For millioner av år siden fant naturen opp blekkspruter som kunne skifte farge etter omgivelsene. Nå har japanske forskere laget sitt eget stoff etter akkurat samme modellen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En blekksprut flyr lydløst i krystallvannet mellom slake bølger og korallbunn. Så utfører den et aldri så lite naturens mirakel, og er søkk borte. I løpet av sekunder har den skiftet farge, og glidd i ett med sjøbunnen der nede. Med en slik kostymeteknikk, er det ikke rart at vitenskapen hermer.
Japanske forskere har nemlig utviklet et stoff som skifter fra å være farget til å bli gjennomsiktig når omgivelsene endrer seg. Overgangen kan for eksempel utløses av forandringer i temperatur, pH-verdi, lys eller konsentrasjon av giftstoffer, forteller vitenskapsbladet Nature.
Og dermed kan man se for seg framtidig vindusglass som blir ugjennomsiktig når mørket faller, eller sensorer som blir røde eller grønne når de kommer i kontakt med gift.
Mestere i naturen
Blekkspruten er mester i kamuflasje og forkledning, og kan etterligne utseende til giftige sjødyr og sjøbunnen under seg. Enkelte arter kan til og med kommunisere ved hjelp av hudfargen. (Det kan jo for så vidt vi også, men ikke helt på samme plan, kanskje.)
Skinnet til blekksprutene har nemlig haugevis av bittesmå pigmentsekker med forskjellige farger i. Hver sekk er festet til en liten muskel, og når den strammes skvises sekken ut og blir ganske diger. Dermed får huden farge.
Når muskelen slapper av blir sekken liten igjen, og hudfargen ser ut til å fordufte. På denne måten kan blekksprutene mikse og matche, og stå pent til enhver korall.
Herme, herme
Teamet på Fuji Xerox i Japan har altså latt seg inspirere av naturen, og har laget sine egne fargesekker av lange molekylkjeder som kalles NIPAM. Sekkene er ikke mer enn 20-200 tusendels millimeter store, og kan fylles opp med fargestoff etter ønske. I tillegg kan molekylene hektes sammen, slik at de blir til en slags myk gelé.
Dermed har man altså en ugjennomsiktig, farget gele, som kan puttes inn mellom glassruter eller fordeles i en væske. Der blir den liggende og lage farge helt til temperaturen stiger over 34 ºC. Da trekker nemlig molekylkjedene seg sammen ganske plutselig, og geleen skrumper inn til en tiendedel av sin opprinnelige størrelse. Dermed blir fargen så godt som borte, og vinduet eller væsken ser klar ut.
Flere alternativer
Den nye geleen blir altså påvirket av varme, men det er fullt mulig å lage molekylsekker som skifter med lys, pH, kjemikalier eller elektrisitet, mener forskerne. De er ikke i tvil om at nye, smarte vinduer og sensorutstyr med blekksprutteknologi snart vil være i produksjon.
Hvor lang tid det tar før det amerikanske forsvaret slår kloa i patentet er ikke godt å si, men man kan antageligvis måle den i nanosekunder.
