Salg av nye fossilbiler skal utfases innen 2025 for å fremme salg av el-biler. Det gjør mange glade og fyller andre med sinne og oppgitthet. For det handler ikke bare om et valg mellom elektrisitet og bensin, men en vesentlig del av hvordan vi skal prioritere, lage og lagre energi i nær framtid. I tillegg er bilen for noen en del av deres identitet og uttrykk. Et stil- og statussymbol som ikke lar seg endre i en håndvending.

El-bilenes utvikling er uløselig knyttet til batterier, som er den beste måten vi vet om for øyeblikket for å lagre elektrisk energi. For å muliggjøre den utviklingen og utbyggingen vi trenger innen miljøvennlig teknologi er vi avhengige av at batteriene får et løft.

Kraftproduksjon med solceller er allerede billigere i drift mange steder enn fossilt brensel, og kostnadene kommer antakelig til å synke mye mer, til det blir åpenbart at fossilt brensel er både økonomisk og økologisk ugunstig. Men el-kraften trenger lagringsplass. Det vil si batterier. For bil-parken vil det si el-biler.

Forsker intenst for å forbedre ladetid og kapasitet

El-biler er basert på en eksisterende teknologi som ikke er spesielt ny. Det nye er at batteriene er blitt såpass gode at bilene får en noenlunde akseptabel rekkevidde. Likevel er et av de største problemene til batterier, og et argument som gjerne blir brukt til fordel for fossilbiler, at batteriene ikke på langt nær kan holde på like mye energi som bensin, sett i forhold til størrelsen og vekten av batteriet og bensinen. Sett sammen med at det tar mye lengre tid å lade et bilbatteri enn å fylle en bensintank, gjør det el-biler en del mer upraktiske for lengre kjøreturer enn bensinbiler. Men for det aller meste av privat kjøring er rekkevidden mer enn bra nok.

Vi forsker ganske intenst på å forbedre ladetid og kapasitet. Blant annet er det kommet idéer om hvordan batterikapasiteten kan dobles. Vi har også forsøkt andre typer kjemi i batteriene, blant annet faststoff-batterier som ikke har noe flytende stoffer, noe som gjør dem mye sikrere for branner og i tillegg gjør det mulig å lage bittesmå batterier i mikrometerstørrelser – ikke så viktig for biler, men potensielt svært nyttig for implantater, sendere og andre ting som tjener på å være små.

I det hele tatt gir utviklingen til batterier oss nye og bedre muligheter til mobilitet og teknologisk forbedring. Smarttelefonenes oppsving de siste par tiår er kanskje det mest iøyenfallende eksemplet.

Når det gjelder biler har el-bilen mange fordeler foruten de miljømessige: de er stillegående, har voldsom akselerasjon, trenger sjelden service og har en motor som går sjelden i stykker. Så kan de styles slik vi ønsker. Tesla har vist med sine luksusbiler at el-biler fint kan fungere som statussymboler. Det eneste vi egentlig trenger å ofre av imaget til fossilbiler er motorbrølet. For noen er det viktig, for de fleste vil jeg påstå at det er bare en fordel å slippe det.

Vi trenger investeringer, støtte og bruk

El-bilene er blitt noe av en kampsak både for tilhengere og motstandere – tilhengere som mener dette er en god og miljøvennlig teknologi som blir stadig mer praktisk, og motstandere som mener at el-biler blir gitt urettferdige fordeler og ikke er så miljøvennlige likevel. Begge sider har gyldige argumenter. Atter andre tar et skritt tilbake for å se ting i sammenheng og forsøke gjøre en kritisk og upartisk analyse – disse analysene kommer ofte ut i el-bilenes og batterienes favør.

Men som sagt, for at dørene virkelig skal åpnes for fullt for batteridrevne kjøretøy trenger vi å forbedre batterier og hvordan de brukes. Da trengs det investeringer, støtte og bruk.

En teknologi vil komme for alvor først når det finnes et betydelig marked som kan gi forskning og utvikling skikkelig fart. Det markedet kan vi hjelpe gjennom incentiver som avgiftsfrihet og framkommelighet.

Disse incentivene kan virke urettferdige overfor folk som er avhengige av bensinbilenes foreløpig overlegne rekkevidde, men de er avgjørende for å skape markedet som trengs for å modne teknologien.