8. mars settes arbeidet for likestilling på dagsorden, og vi ønsker å bruke denne dagen til å sette fokus på et av de mest tradisjonsrike kvinneyrkene på en måte som også inkluderer og løfter fram helsesektorens behov for mannlige sykepleiere og menns muligheter i yrket. 

Synet på sykepleie som et kvinnefag ser nemlig ut til å leve i «beste» velgående hos dagens politikere, som tilsynelatende tar det som en selvfølge at kvinner alene skal redde velferdsstatens helse- og omsorgstjenester.

Derfor er over 90 prosent av sykepleierne kvinner. Derfor tjener de 70-80 prosent av hva menn med tilsvarende utdanning og ansvar i privat sektor gjør. Derfor jobber cirka 50 prosent i deltidsstillinger. Derfor er cirka 30 prosent uten formell kompetanse innenfor den kommunale omsorgen.

Sykepleierutdanningen rekrutterer så og si kun fra den kvinnelige delen av ungdomskullene som hvert år skal gjøre sitt utdanningsvalg.  Dette kan verken utdanningen eller de politiske beslutningstagerne være fornøyd med, så spørsmålet er hvordan vi sammen kan få menn til å velge sykepleie?

Ikke et alternativ

Dagens unge kvinner erobrer i stadig større grad yrker som tidligere var dominert av menn, som juss, psykologi og medisin, uten at menn i tilsvarende grad erobrer de tradisjonelle kvinnedomenene. På denne måten mister ikke bare sykepleieyrket mange av de mest ambisiøse kvinnelige søkerne til yrker med høyere prestisje, de taper også hele kull med unge mannlige søkere som ikke ser yrket som et alternativ. På denne måten opprettholdes både den skjeve kjønnsbalansen og forestillingen om at sykepleieyrket er «naturbestemt» for kvinner.

Å jobbe for å skape et nytt og mer «mannevennlig» bilde av sykepleie som fag og utdanning er ett av flere nødvendige grep for å rekruttere menn til et moderne helsevesen, hvor det til tross for stor teknologisk og medisinsk utvikling fremdeles er slik at mannlige sykepleiere blir tatt for å være leger.

Stort behov for arbeidskraft

Med fare for å gjenta til det kjedsommelige; det er beregnet at Norge vil ha en manko på 30.000 sykepleier om 10-15 år. Fortsetter trenden med at det «bare» er jenter som blir sykepleiere, vil det si at 40 prosent av jentekullene fra videregående skole i framtiden må velge en omsorgsutdanning. Da er det helt avgjørende at vi innser hvilke helse- og utdanningspolitiske utfordringer vi står ovenfor.

Der Forsvaret i dag, på grunn av politisk vilje til endring, kan velge de aller beste guttene og jentene til sine utdanningsløp, står sykepleierutdanningen uten effektive strategier for å kunne rekruttere fra hele årskull av potensielle sykepleierstudenter.

Modernisering

En modernisering av offentlig sektor må ha som mål å speile det som er skjedd i arbeidslivet og mellom kjønnene de siste 40 år. Det er i dag nær sagt blitt en selvfølge at unge menn og kvinner deler likt i sin omsorg for hjem og barn. Hva skal da til for at et økt antall menn skal velge å utdanne seg til sykepleiere?

1) De må tilbys en lønn som tilsvarer den lønn som tilbys menn med tilsvarende utdanningslengde innenfor det private.

2) De må tilbys fulle stillinger, ikke stillingsbrøker de hverken kan leve av eller forsørge noen med.

3) Kompetansen må systematisk heves; ikke minst blant ledere og de som ikke har formell kompetanse (30 prosent i kommunale sektor).

Når disse tiltakene har begynt å virke, er vi overbeviste om at et økt antall menn vil utdanne seg som sykepleier.     

Nye fortellinger om sykepleie

Bildet av sykepleie som kvinnearbeid finnes både i samfunnet og populærkulturen, men også utdanningen er preget av å være formet av kvinner – for kvinner. Dette kommer blant annet til utrykk i pensumslitteraturen, som er kritisert for å formidle forenklede og feminint kjønnede beskrivelser av sykepleie og omsorg.  Så lenge det er slik, finner ikke de mannlige sykepleiestudentene fortellinger om sykepleie de kan identifisere seg med.

Vi mener det er avgjørende at sykepleierutdanningen på alvor begynner å inkludere menns erfaringer i pensumslitteraturen og utdanningsprogrammet. Det innebærer blant annet at vi trenger modernisert pensumslitteratur, flere menn som jobber i sykepleierutdanningen og mannlige sykepleiere som veileder studentene i praksis.

Dette er en utfordring som vi i utdanningen er villige til å ta, så er spørsmålet om det er politisk vilje til å bruke de nødvendige økonomiske ressursene som skal til for å få sykepleie til å bli et reelt valg – også for menn.