Skabb gjør at vi klør og får utslett blant annet mellom fingrene, rundt håndledd og bak knær.

Flere og flere får skabb – og det er ikke alltid så lett å bli kvitt

Siden 70-tallet har det vært få tilfeller skabb i Norge. Men de siste to årene har noe endret seg.

Alle kan få skabb. Men som regel er det unge folk mellom 15 og 29 år som får det.

− Et barn på seks måneder og en eldre dame på 90 år, kan også få det, sier Helge Danielsen, spesialist i hudsykdommer.

Han er også medlem av Folkehelseinstituttets gruppe for arbeid mot skabb.

Midt oppi koronapandemien, er vi nemlig inne i en skabbepidemi. Den har vart i rundt to år allerede.

Hvordan skal vi få bukt med den?

I siste nummer av Tidsskriftet for den norske legeforeningen er skabb hovedtema. Legene er bekymret.

Flere og flere bli smittet og behandlingen virker ikke alltid like godt. Er det fordi skabben er blitt mer motstandsdyktig, eller fordi de smittede ganske enkelt ikke utfører behandlingen skikkelig?

Ikke veldig smittsomt

Skabb smitter via tett hudkontakt over tid. Det betyr at du må være inntil en annen person, hud mot hud, i 10 til 15 minutter.

− Jeg har håndhilst på sikkert mange hundre pasienter med skabb, uten å få det, sier Danielsen.

Mange blir smittet ved seksuell kontakt.

− Det er særlig under dynen man får den, sier Danielsen.

Skabbmidden beveger seg nemlig mye mer når det blir varmt, som under dyna. Da er den mer aktiv og smitter lettere fra et menneske til et annet.

I sjeldne tilfeller skjer smitte via sengeklær, klær og håndklær.

Allergisk reaksjon i huden

Skabb klør. Ofte voldsomt, ifølge Danielsen.

Men det trenger ikke begynne å klø før etter tre til seks uker. Du kan altså ha skabb ganske lenge uten at du merke det.

− Da kan du fortsatt smitte andre, påpeker Danielsen.

Selve kløen kommer av at du får en allergisk reaksjon som også gir deg utslett over store deler av kroppen. Mange klorer seg spesielt opp på hender, i albue- og kneledd og i skrittet.

Kløen er verst om natten fordi det blir varmt under dyna.

Den lille, gravende skabbmidden

Skabbmidd er et bitte lite dyr som graver ganger i det øverste laget i huden vår og gir intens kløe.

Midden lever, formerer seg og dør på huden. Det er selve midden, avføringen og eggene som gjør at vi klør.

Skabbmidden er 0,3 til 0,5 millimeter lang.

Det er hunnmidden som graver gangene i huden. Her legger den egg som klekkes som larver etter tre til fire døgn. Men en person har sjelden mer enn 5-15 hunnmidd på kroppen, ifølge Folkehelseinstituttet.

Slik ser skabbmidd (Sarcoptes scabiei) ut under et mikroskop.

Dyre medisiner

Behandlingen mot skabb består vanligvis av en krem med virkestoffet permitrin eller benzylbenzoat som er et mer flytende middel. Det smøres på hele kroppen, fra hårfestet i pannen og ned.

I tillegg finnes det tabletter med virkestoffet ivermectin. Tidligere denne uken godkjente Statens Legemiddelverk denne medisinen på blå resept, melder Dagens medisin. Det betyr at du kan få refusjon på tablettene etter søknad fra legen.

Til nå har behandlingen nemlig vært veldig dyr.

− Både kremen og middelet koster 400 til 500 kroner per tube, uten resept.

− Folk har brukt veldig mye penger, sier han.

Retningslinjene er at man først skal behandle lokalt, med krem eller middel. Dersom dette ikke funker, behandler man videre med tabletter.

Det hender pasienter må kombinere både krem og tabletter, hvis de ikke funker hver for seg.

Nødvendig med to behandlinger

Danielsen presiserer at det er viktig å gjøre lokalbehandling med permetrin eller benzylbensoat to ganger, med en ukes mellomrom. Dette står ikke i felleskatalogen, men det burde det, ifølge Danielsen.

Folkehelseinstituttet har nylig revidert smitteveilederen for skabb.

− Det har vært visse holdepunkt for at kremen med virkestoffet permetrin kan ha litt dårligere effekt enn før. Derfor har vi endret behandlingsopplegget. Nå vil vi anbefale å forlenge tiden kremen skal være på huden. Og benzylbenzoat er nå likestilt med permitrin som det første man bør prøve, forteller han.

Danielsen mener det er et problem at lokalbehandlingen er så dyr, og at man må betale fullt selv.

− Når du går på apoteket og ser at krem og middel koster 450 kroner, er det lett å tenke at det holder med én tube. Men det gjør det ikke. For å få god nok behandling må du ha nok til å dekke hele huden, og gjenta behandlingen etter en uke, sier han.

Skamfullt med skabb

I gamle dager var skabb knyttet til urenslighet og fattigdom.

− Dette ser vi ikke nå lenger, men det er likevel noe skamfullt med det å ha skabb, som nok har sin bakgrunn i dette, sier Danielsen.

Den siste tiden har det imidlertid vært mye åpenhet i media om skabb, noe som kan bidra til å fjerne stigmaet, mener han.

I dag finnes den mest blant unge voksne som er nære hverandre, med tett kontakt.

Skabb kan også overføres til barn, men dette skjer sjelden i barnehagen. Der får ikke midden nok tid til å smitte fra barn til barn eller fra barn til voksen.

− Men vi ser at barn som deler bosted, ofte kan ta med seg skabb fra et hjem til et annet, sier Danielsen.

Den norske skabben

I svært sjeldne tilfeller kan midden finnes i store mengder, med flere tusen skabbmidd på huden. Dette kalles skorpeskabb eller norsk skabb (Scabies norwegicus).

Dette sykdomsbildet ble først oppdaget av den norske hudlegen Carl Wilhelm Boeck i 1842.

Dette er en fryktet form for skabb og angriper spesielt mennesker med dårlig immunforsvar.

De som blir smittet, får utslett med skorper over store deler av kroppen.

Den smitter mye lettere enn den vanlige skabben og formerer seg også raskere. De som får skorpeskabb, kan få opptil tusenvis av midd i huden.

Vaske klær på 60 grader

Det er ikke bare huden som må bli fri for skabb. Den må også ut av huset.

Skabbmidden kan nemlig overleve i mange dager uten hudkontakt. De kan sette seg på klær, sengetøy, håndklær og møbler.

− Du må derfor vaske på 60 grader eller legge det i en pose i en uke, fra du starter behandlingen.

Da dør skabbmidden.

− Dersom slike hygienetiltak ikke blir gjennomført riktig, er dette ofte grunnen til at behandlingen svikter. Kanskje blir de ikke riktig informert heller, sier Danielsen.

Du finner mer informasjon om behandling og prosedyrer ved skabb på FHIs nettsider.

Referanse:

Helge Danielsen: Skabbmidd. Tidsskrift for den norske legeforeningen nr. 15, 2020.

Powered by Labrador CMS