Forskning fra Folkehelseinstituttet tyder på at noen barn i visse fylker ikke får diagnosen autisme som de burde hatt. (Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix)
Forskning fra Folkehelseinstituttet tyder på at noen barn i visse fylker ikke får diagnosen autisme som de burde hatt. (Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix)

Autisme er tre ganger så utbredt i Rogaland som i Hedmark

Flere barn får diagnosen autismespekter-forstyrrelse nå enn før. Men det er store forskjeller mellom fylkene.

Publisert

Stadig flere barn har fått diagnosen autismespekter-forstyrrelse som Asperger siden 1990-årene, både i Norge og andre land.

Autismespekter-forstyrrelser har tre kjernesymptomer: Vedvarende svikt i sosial fuksjon, vedvarende svikt i kommunikasjon og gjentakende, innskrenket og ensformig atferd.

Nå viser en ny, norsk studie at andelen har vært stabil eller økt for begge kjønn mellom 2008 og 2016 i alle fylker, unntatt i Telemark. Og det er store fylkesvise forskjeller.

Studien er gjort av åtte forskere, blant andre Camilla Stoltenberg som er direktør i Folkehelseinstituttet. Den er gjengitt i Tidsskriftet den norske legeforening.

Mest i Rogaland, minst i Hedmark

Den totale andelen var på 0,7 prosent. Andelen varierte fra 0,3 prosent til 1 prosent mellom fylkene.

Høyest andel hadde Rogaland med 1 prosent, mens andelen var bare 0,3 prosent i Hedmark.

Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland lå betydelig under landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal og Rogaland lå betydelig over.

Andeler med autismespekterforstyrrelser ved åtte års alder, fordelt på fylke. Vertikal linje er landsgjennomsnitt. Data fra Norsk pasientregister og Folkeregisteret. (Fra Tidsskriftet den norske legeforening).
Andeler med autismespekterforstyrrelser ved åtte års alder, fordelt på fylke. Vertikal linje er landsgjennomsnitt. Data fra Norsk pasientregister og Folkeregisteret. (Fra Tidsskriftet den norske legeforening).

Fire ganger så mange gutter

Ved åtte års alder hadde 1,1 prosent av guttene og 0,3 prosent av jentene fått diagnosen i autismespekter-forstyrrelse.

Det var 4,4 ganger så mange gutter som jenter som var registrert med diagnosen ved fylte åtte år for landet som helhet.

Det er velkjent at autisme forekommer hyppigere hos gutter enn hos jenter. I klinisk praksis er det fire ganger flere gutter enn jenter som får diagnosen. Men i screeninger er det «bare» tre ganger flere gutter enn jenter som fyller kriteriene.

For gutter varierte andelen stort mellom fylker. Fra 2,4 prosent i Troms til 7,2 i Hordaland.

For få som får diagnosen

Hvorfor er det så store forskjeller?

Forskerne mener det er grunn til å tro at en del barn med autisme enten ikke oppdages av helsevesenet, eller får diagnosen sent.

Barna som forskerne undersøkte journalene til, var syv år i median da de fikk diagnosen.

Dette gjelder spesielt jenter.

Ulike helsetjenestetilbud gir størst utslag

En professor ved NTNU bekrefter langt på vei at det kan skyldes variasjoner i helsevesenet.

- Helt generelt er jo geografiske variasjoner i både sykelighet og helsetjenestetilbud noe som forekommer på mange områder verden over, skriver professor i samfunnsmedisin og sykepleie John-Arne Skolbekken.

Noe kan forklares ut fra variasjoner i sykelighet.

- Men ofte er det variasjoner i helsetjenestetilbudet som gir størst utslag, tilføyer han.

Han gjør oppmerksom på at noen av disse variasjonene er publisert i form av et helseatlas, der du kan trykke på ulike kategorier for helse og se forskjeller mellom områder av Norge. Du kan velge om du vil se ulikhetene visualisert på norgeskart eller i tabellform.

Flere i Sverige

Men forskerne utelukker heller ikke at overdiagnostisering kan forekomme. Siden diagnose ofte er påkrevet for å utløse hjelpetiltak i skolen, kan det bidra til å senke terskelen for å gi diagnose.

Mens 0,9 prosent har autismespekter-diagnose ved 12-årsalderen i Norge, er andelen høyere i andre land.

I Sverige har 1,7 prosent diagnosen i aldersgruppen seks til 12 år. I Danmark er andelen 1,5 prosent hos tiåringer, og i USA 1,5 prosent hos åtteåringer.

I tråd med retningslinjer

Forskerne gjennomgikk journalene til 503 barn.

For 95 prosent av barna var diagnosen godt dokumentert i journalen, og utredningene var i stor grad gjennomført i samsvar med helseforetakenes retningslinjer.

Studien er gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Nic Waals Institutt.

Forskerne har brukt pasientdata fra Norsk pasientregister og Mor, far og barn-undersøkelsen. Dette har de så koblet med befolkningsdata fra Folkeregisteret.

Referanse:

P. Surén mf: Diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos barn i Norge. 7. oktober 2019. doi: 10.4045/tidsskr.18.0960