I forskning.nos nye månedlige podcast, Forskningspodden, tar programleder Anne Synnevåg opp det mest relevante og aktuelle stoffet innen forskningen. Valget av tema for første utgave er selvskrevet:

Koronaviruset.

Tre norske eksperter svarer på spørsmål om tiltakene som er satt i verk mot spredning av COVID-19-viruset.

Har vi truffet riktige? Hvorfor har ikke Sveriges helsemyndigheter kommet fram til samme løsning? Og, ikke minst, hva tenker forskerne kommer til å skje i lengden?

Tror ikke spredningen kan stoppes

- Jeg tror ikke at noen i dag tror epidemien kan stoppes, sier Ernst Kristian Rødland, overlege og spesialist i smittsomme sykdommer ved Folkehelseinstituttet.

Her kan du høre første episode av Forskningspodden:

- Hensikten er å begrense den så mye som overhodet mulig.

Meningen er altså å forsinke spredningen så mye at helsevesenet ikke overmannes av alvorlig syke pasienter.

Denne situasjonen er helt ny for alle, og helsemyndighetene forsøker å finne en balanse som hindrer smitte i størst mulig grad, samtidig som tiltakene er gjennomførbare uten for stor skade på samfunnet, sier Rødland

Svaret på om myndighetenes tiltak treffer riktig, får vi ikke før senere. Det gjelder også svaret på hvor lenge tiltakene må vare.

Det går imidlertid an å spekulere.

Vil ikke leve normalt på lang tid

Både Rødland og lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken tror dagens strenge tiltak vil kunne vare i en måned. Etter det vil restriksjonene trolig slippe opp gradvis.

- Men å leve normalt kan vi nok ikke på lang tid, sier Hasle.

Det er mange land som ikke kommer til å få kontroll over situasjonen, og så lenge viruset finnes andre steder i verden er det fare for at det blusser opp igjen her.

- Vi har ikke kontroll på dette viruset før vi har en vaksine, og det er langt fram, sier Hasle.

Han mener vi kunne gjort enda mer for å hindre smitte. Det gjelder alt fra andre regler for isolering av syke til storproduksjon av hjemmelagde munnbind.

Bør vi skille smittede fra familien?

Hasle tror det er stor fare for at helsevesenet blir overmannet, selv med tiltakene for å hindre spredning.

Han mener vi bør begynne å teste alle som har luftveisplager og isolere alle smittede i grupper sammen med andre smittede, ikke i familien, slik vi gjør i dag.

- Erfaring fra Kina viser at de fleste ble smittet av familiemedlemmer, sier Hasle.

Det vil være tryggere om de som er smittet tas ut av familien, og så kan resten av familien sitte i karantene.

Hasle mener også det er en god ide om hver og en av oss setter i gang med å lage våre egne munnbind. Han har selv lagt ut en instruksjonsvideo som viser hvordan det gjøres.

Den kan du se her:

Det finnes dokumentasjon på at hjemmelagde munnbind gir en tredel av beskyttelsen til et profesjonelt munnbind. Det er ikke noen perfekt løsning på problemet, men dersom alle gikk med et hjemmelagd munnbind ville det trolig redusere risikoen for smitte, mener legen.

Det er imidlertid ikke alle enige i.

- Dårlig ide

- Jeg synes det er en dårlig ide, sier forsker Gunnveig Grødeland ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved UiO.

Hun tror munnbind gir oss falsk trygghet. De får oss til å ta oss mer i ansiktet og reduserer ikke risikoen for å bli smittet, sier hun.

Les også

– Så strenge tiltak mot korona er riktig, selv om de mangler forskningsbelegg

Grødeland er heller ikke enig i at vi bør holde smittede borte fra familiene sine.

Det er godt mulig at koronaviruset smitter før du får symptomer og vet at du er syk. Da er risikoen stor for at familien er smittet allerede, selv om du isolerer den smittede etter at symptomene kommer.

- Jeg synes myndighetene har valgt en god linje, sier hun.

Grødeland mener en fare ved å intensivere tiltakene, er at folk ikke lenger vil følge dem.

Men her finnes ingen svar med to streker under. For øyeblikket ikke har nok kunnskap om situasjonen til å vite hvilke tiltak som er best.

Vet ikke om den svenske strategien er bedre

Helsemyndighetene i Sverige har for eksempel tilgang på akkurat samme informasjon som oss, men har kommet til litt andre konklusjoner når det gjelder tiltak for å takle epidemien.

Rødland fra folkehelseinstituttet mener det ikke er gitt at vår strategi er bedre enn den svenske.

- Jeg synes vi skal passe oss litt for å si at det ikke er en god strategi. Det må vi se på i ettertid. Jeg har stor respekt for svenske folkehelsemyndigheter og at vurderingene deres er veloverveide, sier han.

I situasjon som denne, må vi rett og slett handle etter hva vi tror er best, basert på det vi har av informasjon. Og så får ettertida vise hva som var riktig, sier Grødeland.

- Jeg tenker at den nesten måneden kommer til å fortelle mye om hvordan smitten sprer seg. Og det vil gi et veikart for hvordan vi går videre, sier hun.