Om spanskesyke og fugleinfluensa

Var spanskesyken en fugleinfluensa? To ulike forskerteam har rekonstruert spanskesykegenene og selve viruset. Dermed har de avdekket slektskapet mellom sykdommene, og hvordan kunnskapen om den ene kan være med å bekjempe det andre.

Publisert

Det er ikke første gang forskere har forsøkt å kikke spanskesyken i kortene. Fem segmenter av virusets gener ble kartlagt i tidligere undersøkelser.

Siden 1995 har ei gruppe forskere fra Armed Forces Institute of Pathology jobbet med de tre siste. Nå er alle endelig ferdige.

Resultatene viser at spanskesyke-viruset hadde store likhetstrekk med virus som herjer blant fugler i dag.

- Viruset fra 1918 var antageligvis ikke noen kombinasjon av fugle- og menneskevirus, men heller et fuglevirus som selv hadde tilpasset seg mennesket, skriver forskerne i journalen Nature.

Dermed var viruset helt nytt for immunsystemet til menneskene, og dette er nok noe av grunnen til at sykdommen rammet så hardt. Men det mest interessante er nok kanskje at genene til spanskesykeviruset har store fellestrekk med fugleinfluensaviruset H5N1.

Den nye kunnskapen om en av menneskehetens verste fiender kan altså muligens brukes for å bekjempe én som ennå ikke har angrepet.

Vekker spanskesyken til live

Siden genene til spanskesyken har så store likhetstrekk med fugleinfluensa, var forskere fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) interessert i å finne ut hva som gjorde viruset var så dødelig for oss mennesker.

Derfor har de like godt brukt alle de åtte gensekvensene til å gjenskape en levende versjon av viruset fra 1918. Viruset bodde (under strengeste bevoktning) på senteret, mens forskerne prøvde å forstå hvordan det egentlig virker.

Resultatene fra arbeidet publiseres i journalen Science denne uka.

På jakt etter farlige gener

- Vi ville identifisere de spesifikke genene som er ansvarlig for virusets evne til å lage infeksjon, og håpet er å kunne utvikle medisiner som virker mot pandemiske influensavirus, sier Terrence Tumpey fra CDC.

I tillegg til spanskesykeviruset, laget forskerne flere virusvarianter med noen av genene fra 1918-viruset.

Så undersøkte teamet hvordan de ulike typene virket på mus, kyllingfoster og lungeceller fra mennesker. På den måten fant de ut hvilken sammensetning av gener som gjorde spanskesyken spesielt skummel.

Kan bli medisin

Resultatene tydet på at et gen ved navn HA stod bak en stor evne til å lage infeksjon. Det var dette genet som gjorde viruset i stand til å effektivt hekte seg fast i cellene, for så å trykke opp kjappe kopier av seg selv.

Forskerne fant også andre gener som var viktige for kopieringsmekanismen i virusene.

- Kanskje dette kan bli verdifullt i utviklinga av en medisin mot virus, håper forskerne, som likevel påpeker at det trengs mye mer forskning før vi har effektive vaksiner.

Referanser:

J. K. Taubenberger, A. H. Reid, R. M. Lourens, R. Wang, G. Jin & T. G. Fanning, Characterization of the 1918 influenza virus polymerase genes, Nature, Vol 437, 6. oktober 2005.

T.M. Tumpey, H. Zeng, N.J. Cox, J.M. Katz, C.F. Basler, P.V. Aguilar, A. Solorzano, P. Palese, A. Garcia-Sastre, J.K. Taubenberger & D.E. Swayne, Characterization of the Reconstructed 1918 Spanish Influenza Pandemic Virus, Science, vol 310, 7. oktober 2005, p 77-80.