Koronaviruset har rekordraskt spredt seg over store deler av verden. I verden er over 245 000 personer smittet, og 10 150 er døde ifølge VG nett i skrivende stund. Nedstengning av samfunn truer verdensøkonomien.

– Hvorfor har vi ikke allerede en vaksine?

- Dette viruset er helt nytt, derfor måtte forskerne starte helt fra bunnen av, forklarer Paul Kristiansen, assisterende direktør for forskning og utvikling ved CEPI til forskning.no. CEPI står for Coalition for Epidemic Preparedness Innovations.

Å utvikle nye vaksiner mot smittsomme sykdommer er komplisert, dyrt og tar lang tid.

Her forklarer han hvorfor vi kan få en godkjent vaksine mot koronaviruset først om 12-18 måneder, i beste fall.

- Ett til halvannet år er egentlig veldig raskt. Vanligvis tar det åtte til ti år å utvikle vaksiner om man bruker vanlige metoder, sier han.

Norge i lederrollen for internasjonalt samarbeid

CEPI er den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier. Hovedkontoret er i Oslo med 40 ansatte, og to mindre avdelingskontorer i London og Washington.

Nå er koalisjonens hovedfokus å utvikle en vaksine mot koronaviruset, så raskt som mulig. CEPI, hvor Norge har lederrollen, er så å si jordmor for vaksineprosjektet.

Kristiansen og kollegene velger ut de beste vaksine-kandidatene fra hele verden, og følger tett opp prosessene med utviklingen av dem. Dette styres fra lokaler hos Folkehelseinstituttet ved Myrens Verksted ved Akerselva i Oslo.

Kappløp mellom 50 forskningsmiljøer

CEPI tok raskt kontakt med sine vaksineutviklings-partnere da koronautbruddet ble kjent, og så hvilke prosjekter som kunne videreutvikles til en vaksine mot koronaviruset.

I tillegg utlyste de midler for å finne allerede eksisterende vaksiner som kunne bygges ut til også å virke mot den nye koronaviruset.

- Dette er et sunt kappløp mellom om lag 50 forskningsmiljøer i hele verden, forklarer han. Både USA, Australia og Tyskland har kommet langt.

Hittil har CEPI valgt åtte kandidater som kan bli korona-vaksiner, som de samarbeider videre med. I tillegg planlegger de å få med flere.

Viktige kriterier for utvelgelse, er vaksinens teoretiske effekt og sikkerhet.

- Vi vet ennå ikke hvilken av disse vaksinene som vil få best effekt når de blir uttestet, med færrest mulig bivirkninger.

- Derfor skal flere vaksiner testes ut samtidig, forklarer Kristiansen.

Slik skjer testing i fase 1

Det amerikanske bioteknologiselskapet Moderna er den av kandidatene som har kommet lengst. Vaksinen deres har startet uttesting i fase 1.

Også forskningsmiljøer i Australia og Tyskland har kommet langt.

- I fase 1 blir vaksinen testet ut på 40-50 frivillige testpersoner, som regel alltid i det landet hvor vaksinen er utviklet. I dette tilfellet vil det si USA.

Dette er friske, voksne kvinner og menn som ikke er smittet at korona-viruset. Det er strenge etiske krav til samtykke og informasjon.

- Hovedfokus i fase 1 er å forsikre seg om at vaksinen er sikker, i betydningen trygg. At den ikke har alvorlige bivirkninger, forklarer Kristiansen.

Men også effekten av vaksinen blir målt, ved å måle antistoffer i blodet til testpersonene.

Denne fasen tar fra én til to måneder, før resultatene analyseres.

Syntetisk genetisk materiale

Det er flere måter å lage vaksiner på. En måte er å dyrke selve viruset i cellekulturer, for eksempel i egg, før man dreper det med varme, formalin eller stråling.

- Dette er en gammeldags metode, sier Kristiansen.

Med en annen metode etterligner forskerne virusets genetiske materiale – RNA. . Vaksinen koder for et protein som kroppen reagerer på, og danner antistoffer mot.

Slik skjer testing i fase 2

Er testresultatene i fase 1 gode nok, går vaksinen videre til testing i fase 2.

- Da testes vaksinen ut på et større panel med testdeltakere, enten i landet hvor vaksinen produseres, eller i flere andre land.

Immun-responsen på deltakerne analyseres ved å måle mengden antistoffer i blodet. Bivirkninger registreres også.

Hvor stor dose med vaksine som må til for å få kroppen til å produsere antistoffer, testes også.

- Her finner de ut om testdeltakerne kanskje må ha flere doser etter hverandre.

Både fase 1 og 2 gjøres i laboratorier med friske, frivillige deltakere.

Testing i fase 3 skjer i felten

Er resultatene gode nok, oppskaleres uttestingen til fase 3. Da skjer uttesting på en større gruppe mennesker i utsatte områder.

- Dette vil skje i land som har stor smitteutbredelse av korona, forteller Kristiansen.

Det kan være land som Norge, Italia eller lignende. Vanligvis tilbys vaksinen i denne fasen til helsepersonell i områdene.

Også her skal den da bare tilbys friske deltakere.

Gullstandarden er randomiserte, dobbeltblindede forsøk, hvor deltakerne deles tilfeldig inn i to grupper hvor den ene gruppen får vaksinen og den andre får placebo. Hverken forskerne eller deltakerne vet hvem som får hva.

Så teller man opp hvor mange som smittes i hver gruppe. I fase 3 gir man vaksinen til så mange at forskerne får sikkert, vitenskapelig belegg for at den virker.

Fase 3 kan ta flere måneder.

Viktig med konkurranse

I alle disse fasene kan resultatene fra vaksinens uttesting bli så dårlige at man må rykke tilbake til start.

- Det kan være at effekten ikke er god nok, eller at bivirkningene er for store og alvorlige, forklarer Kristiansen.

CEPI forutsetter at ikke alle kandidatene når målet. Derfor gir de godkjenning og støtte til flere prosjekter samtidig.

- Mislykkes én vaksine-kandidat etter uttesting, har vi da allikevel andre som er godt i gang og som kan nå lengre.

Må bli godkjent

Og selv om en eller flere vaksiner viser vellykkede resultater etter fase 3, gjenstår det å få vaksinen godkjent for internasjonal distribusjon.

- Dette handler om å dokumentere nøyaktig hva som er gjort, og få det godkjent av regulatoriske myndigheter, sier Kristiansen.

Som eksempel vil dette i Norge være Statens Legemiddelverk.

CEPI bistår også med å sørge for produksjonskapasitet til vaksinen som kommer først i mål.

- Ledig laboratoriekapasitet til en så enorm produksjon som dette blir, er noe vi jobber med å få på plass allerede nå, forsikrer han.

Målet er at land skal få forsyninger uavhengig av kjøpekraft.

- I dette arbeidet involverer vi Verdens helseorganisasjon, WHO, for å sikre rettferdig tilgang.

Både bioteknologiselskaper og vaksineprodusenter konkurrerer om å utvikle en vaksine, mange av dem i samarbeid med universiteter.

- Gulroten er at de skal lykkes med å lage en trygg og effektiv vaksine, sier Kristiansen.

Rettferdig tilgang

Lykkes CEPI med å bistå i utviklingen av en av de første vaksinene, vil trolig organisasjoner som UNICEF og WHO finansiere produksjonen og sørge for rettferdig fordeling av vaksinen.

- Vi bistår frem til produksjonsstart. Andre må overta selve kostnaden ved produksjonen, sier Kristiansen.

Parallelt med CEPIs bistand til sine vaksine-kandidater som de velger ut, foregår det også utvikling av vaksiner i andre forskningsmiljøer.

Matti Sällberg, professor ved Karolinska Institutet, leder det svenske arbeidet med å få frem en vaksine mot koronaviruset, ifølge forskning.se.

Det foregår også forskning på vaksine i Kina, USA og England. Minst tre legemiddelfirmaer arbeider med saken: Glaxosmithkline, Johnson & Johnson og Sanofi.

Hvem som når målet først, er fortsatt uvisst.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.