Et spedbarn til undersøkelse. Kanskje har stakkaren en infeksjon i brystet? Da må det nok behandles med antibiotika, men den kuren kan prege barnets helse på andre utilsiktede måter, mener finske forskere.(Foto: SpeedKingz/Shutterstock/NTB)
Spedbarn får mer sopp i tarmen etter antibiotikakur
Når bakteriene viker tar sopp opp plassen, viser finsk forskning.
Det blir en ubalanse i barnas tarmflora når de behandles med antibiotika, ifølge ny forskning fra University of Helsinki.
Forskerne har undersøkt 37 tilfeller hvor spedbarn ble syke og behandlet med antibiotika. Det ble gjort prøver av avføringen deres før, under og etter antibiotikabehandlingen.
Bruk av antibiotika i spedbarnsalderen gjør at bakteriene trekker seg tilbake, som gjør at tarmsoppen får mer plass å spre seg på, ifølge forskerne.
Bare 1-2 dager etter antibiotikakuren startet, kunne forskerne se at soppen hadde «tatt over» tarmfloraen.
Dette skaper langvarige effekter som kan lede til varig ubalanse i tarmfloraen, som igjen kan lede til blant annet tarmsykdommer som Chrons sykdom, ifølge forskerne.
Tarmsopp
Det er ikke bare bakterier som lever i tarmene våre. I det komplekse miljøet forskerne iherdig studerer, lever det også sopp.
Forskning på hvordan denne soppen påvirker oss er på mange måter i startgropa, som vi skrev om i 2021.
En forskergruppe mente da at denne soppen kan ha mer å si for helse vår enn vi tidligere antok, og de fant blant annet ut at forskjeller i soppen kunne bidra til at mus reagerte forskjellig på maten de spiste.
«Tidligere forskning har nemlig antydet at samfunnene av bakterier, sopp og andre organismer i tarmfloraen påvirker hverandre, og dermed verten de bor i.», skrev vår journalist da.
Nå antyder den nye forskningen et tydelig forhold mellom bakteriefloraen og soppen i tarmen.
Den mikrobielle floraen i tarmen bestående av bakterier, sopp, virus og andre mikroorganismer, etableres over tid, ifølge Siv Kjølsrud Bøhn ved NMBU.(Foto: Privat)
Mest mangfold hos barn
– Barn som er født vaginalt, får første store dose mikrober med seg fra moren sin på veien ut. Deretter opparbeides det seg et økosystem ved at man lever normalt, sier førsteamanuensis Siv Kjølsrud Bøhn ved NMBU til forskning.no.
Den mikrobielle floraen i tarmen bestående av bakterier, sopp, virus og andre mikroorganismer, etableres over tid, ifølge Bøhn.
– I løpet av de tre første årene har vi fått på plass en stor del av bakteriemangfoldet i slimhinnene. Deretter øker mangfoldet gradvis til vi oppnår et klimaks i voksen alder for deretter å få et lavere mangfold når vi blir gamle, sier hun.
– For sopp ser det ut til at kurven går motsatt, det vil si at mangfoldet av sopp er størst hos spedbarn og eldre, sammenliknet med voksne, ifølge Bøhn.
Annonse
Tar over landskapet
– Hvis de beskyttende bakteriene forsvinner hos voksne, for eksempel som konsekvens av en antibiotika kur, så er det andre «opportunistiske» bakterier som overtar landskapet i tarmslimhinnene, sier Siv Kjølsrud Bøhn.
– Disse bakteriene, som vanligvis er en ufarlig del av vår normale tarmflora, kan skape problemer hvis de får tilgang til nye områder, sier hun.
Hos spedbarn ser det derimot ut til at det er vanligere at ulike sopper tar over det mikrobielle landskapet etter en antibiotikakur.
– Dette er sannsynligvis fordi de ikke har det samme mangfoldet av bakterier som voksne, sier Bøhn.
Må passe på de gode mikrobene
– Dersom man kjører på med antibiotika i tidsvinduet mellom 0 til 3 år, er det sannsynlig at man får et mindre variert økosystem i tarmen og dominans av bakterietyper som ikke er så bra. Dette kan muligens ha en livslang effekt på individet, sier Bøhn.
– Jeg tenker at vi i fremtiden må finne bedre regimer i etterkant av en antibiotikakur, for å legge forholdene til rette for de gode, beskyttende mikrobene, foreslår NMBU-forskeren.
Må ikke bare studere bakteriene
– Funnene i studien vår antyder sterkt at bakteriene i tarmen regulerer soppfloraen og holder den under kontroll. Når bakteriene blir forstyrret av antibiotika, har sopp, og da spesielt Candida soppen, muligheten til å spre seg, sier Rebecka Ventin-Holmberg, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Derfor må forskerne studere mer enn bare bakteriene når man ser på tarmfloraen, sier hun.
Betennelser og overvekt
Annonse
Antibiotikabruk i barndommen kan utløse betennelser i tarmen senere, ifølge de finske forskerne.
Hypotesen er at dette skyldtes ubalansen i tarmen når normalfloraen utsettes for antibiotika og bakteriene dør.
– Antibiotika kan ha negative effekter på både bakterie og sopp-mikrobiomene, som igjen kan gi deg, for eksempel, antibiotika-assosiert diaré, sier Ventin-Holmberg.
– Det er godt dokumentert at mange får en oppblomstring av sopp i slimhinnene etter bruk av antibiotika, sier Bøhn.
– Økosystemet kan være i ubalanse når man ser fremvekst av sopp, sier hun.
Antibiotika er også med på å fremme utviklingen av de såkalte inflammatoriske tarmsykdommene (kanskje best kjent som IBD), som da er enten Chrons eller ulcerøs kolitt.
– Det har også blitt funnet en link mellom bruk av antibiotika og overvekt, opplyser Ventin-Holmberg.
Vanlig blant spedbarn
Mange spedbarn får antibiotika. Ifølge studien gjennomgår over en fjerdedel av barna i Finland en antibiotikakur før de fyller 5.
Siden det i perioden mellom 0 og 3 år etableres et viktig grunnlag for det mikrobielle landskapet i slimhinnene, er det uheldig å bruke antibiotika ukritisk på spedbarn, mener Siv Kjølsrud Bøhn.
I Norge har legene derimot blitt flinkere til å ikke foreskrive en antibiotikakur i fullt så mange tilfeller.
Annonse
Fra 2015 til 2019 falt nemlig bruken av antibiotika på nyfødte barn i Norge i gjennomsnitt med 37 prosent, ifølge NRK.
Det har med andre ord vært gjort en innsats blant norske leger for å få ned bruken av antibiotika der det ikke er livsnødvendig.
