- Mors stress kan forverre astma

Mødre som er stresset, kan gjøre barns astma verre, ifølge studie. Norsk overlege tror stressnivået i familien kan spille en rolle.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Barn og astma

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Akutt astma er hyppigste årsak til sykehusinnleggelse for barn.

Astmna gir overfølsomhet som fører til hoste, tetthet i brystet, tung pust, surkling.

20 prosent av alle barn i Norge har, eller har hatt, astma ved fylte 10 år.

Astmatilfellene øker. Antas å henge sammen med levesett og miljøpåvirkning.

Kilde: Astma- og Allergiforbundet. (Les mer her)

Japanske forskere står bak studien, som er publisert i tidsskriftet BioPsychoSocial Medicine.

De har sett nærmere på forbindelser mellom barns astmastatus og mødres stressnivå, mestring av hendelser og påkjenninger - og hvordan de oppdrar ungene sine.

- Stress hos mor, eller tilfredshet, kan overføres til til barnet.

- Dette kan påvirke astmastatusen via en psyko-fysiologisk vei, ved immunsystemets reaksjoner på allergifremkallende stoffer eller ved en sårbarhet for luftveisinfeksjoner.

Det sier forsker Jun Nagano ved Kyushu University Institute of Health Science i Fukuoka, i et presseskriv fra BioMed Central.

Også undertrykking av egne følelsesmessige uttrykk hos mor assosieres med mer alvorlig astma hos barn i denne studien.

Familiært stress en utløser

Forsker og overlege Egil Bakkeheim ved Barneklinikken på Ullevål universitetssykehus tror ikke at mors stress i seg selv har en direkte sammenheng med forverring av astma hos barn.

- Men barn fødes med ulikt stressnivå, noen høyere enn andre, og det kan trigges gjennom familiære konstellasjoner.

- Et generelt stressnivå i familien kan gjøre barnet stresset, og igjen bidra til å utløse mekanismer i kroppen som forverrer en astmadiagnose, sier Bakkeheim til forskning.no.

Han legger til at det er vanskelig å skille hva som er stress hos mor og i familien, og hva som er stress hos barnet.

- Dette henger tett sammen. De japanske forskerne har ikke sett spesielt på barnets stress, men undersøkt stress og adferd hos mor, og sett på utviklingen i barnas astmadiagnoser, sier Bakkeheim.

Forskjeller mellom yngre og eldre

223 mødre som hadde barn med astmadiagnose i alderen 2-12 år, ble fulgt opp over en periode på ett år.

Betydelig innblanding fra mor på grunn av stor trang til å beskytte barnet ble assosiert med forverret astma hos barn over sju år, ifølge studien.

Hos de yngre barna så forskerne en forbindelse til alvorligere sykdomsstatus hvis mødrene stadig var irriterte og sinte, eller hadde tendens til å holde tilbake følelsene.

Forskerne så derimot ikke at noen spesiell oppdragerstil, eksempelvis autoritær eller ettergivende, hadde noen innvirkning på barnas astma.

Svakheter ved studien

Overlege Egil Bakkeheim har selv utført flere studier på faktorer som kan utløse astma, og har astma og stress som ett av sine forskningsfelt. Han mener den japanske studier har flere begrensninger.

- Den er for så vidt et interessant bidrag i puslespillet om stress og astma, men den har sin svakheter. Den største er nok at 40 prosent at barna i forskernes utvalg fikk sin astmadiagnose før to års alder.

- I Norge har vi i forskning ikke praksis for å sette astmadiagnoser på barn så tidlig. Årsaken er at det vil være mye vanskeligere å skille mellom astma og luftveisinfeksjoner når barna er så små.

Som en styrke ved studien trekker Bakkeheim fram at den ser fremover i tid.

- Det gjør det lettere å konkludere på årsakssammenhenger, mener han.

Biologi og stress

Bakkeheim mener at man må inn på et grunnleggende mekanismenivå i kroppen for å forstå mer om forbindelser mellom astma og stress.

- At det finnes en sammenheng mellom stress og astmasymptomer har vært tydelig lenge, helt tilbake til Hippokrates tid.

I tidligere tider trodde man at astma var en stressykdom. I dag jobber forskere for å øke forståelsen av hvordan astma utvikles ut fra grunnleggende mekanismer og prosesser i kroppen, forteller overlegen.

- At stress inngår her, det tror vi jo. Det finnes biologiske årsaker til astma, og tilstanden kan blant annet forklares med vekselvirkninger mellom stress og for eksempel hormoner, cytokiner og oksidasjonsprosser.

Hormoner på vekstskålen

Når vi stresser, er hormoner som kortison og adrenalin en del av en cocktail av stoffer som settes i sving.

- Slike hormoner kan endre hvordan cellene skiller ut cytokiner, som er med på å styre allergisk utvikling.

- På et tidspunkt bestemmer kroppen seg: er jeg allergisk eller ikke? Dette skjer gjerne før tre år, sier Bakkeheim.

- Økt stress i denne perioden kan gjøre at kroppen går i allergisk retning, det er teorien, og da kan hormoner og cytokiner være tungen på vekstskålen, legger han til.

- Redusere eget stressnivå

Den japanske forskeren Jun Nagano mener mødre med fordel kan stoppe litt opp og bli bevisste på hvor stresset de faktisk er.

- Resultatene av studien antyder at småbarnsmødre kan rådes til å være mer oppmerksomme på å redusere sitt eget stressnivå, framfor å bekymre seg for å gjøre ugunstige ting i oppdragelsen.

- Mødre til litt eldre barn kan være påpasselige med å unngå at de blander seg for mye inn i barnas gjøremål, sier Nagano videre.

Han påpeker også at sistnevnte mødre bør oppmuntres til å bruke tid på seg selv, for på den måten å øke tilfredsheten med tilværelsen.

Referanse:

The parenting attitudes and the stress of mothers predict the asthmatic severity of their children: a prospective study. Jun Nagano, Chikage Kakuta, Chikako Motomura, Hiroshi Odajima, Nobuyuki Sudo, Sankei Nishima og Chiharu Kubo. BioPsychoSocial Medicine (in press).