Parasitten Toxoplasma lurer rotter til å oppsøke katter. Men det virkelig urovekkende er at mikroorganismen også invaderer mennesker. Hva gjør den med hodene våre?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Tanken er mer enn ekkel: En bitte liten parasitt trenger seg inn i kroppen din, invaderer hjernen og får deg til å føle en mystisk dragning mot det livsfarlige.
Dessverre ser det ut til at marerittet er virkelighet for rotter som smittes av Toxoplasma gondii, en svært vanlig parasitt hos både mennesker og andre pattedyr.
Denne encellede inntrengeren formerer seg seksuelt i tarmen til katter, og sprer seg i omgivelsene via pusebæsj. Derfra er veien kort til å smitte dyr som snuser rundt i nabolaget. For eksempel rotter.
Disse dyra fungerer da som mellomverter – et midlertidig oppholdssted hvor parasitten kan leve mens den venter på en ny mulighet til å pare seg.
Selv om T. gondii altså ikke kan reprodusere seg seksuelt i mellomvertene, kan de dele seg og innta muskler og indre organer. De kapsler seg inn i små blærer i vevet, og kan gjemme seg der i årevis.
Et av parasittens yndlingssteder er hjernen. Og der oppe kan den altså begynne å tukle med funksjonene. Hos mennesker har forskere funnet mulige sammenhenger blant annet til selvmord, og hos rotter ser de nå håndfaste tegn på Toxoplasmas inngripen.
Nye resultater tyder på at infeksjonen får hannrotter til å føle en lignende tiltrekning mot lukta av pus som den kjenner i møte med brunstige hunnrotter. Det øker utvilsomt risikoen for at gnageren ender opp som kattemat, akkurat som T. gondii vil.
I rapporten, som er publisert i PLoS One, konkluderer forskerne:
- Toxoplasma påvirker ikke vertens respons på lukt fra rovdyr som ikke er katter, og endrer heller ikke adferden i tester av luktesans, sosiale faktorer, frykt eller angst, noe som taler for spesifikk manipulasjon av behandlinga av kattelukt.
Sjeldent i pattedyr
T. gondiis herjinger i rotter er ikke helt unik. Det finnes lignende historier, hvor for eksempel parasittsopper lager zombier av maur. Men blant pattedyra skjer slike hjernekapringer svært sjeldent.
Toxoplasmaceller med datterceller på inndisa. (Foto: Ke Hu og John Murray)
Takket være blod-hjerne-barrieren, som hindrer mange typer molekyler i å trenge inn i hjernen, er det vanskelig for sykdomsfremkallende skapninger å nå helt inn i kroppens kommandosentral.
Men den bitte lille, halvmåneformede T. gondii er et unntak. Den klarer ikke bare å trenge seg inn i sentralnervesystemet, men ser også ut til å trives nettopp der. Det er kanskje ikke tilfeldig.
Det har vært kjent for forskerne at rotter infisert med parasitten viser mindre frykt for katter. Det var dette fenomenet forskere ved Stanford University og Nanyang Technology University ville undersøke nærmere.
Likte kattetiss
Patrick House og kollegaene utsatte både friske og Toxoplasma-infiserte hannrotter for lukten av tiss fra rødgauper – et nordamerikansk kattedyr. Gnagerne fikk også kjenne duften av ei hunnrotte i brunst. Så sjekket forskerne hvordan rottehjernene reagerte på de to odørene.
I de friske rottene satte kattetisset i gang en instinktiv reaksjon i hjernens fryktkretser. Damelukten på sin side, fyrte opp et tiltrekningssenter. I de infiserte dyra var resultatet imidlertid et helt annet.
Når disse rottene ble konfrontert med lukta av katt, var skrekkresponsen fortsatt til stede. Men kattetisset vekket også en tiltrekningsreaksjon like effektivt som duften av dame.
Annonse
Sporene i hjernen tydet altså på at parasitten fikk gnageren til å søke mot katter, noe som stemte godt med observasjonene fra laboratoriet. I motsetning til friske rotter, som flyktet fra puselukta, virket de infiserte dyra interesserte.
- Vi ser aktivitet i nervebanen som vanligvis kontrollerer hvordan hannrotter reagerer på hunnrotter, så det er mulig at adferden vi ser i respons på katteurin er oppførsel som ved seksuell attraksjon. Men vi vet ikke dette, sier House i en pressemelding.
Schizofreni
Så langt er historien bare litt mildt grøssfremkallende. Men det blir verre. Toxoplasma-infeksjon – toksoplasmose – er nemlig også svært vanlig hos mennesker. På verdensbasis er antageligvis rundt 30 prosent av befolkningen infisert.
Men invasjonen gir få symptomer hos friske mennesker. De aller fleste vil ikke merke at T. gondii har spredd seg i kroppen og forskanset seg i vev og organer. Forskerne bak den nye undersøkelsen utelukker imidlertid ikke at parasitten kan endre oppførselen også hos sine menneskelige verter.
Forskere arbeider md nye typer antidepressiva. (Foto: iStockphoto)
- Det er gjort et par dusin studier i de siste åra som viser at hvis du lider av schizofreni så er det mer sannsynlig at du har Toxoplasma. Studiene har ikke vist årsak og virkning, men det er mulig, sier House.
Bilulykker og selvmord
Tidligere undersøkelser har også antydet at toksoplasmose kan være forbundet med andre endringer av adferden, forteller Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet.
- Forskere har for eksempel sett på bilulykker og funnet ut at de som har vært utsatt for trafikkuhell har større sannsynlighet enn gjennomsnittet for å ha vært infisert med Toxoplasma, sier hun til forskning.no.
Andre studier har konkludert med at toksoplasmose ser ut til å sakke reaksjonsevnen til de infiserte. Det kan kanskje forklare en sammenheng med ulykker. Den tsjekkiske forskeren Jaroslav Flegr mener at så mange som en million mennesker kan dø i trafikken hvert år, som følge av toksoplasmose.
Det er også gjort flere undersøkelser som antyder at det finnes en sammenheng mellom toksoplasmose og selvmord.
Annonse
Vanskelig diagnose
Det er imidlertid vanskelig å dra sikre konklusjoner ut fra undersøkelsene som hittil er gjort på mennesker. Det kan for eksempel finnes underliggende faktorer som øker risikoen både for parasittinfeksjon og trafikkdød eller selvmord.
Vi vet også lite om hva slags mekanismer T. gondii eventuelt bruker for å manipulere hjernene våre. Tidligere rotteforsøk har pekt mot at parasitten ser ut til å samle seg spesielt i hjernedelen amygdala, som styrer ulike følelser.
- Men man kan ikke gjøre eksperimenter med mennesker slik som med rotter, sier Davidson fra Veterinærinstituttet.
- Diagnosen er også bare basert på serologi – altså målinger av antistoffer mot parasitten. En positiv prøve betyr at man har vært infisert på ett eller annet tidspunkt. Men vi vet ikke om parasitten fremdeles lever i kroppen.
Davidson jobber selv med blant annet toksoplasmose hos dyr. Rundt 40 prosent av sauene i Norge er infisert av T. gondii, som kan forårsake spontanabort hos drektige søyer .
- Den sikreste måten å finne ut om dyra hadde levende parasitter er faktisk å male opp kjøttet og gi det til katter. Men det vil vi jo gjøre minst mulig.
Kan være alvorlig
Det er godt kjent at toksoplasmose kan gi alvorlige skader hos barn, dersom mora blir infisert under svangerskapet. Derfor får toksoplasmosenegative gravide råd om å holde seg unna rått kjøtt og upasteurisert melk, som er de største smittekildene for mennesker.
Men ellers er det lite fokus på parasitten T. gondii. I 2002 konkluderte Flegr og hans kollegaer med at toksoplasmose kan være et alvorlig og svært undervurdert problem både økonomisk og helsemessig. Burde vi være mer engstelige?
- Ja, det er jo det store spørsmålet, sier Davidson.
- Det som er litt skummelt, er at vi ikke vet om den parasitten kan påvirke adferden vår. Kanskje bør vi ta den litt mer alvorlig. Men her i landet er sannsynligheten for smitte lav. Vi har tradisjon for å steike kjøttet godt og bruke pasteurisert melk, og vanlig håndhygiene er normalt nok til å forhindre smitte fra katter.
Annonse
- Det kan sikkert være lurt å gjennomsteike kjøttet, men jeg må innrømme at jeg liker mitt rosa. Den risikoen tar jeg.
