Flåtten graver seg ned i vissent gress, blader og barnåler for å overleve vinteren. (Foto: Steven Ellingson, Shutterstock, NTB scanpix)
Slik kan flåttbitt gi deg kjøttallergi
Det ser ut til at et flåttbitt for noen kan bety slutten på å spise koteletter og biff for alltid. Men hvordan kan dette henge sammen?
De seneste årene har forskere avdekket av flåttbitt kan gi livslang kjøttallergi.
Ifølge svenske forskere, som har gjort en studie på dette, er det oppdaget stadig flere tilfeller av nettopp denne allergien i Sverige de siste årene, ifølge Astma- og allergiforbundet.
Her har vi spurt noen eksperter hvordan flåttbitt og kjøttallergi kan kobles sammen.
Nylig oppdaget form for allergi
– Ett bitt er antakelig alt som skal til for å utvikle slik kjøttallergi.
Det sier allergiforsker Allan Linneberg. Han er klinisk professor ved Københavns Universitet og Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed og Rigshospitalet.
Har du først fått kjøttallergi, må du holde deg unna storfe, lam, vilt og svinekjøtt resten av livet hvis du vil unngå potensielt voldsomme allergiske reaksjoner.
Reaksjonene kan være mageproblemer, utslett over hele kroppen og i verste fall allergisk sjokk med livstruende lavt blodtrykk.
forskning.no skrev i 2010 en artikkel om kjøttallergi, som tydet på at det da var svært få som var plaget av dette her i landet. Det er uvisst om tallet har steget.
Kjøttallergi ble først oppdaget for omtrent fem år siden, og de siste årene har flere studier koblet allergien sammen med flåttbitt.
Flåttens bedøvelse setter gang i allergien
Allergien kickstartes antagelig når flåtten borer munnen og hodet sitt ned under huden din for å suge blod.
I samme prosess sprøyter den inn litt væske under huden for å bedøve og for å undertrykke immunforsvaret.
– Den lager et hull i overhuden – den bruker enzymer til å løse den opp og så lager den et hulrom i huden som blodet samles i, og som den kan spise fra, beskriver flåttforsker og førsteamanuensis ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet, Per Moestrup Jensen.
I bedøvelsesvæsken finnes sannsynligvis også et lite sukkermolekyl ved navn a-Gal, som aktiverer immunforsvaret og kan sette i gang kjøttallergien.
Dette molekylet er ufarlig for kroppen, men immunforsvaret oppfatter det antakelig som en fiende og danner antistoffer mot det.
Antistoffene gjør at neste gang immunforsvaret oppdager a-Gal, vil det sette i gang en allergisk reaksjon i hele kroppen.
Det kan for eksempel være når du setter tennene i en stor, saftig biff.
a-Gal finnes nemlig også i storfekjøtt, lammekjøtt, hjortekjøtt og svinekjøtt.
Hvorfor får vi ikke allergi fra a-Gal i kjøtt?
Selv om du altså får massevis av a-Gal inn i kroppen via kjøttet, kan du ikke få kjøttallergi av å spise kjøtt.
Det er antakelig fordi du får det i deg i store mengder i løpet av måltidet og at det kommer inn i fordøyelsessystemet, som gjør at immunforsvaret ikke reagerer.
– Men når du får det sprøytet inn gjennom huden i veldig små doser, så vil immunforsvaret oppfatte molekylet annerledes. Forsvaret aktiveres og da har skaden kanskje skjedd, sier Allan Linneberg.
Per Moestrup Jensen har påvist at flåttens magesekk inneholder rester av blod fra de dyrene den har sugd blod fra.
Derfor kan a-Gal-molekylene kanskje stamme fra det dyret som var blodsugerens tidligere vert.
– Vi kan ikke utelukke at det kan skje en overføring av molekyler fra vert til vert. Det å få molekyler som er beslektet med kjøtt, rett inn i blodet, vil med stor sannsynlighet kunne starte en reaksjon i immunforsvaret vårt, sier han.
Han undrer seg imidlertid over hvordan innholdet fra flåttens magesekk ender opp i spyttkjertlene dens og dermed i den nye verten.
– Det krever at de kaster opp. Det er det en enkelt studie som viser at de kan, men dokumentasjonen for det er ganske svak, understreker han.
Oppdagelsen av kjøttallergi startet som en detektivhistorie
Både kjøttallergi i seg selv og flåttenes rolle i utviklingen av den ble oppdaget ved en tilfeldighet, forteller Linneberg.
Amerikanske leger på et kreftsykehus stusset i begynnelsen av 2000-tallet over at noen av pasientene deres reagerte allergisk overfor en bestemt type medisiner som var utviklet med komponenter fra mus.
De fant ut at pasientene var allergiske overfor a-Gal, som finnes i mus og dermed i denne kreftmedisinen.
De syntes det var rart at en del pasienter reagerte allergisk første gang de fikk medisinen.
En allergisk reaksjon starter nemlig først hvis immunforsvaret har møtt det allergifremkallende stoffet tidligere og dannet antistoffer mot det.
Så hvordan hadde immunforsvaret hos de kreftsyke dannet antistoffer mot a-Gal når det var første gang de fikk medisinen?
– Det er jo litt av en detektivhistorie, dette her, sier Linneberg.
Kjøttallergi kobles til flåttbitt
En gruppe forskere fra University of Virginia fant siden ut at det var geografisk betinget hvilke pasienter som var allergiske mot a-Gal.
I bestemte geografiske områder var det både en høy forekomst av en spesiell flåttart og av en mystisk kjøttallergi.
Forskerne intervjuet 24 pasienter som alle hadde antistoffer mot a-Gal.
Samtlige pasienter hadde opplevd symptomer på allergisk sjokk med høy puls og pusteproblemer etter at de hadde spist kjøtt.
Flere av kreftpasientene hadde opplevd lignende reaksjoner. Dermed ble a-Gal og kjøttallergi koblet sammen.
I 2013 klarte svenske forskere fra Karolinska Instituttet å koble flått og kjøttallergi enda tettere sammen.
De påviste nemlig at a-Gal-molekylet finnes i flåttens mage.
Samtidig undersøkte de 50 pasienter med kjøttallergi. Alle hadde vært vert for en flått før allergien startet.
De svenske forskerne mener det er sannsynlig at stadig flere vil risikere å utvikle allergi mot rødt kjøtt på grunn av flåttbitt. Dette fordi flåtten i Sverige øker i utbredelse som følge av stadig flere stammer med rådyr og gnagere som er vertskap for flåtten.
Og det er så langt forskningen for øyeblikket har kommet i avsløringen av rollen de små blodsugerne spiller i utviklingen av kjøttallergi.
Referanser:
S.P Commins mfl: Delayed anaphylaxis, angioedema, or urticaria after consumption of red meat in patients with IgE antibodies specific for galactose-alpha-1,3-galactose. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 2009. Sammendrag.
M. Starkhammar og M. Van Hage: Fästingbett kan leda till utveckling av köttallergi. Allergi i praxis, 2013.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
