Bacon blir omtalt som like farlig som røyking. Men stemmer egentlig det?

Er rødt kjøtt virkelig så farlig?

WHOs erklæring om kreftfarene ved rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt blir kritisert for å være forvirrende og dårlig formidling av forskning.

27.10 2015 13:00

Nylig gikk Verdens helseorganisasjon ut med en rapport som setter diverse typer kjøtt på listen over produkter som har tilfredsstillende bevis for tilknytning til kreft.

Blant annet blir matvarer som skinke, pølser og bacon sammenstilt med tobakk og asbest. 

Nå får WHO kritikk for dårlig og forvirrende formidling av risikoen ved å spise rødt og bearbeidet kjøtt. 

Kategoriserer etter bevisstyrke, ikke risikonivå

Vitenskapsjournalist Ed Yong kritiserer organisasjonen i en kronikk i The Atlantic. Han mener organisasjonen International Agency of Research into Cancer (IARC), som ligger under WHO, har lagt fram rapporten på en slik måte at misforståelser nærmest er uunngåelig. Yong fritar heller ikke media for skyld i å presentere informasjonen galt.

I utgangspunktet bruker IARC ulike kategorier når de skal klassifisere hva som er kreftfremkallende og ikke. Gruppe 1 er forbehold de produktene hvor kreftfaren er påvist gjennom forskning – deriblant tobakk og nå også bearbeidet kjøtt. Gruppe 2a sier noe om sannsynligvis kreftfremkallende produkter, og her inngår rødt kjøtt.

Gruppe 2b gjelder produkter som muligens er kreftfremkallende. Til slutt er gruppe 3 forbeholdt produkter som de ikke kan si noe sikkert om fordi det ikke finnes nok kunnskap.

Men disse gruppene sier ingenting om hvor høy kreftrisikoen er ved disse produktene, bare hvor sikre bevis som finnes for at produktene faktisk er kreftfremkallende. Altså kan et produkt som tredobler sjansen for kreft sammenstilles med et produkt som øker risikoen minimalt fordi forskning viser at begge produktene kan forårsake kreft.

- Disse kategoriene skal ikke vise hvor farlig noe er, bare hvor sikre vi er på at noe er farlig, skriver Yong i kronikken sin.


Her kan du se hvor sikre WHO nå er på at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er kreftfarlig.

Så sikkert er det

I et blogginnlegg forklarer organisasjonen Cancer Research UK hva dette betyr i praksis. En av organisasjonens eksperter brukte følgende analogi da en lignende rapport ble lagt fram om dieselutslipp:

- Bare tenk på bananskall. De kan absolutt forårsake uhell. Men i praksis skjer ikke dette særlig ofte. Og de skadene du får fra å skli på et bananskall er ikke like ille som for eksempel å bli utsatt for en bilulykke, forklarte professor David Phillips.  

Videre viser organisasjonen til tall fra britiske forskere som anslår at inntak av for mye rødt kjøtt og behandlet kjøtt forårsaker omtrent 8800 tilfeller av kreft årlig. Til sammenligning forårsakes 64 500 tilfeller av røyking årlig.

Likevel faller begge produktene innenfor den samme gruppen av kreftfremkallende produkter.  


Her kan du se forskjellen på risikoen for kreft forårsaket av bearbeidet rødt kjøtt og røyking. Tallene er hentet fra britisk forskning.

Ikke ufarlig

Når alt dette er sagt, betyr det likevel ikke at du kan hive innpå med bacon og pølser helt uten problemer.

forskning.no har tidligere skrevet om hva det er som er skadelig med rødt kjøtt. Det er påvist klare sammenhenger mellom inntak av visste typer kjøtt og kreft i endetarm og tykktarm. Bacon, skinke, salami og det meste av kjøttdeig faller innenfor denne gruppen. Og selv om andre forskere har dratt disse sammenhengene i tvil, er de likevel enige i Helsedirektoratets anbefalinger. 

Anbefalt ukentlig inntak av rødt kjøtt i Norge er satt til 500 gram i uken. Det inkluderer både rent rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt. 

I tillegg har det kommet fram at det er mye tarmkreft i Norge sammenlignet med andre land. Noen forskere mener nettopp kan skyldes livsstilen vår.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.