- Nyfødte med gulsott får mer effektiv lysbehandling når sidene kles med hvitt laken. Da blir lyset reflektert, forklarer Khalaf Mreihil. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
Gulsott hos nyfødte kan behandles raskere
Nyfødte med gulsott kan få hjerneskade hvis de ikke behandles i tide. Lysterapien de får kan gjøres mer effektiv, viser ny forskning.
Nyfødte barn har mange flere røde blodlegemer enn eldre barn. Overskuddet må brytes ned etter fødselen. Da dannes det gule fargestoffet bilirubin, som farger urinen gul. Men hos mange nyfødte er leveren for umoden til å omdanne dette stoffet slik at kan skilles ut i barnets urin. Da oppstår gulsott.
Dette er farlig fordi fargestoffet er fettløselig, og dermed kan det krysse blod-hjernebarrieren.
Kommer stoffet inn i hjernen, kan barnet få varige nevrologiske skader som kan påvirke koordinasjonen til barnet. I verste fall kan det bli psykisk utviklingshemmet eller dø.
Når barnet blir behandlet med lysterapi, omdannes stoffet til et vannløselig stoff som er ufarlig fordi det dermed kan skylles ut i barnets urinog galle. Lyset virker gjennom huden og får i gang denne omdanningen i barnets blodårer.
Derfor er det viktig å finne dem som bør ha behandling så fort som mulig.
Mange barn har høyt bilirubinnivå uten at det gjør noe. Hvor skadelig det er, avhenger av barnets alder, kroppsvekt og om det var født lenge før termin (prematurt). Her følger sykehusene visse retningslinjer.
Kilde: Britt Nakstad og Khalaf Mreihil ved Akershus Universitetssykehus.
Mange nybakte foreldre opplever at de nyfødte nurkene deres blir lagt i en seng i timevis for å få lysbehandling mot gulsott. Nå viser forskning at mange babyer kan behandles raskere.
– Sykehuspersonalet kan gjøre mer for å få til en raskere behandling. De bør kle av babyene mest mulig, øke lysstyrken og lage refleksjon, slik at babyene slipper å være borte fra mor og far så lenge de første dagene i sitt liv, sier forskere ved Ahus.
For tidlig fødte er utsatt
Hvert fjerde nyfødte barn som blir innlagt på nyfødtintensiv avdeling får behandling for gulsott. Spesielt utsatt er babyer som blir født for tidlig. Nesten åtte av ti ekstremt premature må ha behandling. Hvis alvorlig gulsott ikke oppdages og behandles, kan barnet få hjerneskade. Heldigvis er dette ekstremt sjelden i Norge.
– Lysbehandling mot gulsott er den aller vanligste behandlingen som gis til nyfødte på norske sykehus. Ansatte er veldig oppmerksomme på sykdommen, sier forskningsleder Britt Nakstad ved Akershus Universitetssykehus Barne- og ungdomsklinikk til forskning.no.
Gulfarge faresignal
De aller fleste barn med gulsott diagnostiseres raskt fordi de enten er gule eller veldig røde i huden. Hvis alvorlig gulsott ikke oppdages, kan tilstanden føre til en form for hjerneskade.Over 100 000 dør på verdensbasis, ifølge NTNU.
– Veldig få barn blir alvorlig syke på grunn av uoppdaget gulsott i Norge i dag. Vi kjenner bare til ett eneste tilfelle de siste ti årene, sier barnelege Khalaf Mreihil ved samme avdeling.
Hos mørkhudede barn kan gulsott være vanskelig å oppdage, fordi gulfargen ikke er så lett å se på huden. Hos disse barna må man sjekke øynene, og se om det hvite området i øyet er gulfarget, eller måle huden med et spesielt måleapparat.
Mobilapp kan avsløre gulsott
– I USA er det mistanke om at antall hjerneskader som følge av gulsott har økt de siste årene. Det er fordi mor og barn også der sendes hjem fra sykehuset etter kort tid, sier Lise Lyngsnes Randeberg, professor i biomedisinsk optikk ved NTNU.
Lysbehandlingen av de nyfødte gjør at gulsotten går tilbake, og har vært brukt over hele verden i omtrent 50 år.
– I 1956 oppdaget en britisk sykepleier ved en tilfeldighet at solen virket på nyfødte med gulsott. Barn som ble tatt mye ut i parken, fikk synlig normal hudfarge der huden var blitt eksponert for lys, forteller barnelege Khalaf Mreihil.
I årtier senere har sykehusene i store deler av verden brukt denne metoden.
Fargestoff kan bli farlig
Annonse
Mange nyfødte har en umoden lever som ikke klarer å bryte ned overflødige røde blodlegemer raskt nok. Da kan det gule fargestoffet bilirubin hope seg opp i kroppen. Dette er det samme stoffet som gjør urinen gul. Kommer det til hjernen, kan det føre til skader.
Med en gang barnet kommer under lys, synker de farlige nivåene av bilirubin i blodet.
Personalet tar blodprøver av barna underveis og henter dem ut av lyskassen når nivåene er sunket lavt nok.
Kan korte ned tiden
– Men hvor fort behandlingen virker, kan variere fra sted til sted, avhengig av en rekke tilfeldige faktorer, sier Khalaf Mreihil.
Det ikke vært forsket så mye på hvor lenge babyen må ligge i lyskassen, og hvordan forholdene ellers bør være rundt den lille for å gi optimal effekt.
– Vi tror at mange nyfødte ligger unødvendig lenge i lyskassen i forhold til hva som strengt tatt hadde vært nødvendig, sier legen.
Eksperimenterte med ulike lamper
Han har forsket på hvor raskt gulsotten går tilbake avhengig av lysstyrken, hvordan barnet ligger og hvor mye av huden som blir eksponert. Studiene som til nå er publisert, skal inngå i doktorgraden han håper å forsvare til neste år.
I flere år har han eksperimentert med ulike lyskilder og hvordan barnet bør ligge i forhold til lyset. Han har målt nivået av det farlige stoffet i blodet til barna ved å ta blodprøver på ulike tidspunkter i løpet av lysbehandlingen.
20 cm avstand og høy intensitet
- Barnet bør ligge på ryggen med minst mulig klær på, da blir lysbehandlingen mest effektiv, sier lege Khalaf Mreihil ved Ahus. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
- Nivået av det farlige stoffet faller etter bare 15 minutters behandling. Derfor er det viktig å ta blodprøve og legge barnet raskt under lys hvis barnet er veldig gult, og ikke vente til man har analysert blodprøven, sier Mreihil.
Den ideelle avstanden mellom barnet og lyskilden er maks 20 cm. Høy lysintensivitet er også viktig.
Annonse
Barnet bør ligge på ryggen, istedet for på siden. Da blir mer av kroppen eksponert for lyset.
Men det er unødvendig å snu barnet, siden lyset virker på de bittesmå blodårene nær hudoverflaten, sier Mreihil.
Det spiller heller ingen rolle om man bruker fluorescerende lamper eller LED-lamper, så lenge man optimaliserer lysbehandligen. Men han fant flere andre forhold som har stor innvirkning på hvor raskt gulsotten forsvinner.
Bør lage et hvitt telt
I tillegg til gode lamper og riktig avstand mellom barnet og lyset, kan personalet reflektere lyset med enkle midler, og dermed øke lysmengden babyen blir utsatt for.
Babyen bør ligge inne i et hvitt telt: Det kan enkelt lages ved å kle sengen med hvite laken på innsiden for å øke lysets refleksjon.
- Barnet bør også ligge på hvitt laken, sier Khalaf Mreihil.
Dermed vil babyen få en mye raskere effekt av lysbehandlingen som gjør at gulsotten går tilbake.
– Lyset virker ikke gjennom klær, og det kan vi også se på at barnet fortsatt er gult under bleien. Derfor er det et viktig poeng å kle av babyen mest mulig, sier Britt Nakstad ved Ahus.
Annonse
Bleier dekker en stor del av babyens hudoverflate. Jo mer prematurt barnet er, jo større areal utgjør bleien. Luen som mange nyfødte blir utstyrt med for ikke å tape for mye varme og fuktighet, dekker også unødvendig store flater fordi barnehodet er relativt stort i forhold til resten av kroppen.
– Vi mener at bleien bør brettes ned eller klippes til så den dekker minst mulig av kroppen. Dessuten bør babyen helst ikke ha lue, sier Nakstad.
Studien er publisert i Pediatric Research.
Minst mulig adskilt fra foreldre
Gulsott-appen som er utviklet ved NTNU kan gjøre det enklere for foreldre å finne ut om barnet må behandles for gulsott. (Foto: NTNU)
Hvis landets barneavdelinger blir mer bevisst på disse små grepene, kan babyene bli kvitt gulsotten raskere.
For det er også ulemper med å la den nyfødte være adskilt fra foreldrene i mange timer av gangen de første levedøgnene.
Det kan gå ut over kroppskontakten mellom barnet og mor eller far.
– Vi har blitt mer klar over hvor viktig den er de siste årene. Langvarig atskillelse fra mor kan også gå ut over ammingen. Nærhet de første døgnene er viktig for å få den i gang, sier Nakstad.
Khalaf Mreihil har også besøkt alle barneavdelingene ved norske sykehus for å se om det er forskjeller i hvordan sykehuspersonalet praktiserer lysbehandling på barna.
Han hadde med seg en dukke og plukket nyutdannede og mer erfarne sykepleiere ved hver avdeling, som begge måtte vise hvordan de gjorde det. Legen sjekket også lysstyrken i lampene som ble brukt.
Praksis var noe forskjellig mellom avdelingene og innad mellom personalet, avslører han. Mreihil arbeider nå videre med en artikkel om denne studien.
Khalaf Mreihil, Britt Nakstad mf: Early formation of bilirubin isomers during phototherapy for neonatal jaundice: effects of single vs. double fluorescent lamps vs. photodiodes. 20. Mars 2015. Doi:10.1038/pr.2015.61. Sammendrag. Pediatric Research.
Khalaf Mreihil, Britt Nakstad mf: Early Isomerization of Bilirubin in Phototherapy of Neonatal Jaundice. 1. juni 2010. Doi:10.1203/PDR.0b013e3181dcedc0. Sammendrag. Pediatric Research.
