Når mamma synger for det lille, for tidlig fødte barnet, har det en merkbar positiv effekt for både mor og barn.

Sang hjelper for tidlig fødte barn

Mødre som synger for sine premature barn, kan hjelpe både barnet og seg selv, viser ny studie.

19.8 2014 11:02

Å synge for sin lille, for tidlig fødte baby kan ha en rekke helsemessige fordeler både for mor og barn, viser ny studie. 

 

De premature babyene fikk jevnere puls da mødrene sang mykt for dem, mens de holdt dem hud mot hud på brystet - den såkalte kenguru-metoden.

Vibrasjon og lyd

Hjertefrekvensen hos de små sank sammenlignet med når mødrene bare holdt dem på kenguru-metoden, uten at de ble sunget for. Studien ble gjennomført ved en intensivavdeling for for tidlig fødte.

- Mange mødre ville snakke eller synge mens de hadde spedbarna mot brystet, som et naturlig utslag av kjærlighet og omsorg for sine barn, sier hovedforfatter Shmuel Arnon, lege ved Meir Medical Center i Kfar Saba, Israel.

- Selv premature barn kjenner igjen sin mors stemme fra livmoren. Ved å bruke kenguru-omsorg kombinert med synging, nyter babyen godt av mange stimuli i tillegg til kroppsvarme, som vibrasjoner, lyd og lukt, sier Arnon.

En tidligere studie viser at prating forebygger språkproblemer hos for tidlig fødte.

Vuggesang

Studieteamet rekrutterte 86 par mødre og spedbarn for å se om synging under kenguru-omsorg hadde noen påviselig effekt.

Forskere var interessert i å sjekke endringer i barnets hjertefrekvens, som et mål på nervesystemets styrke og helse. De ville også sjekke om det påvirket mødrene.

Mødrene ble bedt om å synge en enkel og repeterende vuggesang på sitt morsmål, helst en de hadde sunget til barnet under svangerskapet.

Fikk jevnere puls

De fant at spedbarnas pulsmålinger var betydelig bedre i løpet av kenguru-omsorg med sang i forhold til kenguru-omsorg alene. Pulsen var også mye jevnere under og etter sangøkter sammenlignet med perioden før moren begynte å synge.

Foruten at de er små, er for tidlig fødte sårbare for en rekke helseproblemer fordi deres organer og nervesystem ikke er fullt utviklet.

Tidligere studier har vist at  hudkontakt mellom for tidlig fødte barn og mor fremmer ammeprosessen samt at tilknytningen mellom barn og foreldre blir styrket.

Bruker kenguru-metoden mye

Ved St.Olavs Hospital i Trondheim har de lenge praktisert kenguru-metoden, og er ifølge seksjonsoverlege ved nyfødtavdelingen det sykehuset som bruker den mest.

De fleste premature de behandler er fra regionen, men Universitetssykehuset behandler syke nyfødte helt fra Stavanger i sør til Kirkenes i nord.

- Vi praktiserer kenguru-metoden på fødestuen til premature barn født så tidlig som i svangerskapsuke 32. Og på nyfødtavdelingen til alle premature der det er medisinsk mulig, sier seksjonsoverlege Ragnhild Støen til forskning.no.

Må være sterke bevis

Hun har hørt om studien som har sett på effekter av synging for barnet, men mener èn slik studie ikke er nok til at St. Olavs Hospital vil innføre syngeoppfordring som tiltak.  

Sykehuset vektlegger at det skal være sterke bevis for at en metode er bedre enn andre, før de endrer rutiner. St. Olavs har flere pågående studier om bruken av kengurumetoden og langtidseffekter av den.

- Vi har en utstrakt bruk av kenguru-metoden, og legger forholdene til rette for at mødrene får gjøre det de føler seg mest komfortable med, sier Støen.

- Noen mødre føler selv for å synge for barna, mens andre ikke gjør det. De får velge dette selv, sier seksjonsoverlegen. 

Dempet angst hos mor

Å holde sitt for tidlig fødte spedbarn for første gang, kan gi foreldrene angst av en rekke grunner. Babyen har slanger og kanyler festet til seg som man kan bli bekymret for å rote til, og babyen er skjør.

Men mødrenes egen sang hjalp også dem selv. Det fant forskerne ut ved å be mødrene fylle ut et skjema over sin egen opplevde angst etter sangøktene, på en skala fra 20 til 80.

Syngende mødre fikk halvert angstnivået. Nivået falt i gjennomsnitt fra 51 poeng på skalaen på forhånd til  26 poeng etter økten.

Mødre som ikke sang under kenguru-omsorgen fikk redusert angsten fra 56 poeng på angstskalaen før økten, til 43 poeng etterpå.

De rapporterte også at de foretrakk å synge, fremfor bare å holde barnet. Tidligere studier har også vist at samspill med foreldrene har stor betydning for for tidlig fødte.

- Jeg trodde at mødre uten veldig musikalsk talent ville bli flaue av å å synge i det offentlige, men tvert imot følte de seg mye mer forent med sine barn, kommenterer Arnon.

Mange mødre følte at det var lettere å synge enn å sitte i kenguruomsorg-stilling uten å gjøre noenting, sier Arnon.

Mors stemme hjelper

Tidligere studier har vist at for tidlig fødte barns pust, hjertefunksjon og matinntak blir bedre når de hører mors stemme, som de kjenner fra tiden i livmoren, skriver Arnon og hans medforfattere i Acta Paediatrica.

Å synge for barna kan redusere barns fremtidige språkproblemer, viser tidligere studie. 

Andre studier har vist at kenguru-omsorg alene kan bedre hjernens utvikling, gi smertelindring og hjelpe for tidlig fødte å holde seg varm.

Både denne metoden og i kombinasjon med synging er enkle å gjennomføre og koster ikke noe ekstra. Samtidig er det et nyttig middel for å gi engstelige mødre noe annet å tenke på, kommenterer forfatterne av studien.

- La mødre være mødre

Studien viser at babyer har det best når mødre får lov til å være mødre, kommenterer Larry Gray, som er barnelege ved Comer Children's Hospital ved Universitet i Chicago. Han var ikke involvert i studien. 

- Vi lever i en fantastisk verden hvor vi har høyt utviklet teknologi som redder liv. Men babyer trenger sine mødre like mye som de trenger denne medisinske teknologien, og denne studien viser at de kan få begge deler, sier han.

En tidligere amerikansk studie har vist at det er helserisiko knyttet selv til det å bli født litt for tidlig. 

En annen, norsk studie viser at for tidlig fødte har en økt risiko for å utvikle ADHD.

Referanse:

Shmuel Arnon m.fl.: Maternal singing during kangaroo care led to autonomic stability in preterm infants and reduced maternal anxiety. Acta Paediatrica.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord