Moderne mennesker har, med unntak av afrikanere, trolig arvet mellom én og seks prosent av genomet sitt fra andre menneskearter som neandertalere og denisovanere. Det har forskere vist blant annet gjennom å kartlegge neandertalernes arvestoff for så å sammenligne det med vårt eget.

Da våre forgjengere vandret ut av Afrika for mellom 120 000 og 60 000 år siden, var de antakelig lite tilpasset de nye omgivelsene i Europa og Asia. Men takket være genene de fikk fra andre menneskearter i området, kunne utvandrerne etter hvert tilpasse seg.

Nå har to uavhengige forskergrupper funnet fram til at vi kanskje bør takke neandertalerne for deler av immunforsvaret vårt.

Medfødt forsvar

Immunforsvaret vårt er satt sammen av flere ting. Det er dette forsvaret som hamler opp med angrep fra virus, bakterier og sopp – så langt det lar seg gjøre. Men for at forsvaret skal fungere, må det få beskjed om hvor det skal angripe.

Det er det spesielle mottakere i cellene våre som har ansvaret for. De kjenner igjen angriperne og sender ut forskjellige signaler som setter forsvaret i sving.

Og hva har disse mottakerne med andre menneskearter å gjøre?

Jo, det har seg nemlig slik at genene som sørger for at noen av disse mottakerne blir bygget sammen med resten av en celle, ser ut til å komme fra blant annet neandertalerne.  

Tilpasset oss til Europa og Asia

Ved å sammenligne genene fra mennesker verden over med gener fra utdødde menneskearter, så forskerne at to av tre gener som knyttes til immunforsvaret vårt, var svært likt neandertaler-DNA. Det siste genet var likt denisovanerne, men er mye sjeldnere og ble bare funnet hos noen av de asiatiske deltakerne i studien.

Genene var så fordelaktige at de fortsatt finnes i genene våre i dag.

– Neandertalerne hadde levd i Europa og Vest-Asia i rundt 200 000 år før det moderne mennesket ankom de samme områdene. De var sannsynligvis mye bedre tilpasset til det lokale klimaet, maten og patogener, sier Janet Kelso i en pressemelding. Kelso er en av forskerne bak den nye studien.

Patogener er bakterier, virus og andre ting man blir syk av.

– Fordi vi fikk barn med disse forhistoriske menneskene, har vi fått fordelaktige tilpasningsevner, fortsetter hun.

Ikke ukjent

I en annen ny studie fant også forskere fra Pasteur Instituttet i Paris at det var disse immungenene som var blant de vanligste sporene etter neandertalere og denisiovanere  i DNA-et vårt.

At vi har fått et bedre immunforsvar fra neandertalerne, er ikke nytt. I 2011 kom det fram i en studie vi også har arvet gener som er viktige for andre deler av immunforsvaret vårt, skriver videnskap.dk.

Men det er mange usikkerheter rundt menneskeslektens utvikling. Nye oppdagelser av fossiler og videre kartlegging av DNA skaper uenighet om vi i det hele tatt har arvet gener fra Neandertalerne.

Forskere fra University of Cambridge mener for eksempel at de genetiske sporene etter neandertalere ikke kommer av blandingsbarn mellom to arter, men heller fra et felles opphav lenger tilbake i historien.

Referanser:

Deschamps, M., m.fl: Genomic Signatures of Selective Pressures and Introgression from Archaic Hominins at Human Innate Immunity Genes,The American Journal of Human Genetics (2016)

Dannemann, M., m.fl: Introgression of Neandertal- and Denisovan-like Haplotypes Contributes to Adaptive Variation in Human Toll-like Receptors,The American Journal of Human Genetics (2016)