På tampen av et 2010 der kartleggingen av neandertalernes arvemateriale var et av de store gjennombruddene, kommer nye funn om vår utvikling som art og de nå utdødde slektningene vi en gang levde sammen med.

Kort fortalt tyder genstudier på en langt mer innfløkt stamtavle enn det har vært vanlig å regne med, og at Homo sapiens i omfattende grad kan ha levd side ved side med ulike fortidsmennesker.

Forskere la tidligere i år fram genetiske funn fra en bit av en menneskelig finger funnet i Denisova-hulen i de russiske Altaj-fjellene. Se forskning.nos artikkel her.

Den studien var basert på såkalt mitokondrielt DNA. Nå legger forskere fram en studie av DNA fra cellekjernen fra samme finger.

Ny type menneske

De nye resultatene støtter konklusjonen om at fingerbiten, og en tann funnet samme sted, hører til en ny og ubeskrevet type menneske.

Mennesketypen kalles på engelsk ”Denisovans” - denisovanere, etter hulen der funnet ble gjort.

Forskerne, som presenterer funnene i tidsskriftet Nature, velger imidlertid å ikke beskrive det nye mennesket som art med det det innebærer, inkludert å gi den et latinsk navn og peke på forskjeller med andre arter.

De nøyer seg med å hevde at mennesketypen kan ha levd i den østlige delen av Eurasia, mens neandertalerne holdt seg i vest.

Nytolkning

De nye resultatene kan føre til at funn av skjelettdeler av utdødde menneskearter fra ulike deler av Asia blir tolket på nytt.

Forskning.no skrev tidligere i år om funn av en kjeve i det sørlige Kina som ikke passer helt inn i det de fleste i dag tror om menneskets utvikling i Asia. Se artikkelen her.

Den nye kunnskapen fra genetiske studier av utdødde mennesketyper kan bety at teorien om hvordan det moderne mennesket - Homo sapiens - vandret ut fra Afrika må tenkes på nytt.

Hovedtrekkene i teorien står sterkt, men økt kunnskap om eldre mennesketyper som var tilstede på de andre kontinentene da Homo sapiens kom, kan bidra til å modifisere teorien.

Nylig brukt

Denisova-hulen kan ha vært brukt av denisovanere for mellom 48 000 og 30 000 år siden. Hulen ligger i Altaj kraj i Sibir.

On neandertalerne kan kalles våre søskenbarn, er denisovanerne våre tremenninger.

De var ikke mer ulike oss enn at denisovanere og Homo sapiens kan ha fått barn med hverandre, skal vi tro den nye studien.

Forskerne har funnet genetiske markører i dagens befolkning i øygruppen Melanesia som kan være forenelig med genutveksling mellom Homo sapiens og denisovanerne en gang i historien.

Sydhavsøyer

Melanesia er ei øygruppe i Stillehavet, som omfatter Ny Guinea og en rekke mindre øyer. Det er antatt at øyene ble befolket av Homo sapiens for om lag 45 000 år siden.

Rådende teorier sier at denne delen av Oseania ble befolket av moderne mennesker som dro ut fra Afrika og gjennom Sørøst-Asia.

Det er lite sannsynlig at de tok veien innom Sibir, og den enkleste forklaringen er at mennesketypen funnet i Denisova-hulen var utbredt over større deler av Asia da de moderne menneskene kom.

- Lever videre

Et sted på veien mellom Afrika og Sydhavet kan moderne mennesker ha møtt denisovanere og fått barn med dem.

Genetiske spor av denisovanere hos befolkningen i Melanesia kan sammenlignes med påvisningen av tilsvarende spor fra neandertalere hos nålevende moderne mennesker.

At ikke-afrikanske befolkningsgrupper har slike genetiske spor, var et av funnene i kjølvannet av kartleggingen av neandertalergenene tidligere i år.

Referanse:

David Reich, Richard E. Green, Martin Kircher, Johannes Krause, Nick Patterson, Eric Y. Durand, Bence Viola, Adrian W. Briggs, Udo Stenzel, Philip L. F. Johnson, Tomislav Maricic, Jeffrey M. Good, Tomas Marques-Bonet, Can Alkan, Qiaomei Fu, Swapan Mallick, Heng Li, Matthias Meyer, Evan E. Eichler, Mark Stoneking, Michael Richards, Sahra Talamo, Michael V. Shunkov, Anatoli P. Derevianko, Jean-Jacques Hublin, Janet Kelso, Montgomery Slatkin og Svante Pääbo: “Genetic history of an archaic hominin group from Denisova Cave in Siberia,” Nature 23.-30. desember 2010. Se sammendrag.