null (Foto: www.colourbox.no)
null (Foto: www.colourbox.no)

Influensaen er på vei

Vinterens influensa er i siget. Hvert år dør i snitt 900 personer i Norge. Sjekk hvordan du unngår smitte.

Vi er trolig på vei inn i vinterens influensautbrudd, viser kartlegging av Folkehelseinstituttet. Men i forhold til tidligere år, har influensaen hittil rammet mildt.

- Influensaen er på vei opp, flere er blitt syke etter jul. Over halvparten av dem som hadde klare influensasymptomer, fikk påvist influensa i årets første uke, forteller seniorforsker Olav Hungnes til forskning.no.  

Han leder Folkehelseinstituttets virusovervåkingen av influensa.

Halv million rammes

På sitt kontor følger han daglig spent med på influensaens spredning. Årlig smittes mellom 5 og 15 prosent av befolkningen. Det vil si mellom 250 000 og 750 000 mennesker. Når toppen nås, varierer fra år til år. De kan ikke si noe om hvor mange prosent som er rammet.

Overraskende nedgang

- Det vil forundre meg om toppen av årets influensa allerede er nådd, sier seniorforsker Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet.  (Foto: Folkehelseinstituttet)
- Det vil forundre meg om toppen av årets influensa allerede er nådd, sier seniorforsker Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Folkehelseinstituttet)

I årets andre uke var det en svak nedgang i influensatilfeller som andel av alle legebesøk. Likevel tviler forskeren på at vi har passert toppen av utbruddet. I samme uke ble 3000 personer laboratorietestet, og 500 av disse fikk bekreftet influensa. Dette er middels i forhold til de siste årene.

- Dette var litt overraskende. Vi vet ikke om dette er en reell nedgang, eller om tilfeldigheter spiller inn. Det er ennå små tall, og vi må ikke overtolke dem. Men det vil forundre meg om toppen allerede er nådd, sier Hungnes.

Vet ikke når toppen nås

Få er så langt rammet, ser det ut til. På landsbasis har bare 15 prosent fått påvist influensa i prøver som sendes inn av alle leger. Dette er dobbelt så stor andel som før jul, men likevel lavere enn normalt ved toppen av et utbrudd.   

Derfor er ennå for tidlig å si om årets epidemi vil nå toppen i januar, februar eller mars, understreker Hungnes.

- Noen år stagnerer influensaen i januar, før den vokser videre. Andre ganger kommer det en rask stigning. Vi kan heller ikke se helt bort dette selve toppen, og at vi får et veldig svakt utbrudd i år, forklarer han.

I 2009-pandemien var hele 6 prosent av alle som oppsøkte lege på det meste rammet av influensa så tidlig som i november, deretter avtok epidemien raskt.

Sesongvaksinene dekker ikke optimalt, men forskere jobber med å lage en raskere vaksine som kan dekke årets virus fullstendig. Dette har forskere hittil klart på mus.

Ikke alle går til lege

Hungnes og hans kolleger i Folkehelseinstituttet baserer statistikken på prøver fra pasienter som oppsøker lege. Men langt fra alle som blir syke, går til legen. Derfor er det store mørketall.

- Mange tror at det ikke finnes behandling, så de blir hjemme. Mange av de som går til lege er arbeidstakere som har behov for sykmelding, kommenterer Hungnes.

Når andelen med influensasymptomer i hvert fylke overstiger 1,4 prosent av de totale legebesøkene, anser de at fylket har et utbrudd. I årets første uke var denne grensen nådd i fem fylker, men i uke 2 lå ingen fylker i landet over denne andelen.

Svakt utbrudd i år?

Hungnes har fulgt utviklingen av den årlige influensaepidemien i årevis. I forhold til tidligere år, tyder mye så langt på at vi får et midt på treet- utbrudd i år.

Årets influensaepidemi ser ut til å ligge mellom de to siste årenes utbrudd. For to år siden var utbruddet ganske heftig mens fjorårets var svakt, sier Hungnes.

- Det blir spennende å se utviklingstakten framover, tilføyer han.  

Siden analysen av prøvene tar litt tid, gir ikke oversikten nødvendigvis et riktig bilde av influensaens herjinger akkurat nå.

Fylkesforskjeller kan være tilfeldig

I årets første uke var disse fem fylkene rammet: Oslo, Nordland, Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark. 

Selv om noen fylker hittil ser ut til å være hardere rammet enn andre, må laboratorieprøvene leses med en klype salt. Andelen positive prøver gir ikke nødvendigvis et faktisk bilde av reelle forskjeller.

- I noen fylker kan det være så langt å dra til legen at man heller blir i sengen, sier Hungnes. Andre områder kan være så tett befolket at flere blir smittet.

Men han synes likevel det er iøynefallende at Sogn og Fjordane ser ut til å være forskånet.

- Man kan lure på om det skyldes at de bor spredt eller om de er flinkere til å nyse inn i albuekroken. Det blir spennende å følge videre med på, sier han.  

Folkehelseinstituttet oppdaterer ukentlig et kart over hele landet, med fargekoder for fylkene. Lys gul farge symboliserer at andel positive prøver er under utbruddsgrensen. Når andelen overstiger 1,4 prosent av besøkene, får fylket mørkere farge som symboliserer utbrudd. 

Slik unngår du å bli smittet

Influensaviruset finnes i luftveiene. Kanskje så mange som halvparten er smittet uten å bli særlig syke, men de kan likevel smitte andre, viser tidligere forskning. Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. 

- Det er ikke alltid så enkelt å vite om man har influensa eller en vanlig forkjølelse. Mange som smittes, har så godt immunforsvar at de bare får lette forkjølelsessymptomer. Men de kan likevel smitte andre som kan bli mye sykere, forklarer Hungnes.

Det tar vanligvis to dager fra du smittes til du får symptomer. Smittefaren er størst dersom den smittede hoster eller nyser rett på en annen person, slik at viruset overføres direkte til slimhinnene.

Viruset kan leve et par timer utenfor kroppen og kan også overføres indirekte via hender og ting, ifølge folkehelseinstituttet.

Derfor er god hånd- og hostehygiene viktig for å forebygge smitte.

Influensa eller vanlig forkjølelse?

Hoste kan være et symptom på både influensa og forkjølelse

Ved forkjølelse er det vanligere å være snørrete, tett i nesen, eller sår i halsen.

Influensa kommer gjerne brått og er verre og mer langvarig enn forkjølelse, med mer intense symptomer som feber, muskelsmerter og leddsmerter, hodepine, utmattethet og tørrhoste.

Typisk for influensa er høy feber og høy grad av sykdomsfølelse i nærmere én uke. Ofte trenger man ytterligere en uke på å komme til hektene igjen.

Vaner som forebygger influensa

Folkehelseinstituttet anbefaler disse rådene for å unngå å få og spre smitte: 

  • God hånd -og hostehygiene forebygger smitte
  • Bruk papirlommetørkle foran munn og nese når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  •  Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  •  Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler (antibakterielle midler) er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.

- Spritbasert håndvask, såkalt antibakterielle midler har god effekt på viruset, de virker langt bedre mot influensavirus enn mot virus som gir mageinfeksjoner, forteller Hungnes.

Personer i risikogruppene anbefales i tillegg vaksine mot influensa.

Se mer om influensa her. 

Powered by Labrador CMS