Veksten av gule stafylokokker hemmes rundt antibiotika på en petriskål (mørke områder) Centers for Disease Control and Prevention´s Public Health Image Library / Don Stalons
Veksten av gule stafylokokker hemmes rundt antibiotika på en petriskål (mørke områder) Centers for Disease Control and Prevention´s Public Health Image Library / Don Stalons

Bruker mer antibiotika ved norske sykehus

Ved norske sykehus ble det gitt 20 prosent mer bredspektret antibiotika i 2011 enn i 2006.

Publisert

Kortere sykehusopphold krever annen måling

Den internasjonale målenheten definerte daglige døgndoser (DDD) er bare delvis tilpasset de antibiotikadosene som faktisk gis i sykehus, konkluderer Haug. Han drøfter i sitt arbeid flere metodiske utfordringer. 

For å finne ut om bruken har gått opp, må man vite hvor mange som har vært innlagt i perioden, og hvor mange som re-innlegges. 

Sykehusoppholdene er blitt flere og kortere. Kortere sykehusopphold, gjør at flere pasienter får behov for å reinnlegges enn før. 

Derfor må antibiotikaforbruket i sykehus (antall DDD) relateres både til antall sykehusdøgn og til antall opphold. Særlig er definerte døgndoser for penicilliner satt for lavt. 

Ved å bruke døgndoser anbefalt i norske antibiotikaretningslinjer fant man for perioden 2006-2011 et mer differensiert forbruksmønster, med en større relativ andel av bredspektrede antibiotika. 

Slik ble studien utført

Ved sykehusene i Helse Øst-regionen økte bruken av resistensdrivende, bredspektret antibiotika med 50 prosent i femårsperioden mellom 2002- 2007. 

I den andre studien ble bruken målt  2006 og 2011 på landsbasis. Her påviste Haug at bruken av bredspektret antibiotika økte med 20 prosent i femårsperioden.

 Begge studier er basert på analyser av salgsstatistikk fra sykehusapotekene. Bruken er målt i definerte daglige døgndoser (DDD) pr 100 sykehusdøgn.

Økning i forbruket av all antibiotika var ca 17 prosent for begge perioder. 

Våre barnebarn kan dø av halsbetennelse hvis antbiotikaresistensen øker. Norge har lenge hatt en enestående lav forekomst av multiresistente mikrober i forhold til mange andre land.

Men nå viser en ny studie at bruken av bredspektret antibiotika ved norske sykehus har gått markant opp. Det øker risikoen for utvikling av uhåndterbar resistens, som vil gjøre det umulig å behandle uskyldige infeksjonssykdommer.

- Det er bekymringsfullt. Norske sykehus har tidligere hatt en konservativ kultur og vært tilbakeholdne med å bruke bredspektret antibiotika forebyggende. Studien viser en tendens til at denne kulturen er truet, selv om økningen i bruken har flatet litt ut de siste årene på landsbasis, sier lege og forsker Jon Birger Haug til forskning.no. 

Han forsvarte nylig doktorgraden om sine funn ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. 

Økte med 50 prosent

Haug fant at bruken av bredspektret antibiotika har økt ved norske sykehus i to ulike perioder.

Ved sykehusene i Helse Øst-regionen økte bruken av resistensdrivende, bredspektret antibiotika med 50 prosent i femårsperioden 2002- 2007.

Bruken av bredspektret antibiotika økte med 20 prosent mellom 2006 og 2011 på landsbasis. Økning i forbruket av all antibiotika var rundt 17 prosent for begge perioder. 

Feilaktig bruk av antibiotika er hovedårsaken til at mikrober utvikler motstandsdyktighet. En tidligere studie viser at resistente gener finnes nesten overalt.

Forsker Jon Birger Haug etterlyser nasjonal overvåking av bruken av antibiotika i norske sykehus. Han disputerer for den medisinsk doktorgraden i dag på en studie om markant økt forbruk i to femårsperioder.  (Foto: Sykehuset Østfold)
Forsker Jon Birger Haug etterlyser nasjonal overvåking av bruken av antibiotika i norske sykehus. Han disputerer for den medisinsk doktorgraden i dag på en studie om markant økt forbruk i to femårsperioder. (Foto: Sykehuset Østfold)

Haug mener det bør utvikles nasjonale retningslinjer for bruk av bredspektret antibiotika. 

- Noe må gjøres før det er for sent. Det er nå vi har sjansen til å hindre at vi havner i samme smørje som resten av verden, sier Haug. Han frykter vi ellers kan stå overfor en post-antibiotisk æra uten nye medisinske virkemidler. Til vanlig er han lege ved Sykehuset Østfold.

Gir for sikkerhets skyld

Hvorfor bruker man så bredspektret antibiotika i større omfang enn før? 

- Det er flere grunner til at bruken har økt. Typisk gir man pasiententer som kommer inn med selv mindre alvorlige infeksjoner, antibiotika som dekker flest mulig bakterier. Det gjøres i påvente av svar på dyrkingsprøven som viser hvilken bakterie som er synderen, som kan ta inntil tre døgn, sier Haug. 

En av løsningene her er å få raskere dyrkningssvar, noe nyere metoder vil kunne sørge for i nær fremtid, sier forskeren.

Mange får også sykehusinfeksjoner. Kortere liggetid har ført til at antall pasienter som må legges inn på nytt, har økt. Mange av disse har pådratt seg en infeksjon i mellomtiden. 

Utviklingen skyldes neppe at infeksjoner ble vanskeligere å behandle på grunn av resistensforholdene. Resistensen har ikke økt så mye at det kan forsvare det økte forbruket fram til 2011.

Avanserte metoder krever antibiotika

Det gledelige faktum at sykehusene er i stand til å behandle flere pasientgrupper enn før, er en annen grunn til økt bredspektret antibiotikabruk. 

- Vi redder flere liv enn tidligere i sykehusene ved hjelp av nye behandlingsmetoder, mye takket være at vi kan etterbehandle med antibiotika. Bruk av antibiotika er et tveegget sverd på grunn av virkningen av antibiotika på sikt, sier Haug. 

Flere organtransplantasjoner enn før gjør at behovet for antibiotika øker. Immunapparatet settes da ut av funksjon, fordi de gis medikamenter for at kroppen ikke skal avstøte det nye organet.

- At vi har antibiotika som virker er i disse tilfellene en forutsetning for å kunne gjøre disse livreddende transplantasjonene, understreker han. 

Flere kreftpasienter får også mer livsforlengende behandling enn før. Disse gjennomgår ofte så kraftige behandlinger at immunapparatet slås ut av normal funksjon. De er dermed mer utsatt for infeksjoner, og får mer behov for antibiotika. 

Andre pasientgrupper og eldre kan også ha så svekket immunapparat at de er mer utsatt for infeksjoner, men dette er relativt stabilt. 

Men mye av økningen av bruken av bredspektret antibiotika, kan likevel ikke forklares bare ut fra at flere pasienter trenger det.

Vanskelig å finne de verste sykehusene

Haug fant at bruken varierte mye fra sykehus til sykehus. Men han støtte på flere utfordringer da han skulle forske på det.

- Tall for liggedøgn og antall opphold er for eksempel kun oppgitt samlet for hvert helseforetak i de databasene som er praktisk mulig å bruke i dag. Når det er syv sykehusenheter i et helseforetak, som i Sykehuset Innlandet, er det vanskelig å finne ut hvilket enkeltsykehus og avdelinger som eventuelt er overforbrukere, påpeker Haug.

Det gjør det igjen vanskelig å sette inn målrettede tiltak for å få bruken av antibiotika ned ved disse sykehusene, sier han.

Haug siterer vitenskapsmannen Lord Kelvin i sin avhandling: “Hvis du ikke kan måle det, kan du ikke forbedre det”

For de fleste helseforetakene gikk totalforbruket av antibiotika markant opp i perioden 2002-2007 (Foto: (Illustrasjon: Jon Birger Haug))
For de fleste helseforetakene gikk totalforbruket av antibiotika markant opp i perioden 2002-2007 (Foto: (Illustrasjon: Jon Birger Haug))

De ulike sykehusene kan ha et svært spenn i type sykdommer og tilstander som behandles, og dette er det vanskelig å utjevne for. 

Noen sykehus har mange avdelinger hvor det brukes små doser eller behovet for å bruke antibiotika er naturlig lavt, slik som barneavdelinger og fødeavdelinger. Andre sykehus har overvekt av intensivavdelinger, kirurgiske og indremedisinske avdelinger med et langt høyere forbruk.

Haug har derfor utviklet en indikator for å skrelle bort lavbehovsavdelinger, slik at man sitter igjen med kjerneenhetene. Dermed blir det mer sammenlignbare tall, og lettere å se hvilke enheter som er overforbrukere.  

Leger fra andre kulturer

Selv etter å ha skrelt bort sykehusavdelinger der bruken er naturlig lav, har han funnet store forskjeller i antibiotikabruken. Han mener noe av forklaringen kan være at norske sykehus har tatt inn mange leger fra andre land.

Mange av disse kommer fra kulturer med andre tradisjoner, hvor de er mindre restriktive til å gi antibiotika forebyggende, forklarer han.

- Tidligere kjørte vi jevnlig obligatoriske kurs for leger fra andre land for å informere om vår restriktive holdning til antibiotikabruk. Vi informerte om norske konservative holdninger og forsiktighet i omgang med de mest avnserte antibiotikatypene. Disse kursene er det nå slutt på, visstnok på grunn av EU-regelverk, sier Haug. 

Derfor er resistens så farlig

Antibiotikaresistens hos bakterier representerer et av de viktigste globale helseproblemer i vår tid. Faren regnes å være mer alvorlig for folkehelsen i vestlige land enn trusselen fra hiv, hepatitt og tuberkulose til sammen.

Multiresistens øker over hele verden. Frykten for at vi om kort tid ikke kan kontrollere viktige infeksjonssykdommer blir stadig mer aktuell.

I august mottok helseminister Bent Høie en rapport fra en ekspertgruppe som beskriver de mest sentrale utfordringer og foreslår aktuelle tiltak for å begrense en videre økning av antibiotikaresistente bakterier.

Nylig ble det foreslått å risikomerke antibiotikaresistent norsk kyllingkjøtt.

Ikke helsefaglig motivert statistikk

Hele 85 prosent av den totale bruken av antibiotika, foreskrives utenfor norske sykehus. Haug mener likevel det er svært viktig å få på plass en bedre nasjonal overvåking av hvor mye antibiotika som brukes i våre sykehusene. 

- Da må vi legene få være med og utforme fornuftige metoder for hvordan dette skal gjøres, sier han. Han kritiserer det at det pr i dag i hovedsak er økonomistyringen i det offentlige helsevesen som motiverer utvikling av moderne datasystemer.

Han mener dette gjør at nyttige medisinske opplysninger for kvalitetssikring er vanskeligere å få fatt i enn det burde være.  

- Sykehusene forholder seg til hvor mange pasienter de klarer å behandle, fordi det er dette som bestemmer hvor mye penger de skal få tilført. Hva som føres i statistikken er i mindre grad helsefaglig motivert. Det er en stor svakhet, mener Haug. 

I det siste har media skrevet mye om antibiotikaresistens i dyr som vi spiser. I tillegg kan kumøkk som inneholder resistente bakterier spre seg til maten vi spiser.

Overvåking påkrevet

- Nasjonal overvåking av antibiotikabruk er påkrevet, og høyst nødvendig for å unngå resistensproblemer. I land som Sverige og Nederland har de kommet mye lenger på dette feltet. Vi bør ha disse landene som forbilder, sier Haug.  

Han oppfordrer også privatpersoner til å være tilbakeholdne med å la seg behandle med antibiotika. 

- Se det an litt. Tenk på at dersom du unnlater å ta en kur for relativt banale infeksjoner, kan det øke sjansen for at ditt barnebarn fortsatt kan ha nytte av antibiotika i alvorlige tilfeller, sier han. 

Kilde: 

Jon Birger Haug m.fl.: Increased antibiotic use in Norwegian hospitals despite a low antibiotic resistance rate , ​Journal of Antimicrobial Chemotherapy, 2011

Jon Birger Haug: Hospital antibiotic use in Norway. Epidemiology and surveillance methodology. PhD forsvart ved ved Universitetet i Oslo, september 2014