Stadig flere eldre får demens. Dette er en utvikling som vil fortsette en god del år framover.

Men risikoen for at du som blir eldre i et rikt land med mange høyt utdannede personer, skal få demens – den kan ha blitt mindre. Kanskje betydelig mindre.

Det er dette som gir håp.

44 prosent reduksjon i demens

Forskere i USA har i over 30 år fulgt svært nøye med på helsen til drøye 5000 personer over 60 år i en mindre by i delstaten Massachusetts. Framingham-studien kalles prosjektet.

Fra slutten på 1970-tallet og fram til den siste undersøkelsesperioden, falt risikoen for å få demens i denne gruppen eldre med hele 44 prosent.

Viktigst er likevel dette: Forskerne mener at de et godt stykke på vei nå vet hvorfor vi får demens.

– Viktig kunnskap

– Dette er veldig viktig kunnskap, sier forskningssjef Geir Selbæk ved den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse her i Norge.

Framingham-studien i USA er den første som har kunnet følge en så stor gruppe eldre over så mange år.

Denne delen av studien forteller oss om det medisinere kaller insidens – det vil si antall nye tilfeller av en sykdom i en bestemt gruppe mennesker, innenfor en bestemt tidsperiode.

– Flere internasjonale studier har vist noe tilsvarende. Men dette er første gangen det er vist så grundig at risikoen for å få demens kan reduseres, sier Selbæk.

Dette viste studien

Forskerne delte demens-tilfellene i byen Framingham inn i fire femårs-perioder.

Da fant de denne utviklingen for demens blant de drøye 5000 personene over 60 år som deltok:

• Fra 1979 til 1983 ble det 3,6 nye tilfeller per 100 personer.
• Fra 1986 til 1991 ble det 2,8 nye tilfeller per 100 personer.
• Fra 1992 til 1998 ble det 2,2 nye tilfeller per 100 personer.
• Fra 2004 til 2008 ble det 2,0 nye tilfeller per 100 personer.

Fra slutten på 1970-tallet og fram til den siste perioden, falt dermed risikoen for å få demens blant deltagerne i denne gruppen med hele 44 prosent.

Gjennomsnittsalderen for å få demens økte samtidig fra 80 år til 85 år.

Denne risikoreduksjonen ble observert hos personer som minst hadde fullført en utdannelse tilsvarende videregående skole. Ettersom årene har gått siden 1970-tallet, har en stadig større andel av de eldre i Framingham hatt høyere utdannelse.

Tette blodkar og utdannelse

– Framingham-studien konkluderer med at det er tre sannsynlige årsaker til at færre eldre får demens, forteller Geir Selbæk hos Aldring og helse.

Han sier at det for det første har vært en klar nedgang i andelen eldre som rammes av hjerte- og karsykdommer.

Demens-forskere er i dag ganske sikre på at sykdommer som fører til innsnevring av blodårer, kan bidra til utvikling av demens. Det handler i første rekke om dårligere blodsirkulasjon i hjernen. Både i Norge, USA og en rekke andre vestlige land er forekomsten av kardiovaskulær sykdom dramatisk redusert de siste tiårene. Medisinsk behandling av hjerneslag er blitt stadig mer effektiv.

– For det andre har de eldre fått mye høyere utdannelse i løpet av disse årene.

Utdannelse er altså den andre viktige faktoren forskere i flere studier har sett at påvirker om eldre får demens. Men hvordan utdannelse påvirker demens, er usikkert. Den hypotesen som nå får størst oppslutning blant demensforskere, går ut på at utdannelse øker hjernens reservekapasitet, og at det reduserer risikoen for demens. Men dette er altså bare en hypotese.

–  Det tredje og siste vi ser at reduserer risikoen for å få demens, er en eller flere faktorer som vi rett og slett ikke vet hva er. Vi ser bare at det sannsynligvis må finnes en slik tredje ukjent faktor, sier Selbæk.

Livsstil påvirker demens

Oppsummert ser demensforskere altså stadig tydeligere at livsstilen vår påvirker om vi får demens som eldre.

– Dette er positivt! For det betyr at vi kan påvirke risikoen for å få demens som eldre.

Om du holder deg i brukbar form, spiser noenlunde riktig og sørger for at hjernen din får noe å bryne seg på, er du altså på god vei til å gjøre det du kan for å redusere risikoen for å få demens som eldre.

Overvekt og diabetes 2

Mens mye antakelig har gått i riktig retning for demens i land som Norge og USA de siste tiårene, så har noe også utviklet seg negativt.

Stadig flere av oss blir overvektige og flere rammes av diabetes type 2 (aldersdiabetes). Dette er også antatte risikofaktorer for demens i alderdommen.

– Fedme-bølgen og diabetes 2-bølgen kan begge bidra til at den positive utviklingen vi har sett de siste årene, ikke fortsetter, advarer Geir Selbæk.

– Nyere studier kan tyde på at særlig overvekt midt i livet, øker risikoen for demens i alderdommen.

Stadig flere får demens i verden

Framingham-studien er gjort på en gruppe eldre i et rikt vestlig land.

Et stort flertall av deltagerne stammet fra Europa. En stadig voksende andel av studiedeltagerne i Framingham har hatt utdannelse ut over grunnskole, mange har hatt høy utdannelse.

Forfatterne bak studien advarer om at vi på verdensbasis kan få oppleve en helt annen demens-utvikling enn i den amerikanske småbyen. Forskningssjefen ved Aldring og helse her i Norge slutter seg til denne advarselen.

Ikke bare vil vi globalt kunne få se en sterk økning i antallet eldre med demens. Men vi vil også kunne få oppleve at risikoen for demens hos hver enkelt, vil kunne øke i verden som helhet.

Det skyldes at folk i land med middels og lave inntekter, lever stadig lengre. Og at folk i disse landene i økende grad blir overvektige, rammet av diabetes 2 og utsettes for andre livsstilsykdommer som kan øke risikoen for demens.

Referanser

Satizabal CL m. fl.: Incidence of Dementia over Three Decades in the Framingham Heart Study, New England Journal of Medicine, 2016. Doi: 10.1056/NEJMoa1504327 Sammendrag

Om overvekt midt i livet og risiko for demens senere:

Luchsinger m. fl.: Adiposity and Alzheimer’s disease, Current Opinion in Clinical Nutrition & Metabolic Care, 2009. Doi: 10.1097/MCO.0b013e32831c8c71. Sammendrag.