Denne mumifiserte gutten kan ha dødd av kopper på 1600-tallet. (Foto: Kiril Cachovski of the Lithuanian Mummy Project, 2015)

Hva kan denne mumien fortelle oss om en av historiens dødeligste sykdommer?

Sykdommen tok sannsynligvis livet av denne litauiske gutten en gang på 1600-tallet.

Han levde i Vilnius i Litauen, og etter at han døde ble han lagt i krypten under Den dominikanske kirken i byen. Flere av likene i denne krypten har tørket inn og blitt naturlig mumifiserte, ifølge det litauiske mumie-forskningsprosjektet.

Gutten ble ikke mer enn noen få år gammel, og han døde sannsynligvis av kopper – en av våre mest fryktede sykdommer.

Nå er kopper en av to sykdommer som har blitt utryddet på verdensbasis – takket være massevaksineringer. Det blir anslått at kopper har tatt livet av flere hundre millioner mennesker opp gjennom historien.

En internasjonal forskergruppe har prøvd å trekke ut DNA fra koppeviruset som kanskje tok livet av den lille gutten. Målet er å spore hvordan koppeviruset har endret seg gjennom historien, og når viruset ble så farlig for oss mennesker.

Krypten i Vilnius. Flere lik har blitt naturlig mumifisert her. (Foto: Kiril Cachovski of the Lithuanian Mummy Project, 2015)

Gamle Egypt?

Forskerne trakk ut fragmenterte stykker av virus-DNA fra mumien, men de mener det er nok til å si noe om koppevirusets opphav.

Koppeviruset som smitter mennesker kan ha utviklet seg for mange tusen år siden. Den egyptiske faraoen Ramses V levde for mer enn 3000 år siden. Den mumifiserte faraoen har noe som ligner på kopparr i fjeset. Det finnes også flere tusen år gamle beskrivelser av kopper fra Kina.

Men forskerne bak den nye studien mener at kopper kan ha oppstått mye senere, og at arr eller beskrivelser av kopper kan fort forveksles med andre, lignende sykdommer: for eksempel vannkopper, som er i samme virus-familie.

Forskerne sammenlignet virus-DNA-et fra den litauiske gutten med koppe-virus fra forskjellige steder i verden fra forskjellige tidspunkt på 1900-tallet. De har også brukt datamodeller for å undersøke hvor mye og hvor fort disse virusene har endret seg gjennom århundrene.

Det viste seg at alle virusene som har blitt undersøkt har en felles stamfar. Denne stamfaren utviklet seg en gang mellom 1580 og 1645, og kan ha blitt spredd over hele verden gjennom blant annet slavehandel.

Siden disse virusene var såpass nærme hverandre på stamtavlen, betyr det at de ikke har hatt så mye tid på utvikle seg i mange, forskjellige retninger fra denne stamfaren.

Dette kan bety at koppeviruset hos mennesker oppsto senere enn antatt, mener forskerne, men det er foreløpig bare spekulasjoner.

En pasient med kopper. (Foto: George Henry Fox)

Fortsatt mye ukjent

Viruset utviklet seg sannsynligvis fra et dyrevirus, kanskje hos gnagere, ifølge denne studien.

Forskerne bak den studioen mener at det skjedde for over 16 000 år siden.

Problemet er at det er svært vanskelig å finne ut hvordan viruset egentlig utviklet seg, ifølge forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Current Biology.

For å finne ut hvor lenge viruset har infisert mennesker trenger man eldre prøver, ifølge forskerne.

Referanser:

Duggan, Marciniak, Poinar, Emery, Poinar et al: “17th Century Variola Virus Reveals the Recent History of Smallpox. Current Biology. DOI: S0960-9822(16)31324-0. Sammendrag

Powered by Labrador CMS