Aedes Aegypti, myggarten som blant annet sprer denguefeber i tropiske strøk. (Foto: James Gathany/Offentlig eiendom)
Aedes Aegypti, myggarten som blant annet sprer denguefeber i tropiske strøk. (Foto: James Gathany/Offentlig eiendom)

Vil slippe ut genmodifisert mygg for å bekjempe sykdom

Denguefeber tar livet av 25 000 mennesker hvert år. Men er det forsvarlig å slippe ut genmodifisert mygg for å stoppe tropesykdommen?

Published

Hvert år legges over en halv million mennesker inn på sykehus med denguefeber, viser beregninger. Sykdommen gir utslett, høy feber, hodepiner og leddsmerter. Den er relativt vanlig i tropiske områder.

I hovedsak er det myggarten Aedes Aegypti som sprer denguefeber.

Tar livet av smittebærerne

På Florida Keys, kjeden av øyer som strekker seg sørover fra sørspissen av Florida, vil lokale myndigheter slippe ut genmodifisert mygg for å ta livet av smittebærerne.

Det britiske selskapet Oxitec har utviklet en genmodifisert variant av Aedes Aegypti. Myggen er testet av forskjellige forskningsinstitusjoner i flere forskjellige land, og nå vil Florida Keys Mosquito Control District slippe den ut som et eksperiment. Det amerikanske mattilsynet, FDA, skal ta stilling til om myggen er trygg nok til å slippes ut.

Ideen er å slippe ut millioner av genmodifiserte (GM-) hannmygg. De er tilført DNA som gjør at de dør raskere. Dette genet er dominant. Det betyr at når GM-hannmyggen parrer seg med en hunn av samme art, overføres genene til avkommet.

Dermed vil neste generasjon mygg dø før myggen blir voksen. Mange av de potensielle smittebærerne kommer til å dø ut før de rekker å smitte noen.

Resistente mot sprøytemidler

Vanligvis blir sykdomsbærende mygg fjernet med sprøytemidler. Men siden generasjon på generasjon av mygg er sprøytet med de samme kjemikaliene, har myggen utviklet resistens mot flere av disse midlene.

Mange steder i verden er det forsøkt å sette ut sterile hanninsekter. Appelsinfluer er et eksempel: Den legger egg i sitrusfrukter, og kan gjøre store skader på appelsinplantasjene. Når hannfluer som er utsatt for stråling og gjort sterile, settes ut i naturen, parer de seg med hunnene uten at eggene blir befruktet. Dermed dør de ut etter hvert, ifølge teorien.

Med Aedes Aegypti skal ikke denne metoden fungere spesielt godt. Den sterile myggen blir nemlig svekket, og dermed klarer den ikke å konkurrere med hannene ute i naturen om hunnenes gunst.

Fire av fem mygg er borte

I områder på Caymanøyene har GM-myggen ført til at det er blitt 80 prosent mindre mygg, ifølge artikkelen om forsøkene i Nature.

I USA begynner mygg å bli vanskelig å kontrollere. Derfor vurderer nå amerikanske myndigheter GM-myggen, forteller nyhetsbyrået AP.

I Florida smittes noen få mennesker med denguefeber hvert år. I et større utbrudd på Key West, den sørligste av øyene i Florida Keys, i 2009-10 ble rundt 90 personer smittet, ifølge helsedepartementet i Florida.

Florida Keys sett fra verdensrommet. (Foto: NASA)
Florida Keys sett fra verdensrommet. (Foto: NASA)

 

Underskriftskampanje

Men GM-myggen er omstridt. Nesten 150 000 mennesker har skrevet under på en kampanje mot myggslippet. De er først og fremst bekymret for eventuelle uforutsette konsekvenser.

Dessuten stiller Key West-innbyggerne spørsmål om det i det hele tatt er noen vits i eksperimentet, siden det ikke har vært noe denguefeber-utbrudd på flere år.

Likevel er flertallet av befolkningen positive til testen, skriver AP.

Farlig?

Spørsmålet er om myggslippet er farlig eller usikkert på noen måte. Myggen skal slippes fritt ut i naturen, i områder hvor det også bor mennesker.

– FDA har strenge krav. Slike organismer må gjennom en streng risikovurdering før de eventuelt slippes ut i naturen, sier Richard Meadow, førsteamanuensis ved NMBU og forsker ved Bioforsk, til forskning.no.

GM-arten kan ikke være i stand til å pare seg med andre arter ute i naturen. Alle genene som er endret, må også undersøkes nøye for å se om det kan ha noen uheldige effekter hvis de blir spredd – for eksempel hvis en fugl spiser en GM-mygg.

– De må ha et godt vitenskapelig grunnlag for å få det godkjent, og FDA er ikke akkurat interessert i å skape store problemer ved at det dukker opp utilsiktede konsekvenser i framtiden, sier Meadow.

Klarsignalet kommer kanskje i løpet av første halvår i år.

– Genial idé, men …

– I prinsippet er dette en genial idé hvis den fungerer, sier Meadow.

– Metoden er rettet mot én spesifikk art, sier han, og sammenligner med sprøytemidler: Kjemiske midler som spres over store områder, gjør skade på mye mer enn den arten man vil ramme.

– Uetisk

Men Meadow har én stor innvending mot selskapet som lager denne myggen.

De første feltstudiene som ble gjort, var nemlig på Caymanøyene i 2009-10. Caymanøyene er et britisk oversjøisk territorium. Det betyr at øyene riktignok er underlagt Storbritannia, men ikke har de samme restriksjonene som EU på å slippe ut levende, genetisk modifiserte organismer i naturen.

– Jeg stusser over framgangsmåten deres på Caymanøyene, sier Richard Meadow. Han mener det er uetisk hvis Oxitec bevisst har eksperimentert med GM-myggen på steder som ikke har de samme reguleringene som Europa og Nord-Amerika.

En Aedes Aegypti-mygg biter et menneske. (Foto: CDC/Offentlig eiendom)
En Aedes Aegypti-mygg biter et menneske. (Foto: CDC/Offentlig eiendom)

– Vi fulgte reglene

Oxitec avviser kritikken. – Dette er en gal framstilling av hvordan vi jobber, sier kommunikasjonsleder Chris Creese.

I en epost til forskning.no skriver hun at Oxitec ikke har gjort noe uetisk. Det var Caymanøyenes eget myggforskningsinstitutt, MRCU, som ville teste metoden der, og Oxitec sa ja til et samarbeid.

Ifølge forskningsartikkelen om eksperimentet ble det godkjent av landbruksdepartementet på Caymanøyene, og det ble gjort en risikoanalyse i forkant. Både de lokale lovene og den britiske lovgivningen ble fulgt, ifølge Oxitec. Modellen er den samme som selskapet har brukt i land som Panamà, Malaysia og Brasil, med tilsvarende resultater.

De understreker også at hvert selvstendige land er frie til å vedta sine egne biosikkerhetslover, og at de følger den internasjonale Cartagenaprotokollen, som regulerer transport og håndtering GM-organismer mellom land.

Biter ikke

Det er sluppet ut 70 millioner GM-mygg i forskjellige feltforsøk. Ifølge Oxitec er det aldri rapportert om negative effekter. Det er ikke noe ved myggen som kan gi negative helseeffekter, og ingenting som er giftig eller allergifremkallende, ifølge Chris Creese.

Det er hannmygg som slippes ut, mens det er bare hunnmyggen som biter. Likevel er det mulig at noe hunnmygg også blir med ut i naturen, skriver AP.

Nyhetsbyrået har snakket med forskere som mener at negative konsekvenser er veldig usannsynlig, selv om noe av det syntetiske DNA-et fra myggen kommer inn i blodet til folk. Men det er fortsatt mulig at fremmed DNA kan bli overført til mennesker, mener forskerne.

Oxitec håper på at FDA vil være ferdig med sin vurdering i løpet av året, kanskje allerede til våren. 

Referanser:

Florida Keys Project - Oxitec

Harris m. fl.: Successful suppression of a field mosquito population by sustained release of engineered male mosquitoesNature Biotechnology 2012, doi: 10.1038/nbt.2350

Reeves: Scientific Standards and the Regulation of Genetically Modified Insects. PLOS ONE, DOI: 10.1371/journal.pntd.0001502