Eldrebølgen truer. Og med den vokser også bekymringen for at antallet demenspasienter skal øke dramatisk i tiårene som kommer. For risikoen for demens øker kraftig for hvert år som går etter fylte 65.

Men nå antyder ny forskning at utviklingen kanskje ikke blir helt som forventet.

Forsker Fiona E. Matthews og kollegaene hennes har gjort en stor studie av forekomsten av demens i den britiske befolkningen med 20 års mellomrom.  

Og resultatene er oppløftende.

40 000 færre demente enn forventet

Det viste seg at risikoen for at en person skulle få demens sank med 20 prosent fra rundt 1990 til rundt 2010. Det er altså færre nye tilfeller av demens per tusen innbyggere i en gitt aldersgruppe nå enn i 1990. Utviklingen gjaldt i alle aldersgrupper, og var spesielt tydelig for menn, ifølge den britiske studien.

Storbritannia har flere demente i dag enn i 1990, fordi en større andel av befolkningen er eldre. Men likevel er det 40 000 færre demente enn man kunne forvente.

– Dette er veldig gledelige resultater, kommenterer Tormod Fladby, overlege ved Akershus Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker selv på demens.

Fladby tror situasjonen i Norge er ganske lik den i Storbritannia. Dermed kan det være grunn til å tro at risikoen for demens også har avtatt med tida her i landet. Men foreløpig har vi ingen sikre tall om dette.

– Blir demens en kvinnesykdom?

Fladby er spesielt overrasket over ulikheten mellom kvinner og menn i studien. Den store nedgangen i nye demenstilfeller per tusen innbyggere fantes hovedsakelig hos mennene. Forskjellen for kvinner var relativt liten.

– Dette gir grunn til ettertanke. Man kan spørre seg om demens er blitt en kvinnesykdom. Vi bør absolutt prøve å finne grunnene til at det er slik.

Forskerne bak studien tror at nedgangen generelt kan skyldes endringer i flere av risikofaktorene for demens.

Vi vet for eksempel at risikoen for demens øker hos mennesker med diabetes og høyt blodtrykk.

Bedre behandling av blodtrykk kan ha vært med på å redusere risikoen, tror Fladby.

Dessuten har utdanningsnivået i befolkningen økt i de siste tiåra. Og mye forskning peker mot at utdanning og tankemessige utfordringer i hverdagen er med på å forebygge demens. Kanskje ser vi nå effekten av mer utdanning i demenstallene.

Kan forebygges

Det er mulig at noe av forklaringa på kjønnsforskjellene også ligger her, spekulerer Fladby.

– Kanskje har utdanningseffekten kommet før hos mennene? sier han.

 I så fall kan det fortsatt være potensiale for å redusere risikoen for demens mer hos kvinnene.

– Disse resultatene viser i hvert fall at man kan lykkes i å forebygge mange tilfeller av demens, sier Fladby, og minner om at det er mye å vinne på det, både når det gjelder redusert lidelse og lavere økonomiske kostnader.

Det er beregnet at en pasient med demens koster samfunnet omtrent 30 000 dollar i året – altså rundt 300 000 kroner. Det sier seg selv at 40 000 færre nye tilfeller av demens betyr enorme summer spart.

Fladby advarer likevel mot å avblåse den truende demenskrisa.

– Vi har ikke møtt aldersbølgen enda. Vi kan fortsatt få en kraftig økning i antallet demente. Men hvis vi fortsetter innsatsen med å forebygge – og blir enda bedre – vil krisa kanskje ikke bli så stor som vi hadde fryktet.

Referanse:

F.E. Matthews m. fl., A two decade dementia incidence comparison from the Cognitive Function and Ageing Studies I and II, Nature Communications, april 2016. Sammendrag.