Kvinner med milde og moderate depresjoner under svangerskapet bør være forsiktige med å bruke antidepressiva, ifølge en forskergruppe i Oslo.

Flere internasjonale studier har tidligere pekt på en mulig sammenheng mellom antidepressiva og atferdsendringer hos små barn. Likevel er dette første gang at en stor søskenstudie har vært i stand til å gi nokså sikre svar.

Mer engstelige barn

I en ny studie finner forskerne at tre år gamle barn av mødre som hadde brukt antidepressiva i svangerskapet, er mer engstelige enn søsken som ikke ble eksponert for antidepressiva i svangerskapet.

– Sannsynligheten for angstsymptomer øker med over 60 prosent, sier forsker Ragnhild Eek Brandlistuen på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

• Les også: Gravide får ikke blødninger av antidepressiva

Forskerne ser at sammenhengen tydelig er til stede også etter at de justerer funnet for arvelig ulikhet mellom søsken, som at søsken kan vokse opp under ulike forhold og at mor kan ha hatt ulike nivåer av depresjon i svangerskapene.

Forskerne finner kun angstsymptomer hos treåringene. De finner ikke andre symptomer som søvnvansker, aggresjon eller oppmerksomhetsvansker.

Arvet mors angt?

– Det er flere usikkerhetsfaktorer når man utfører en studie som dette, understreker Brandlistuen.

Om en treåring er mer utrygg, redd og klengete enn det som er normalt, kan det selvfølgelig skyldes at barnet har arvet mors anlegg for angst.

• Les også: Lykkepillen får oss til å unngå øyekontakt

Men gjennom å sammenligne barn med søsknene deres, har forskerne fått bedre mulighet til å si noe om effekt av antidepressiva på det ene barnet. Forskerne ved UiO og Folkehelseinstituttet har brukt tall fra den norske Mor-og-barn studien som inneholder informasjon om flere enn 30 000 søskenpar.

Advarer ikke mot all bruk

Brandlistuen sier at forskerne ikke vil advare mot all bruk av antidepressiva i svangerskapet.

– For barnet er det også en risiko om mor ikke behandles. Her må ulike hensyn veies opp mot hverandre.

Den klare oppfordringen fra forskerne er at dersom gravide er rammet av milde eller moderate depresjoner, så bør andre behandlingstilbud enn medisiner prøves først.

• Les også: Kronisk angst av å slutte med medisin

– I dag vet vi at mange får gode resultater gjennom behandling med kognitiv adferdsterapi. Ved lette og moderate depresjoner, er resultatene like gode eller bedre enn det som oppnås ved bruk av medisiner. Dette er det viktig at både leger og gravide med depresjoner kjenner til, sier Brandlistuen.

Når gravide er deprimerte, er det ikke så ofte at det dreier seg om alvorlige depresjoner. Det vanlige er milde og moderate depresjoner.

Tilbud til gravide

I noen land brukes det ganske mye antidepressiva i sammenheng med graviditet. I USA har bruken økt sterkt de siste årene. I Norge er holdningen til bruk av antidepressiva i svangerskapet mer restriktiv, og bare rundt en prosent av kvinnene får dette.

– Vi vet nå at både depresjon hos mor og antidepressiva-bruk, uavhengig av hverandre, trolig kan påvirke barnets utvikling på lang sikt. Dermed blir det viktig at helsevesenet kan tilby gravide med milde eller moderate depresjoner, god ikke-medikamentell behandling som kognitiv atferdsterapi, påpeker Brandlistuen.

Referanse:

Ragnhild Eek Brandlistuen, Eivind Ystrom, Malin Eberhard-Gran, Irena Nulman, Gideon Koren og Hedvig Nordeng: « Behavioural effects of fetal antidepressant exposure in a Norwegian cohort of discordant siblings», International Journal of Epidemiology, 26. februar 2015. Sammendrag