Det skal litt til for at søsken av samme donorforelder møtes i mengden, og attpåtil blir kjærester. Men risikoen øker med antallet barn donoren gir opphav til. (Foto: Thomas Olsen, Aftenposten)
Det skal litt til for at søsken av samme donorforelder møtes i mengden, og attpåtil blir kjærester. Men risikoen øker med antallet barn donoren gir opphav til. (Foto: Thomas Olsen, Aftenposten)

Liten fare for at donor-halvsøsken får barn med hverandre

Det er svært liten risiko for at barn av samme sædgiver eller eggdonor møtes og får barn sammen – så lenge donoren ikke gir opphav til mer enn ti barn.

Publisert

Donor i Norge

Det er lov å donere sæd, men ikke egg.

Enslige kan ikke få assistert befruktning i Norge.

Fra 2005 har barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav når de fyller 18 år.

Norge har to sædbanker, en i Haugesund og en i Oslo.

En norsk sædgiver i dag kan ikke være opphav til flere enn åtte barn.

Kilde: Bioteknologirådet

Sæd eller egg fra en donor kan gi folk muligheter de ellers ikke ville hatt til å bære fram et barn.

Men barnet deres blir neppe enebarn. En giver kan være far eller mor til mange.

Blivende foreldre spør bekymret: Kan halvsøsken som ikke vet om hverandre bli forelsket – og i verste fall få barn sammen?

Nå har svenske forskere regnet på nettopp den risikoen. Og det viser seg at det er liten fare ved å være donorfar eller -mor til ti. Det går i hvert fall fint i et samfunn på størrelse med det svenske, med ni millioner innbyggere.

Forskjellige regler

Ti barn gir mindre enn én prosent sjanse for at halvsøsken får barn med hverandre. Det tilsvarer én gang i århundret. Tallet bør være akseptabelt for de fleste, mener forskerne. Svenske donorer synes at inntil ti barn er greit, viser en annen undersøkelse de har gjort.

Det er liten grunn til bekymring slik situasjonen er i Sverige i dag, skal vi tro studien. 75–100 barn blir til hvert år med hjelp fra en sædgiver. Anbefalingene fra myndighetene var lenge at en giver kunne lage maksimalt seks barn. Det gir svært liten risiko.

Men det lå ingen forskning bak anbefalingene. Og etter at nye EU-regler kom, droppet myndighetene rådet.

Også i EU-landene er grensen ofte tilfeldig satt. Der varierer reglene fra fem til 25 barn.

Men nå har flere begynt å undersøke risikoen nærmere.

Maks åtte barn i Norge

Hvor raskt øker risikoen for at det går galt? Ved 15 donorbarn er det to prosent sjanse for at halvsøsken får barn, ved 25 barn er risikoen fem prosent.

I Norge er grensen satt til åtte barn.

I Sverige er det opp til klinikkene som gjennomfører assistert befruktning å selv bestemme hvor mange barn en giver kan lage. De fleste begrenser oppad til seks familier. Det kan altså bli noen flere enn seks barn.

De svenske forskerne mener grensen bør gå der, ved seks familier. Men det er åpent for diskusjon.

– Dette er selvsagt en diskusjon, om blant annet risikoen for å treffe på et halvsøsken og hvor mange avkom donoren selv er bekvem med å ha gitt opphav til, skriver professor Gunilla Sydsjö ved Linköpings universitet i en e-post til forskning.no.

Og det er en diskusjon hun har savnet.

Hun jobber ved universitetssykehuset, og treffer foreldre som trenger hjelp til å få barn. De spør henne ofte om risikoen for at deres framtidige sønn eller datter skal få barn med et halvsøsken.

Kan ikke være anonym

Internasjonalt er det uenighet om hvor grensen skal gå. Andre forskere har ikke klart å bli enige om et tall, i alle fall ikke en europeisk arbeidsgruppe som ble nedsatt for å finne nettopp det. De så på studier om internasjonal sæddonasjon, der sæden blir spredt til flere land. Da kan tallet være langt høyere – faren for at halvsøsken møter hverandre tilfeldig er svært liten. Men det kan være grunn til å begrense antallet donasjoner fordi mange donorforeldre og -barn i dag forholder seg til hverandre, skriver forskerne i artikkelen.

De svenske forskerne forutsetter at barna vokser opp i Sverige. Den matematiske modellen de bruker, tilsier at giveren er anonym.

Men i Sverige må donorer regne med at deres biologiske barn banker på døra. I likhet med i Norge, kan ikke donorene være anonyme. Alle barn har rett til å få vite hvem som er deres biologiske far og mor. Det kan bli mange å forholde seg til om alle tar kontakt.

Samtidig kan man argumentere for at en øvre grense for antall barn ikke er nødvendig med tanke på risikoen for at søsken får barn, ettersom søsknene kan få vite om hverandre.

Men ikke alle foreldre forteller barna at de har donorforelder. En svensk undersøkelse viser at seks av ti forteller at det finnes en donor, men at de fleste ikke informerer barna om muligheten til å vite hvem donoren er. Og selv når giverens identitet er kjent, garanterer det ikke at barnet vil kjenne til halvsøsknene sine.

Mener de har gode gener

Den norske regelen om kjent donor kom først i 2005. Det betyr at mange givere er anonyme. En norsk undersøkelse viser at bare et av fire foreldrepar som brukte donor hadde fortalt barnet hvordan det ble til, ifølge NRK.

Hvorfor gir folk bort sæd eller egg? Det har også de svenske forskerne undersøkt. Nesten alle sier at de vil hjelpe andre. Blant annet fordi de hadde opplevd å få barn selv.

Noen ville videreføre sine gode gener. Her var det for øvrig langt flere menn enn kvinner som mente at de hadde noe å bidra med.

Referanse:

Gunilla Sydsjö m.fl.: The optimal number of offspring per gamete donor. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, vol. 94, nr. 7, juni 2015. doi: 10.1111/aogs.12678. Sammendrag