Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Kunstig er blitt naturlig

«Ingenting er mer naturlig enn det å få barn», sies det. Men grensene for hva vi opplever som naturlig, har forflyttet seg dramatisk på få år. 
11.3 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Endringer i hva som forstås med begrepet «naturlig», har skjedd helt umerkelig, mener professor Merete Lie ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

– Årsaken er at oppmerksomheten er rettet mot de endringene innenfor bioteknologien som er kontroversielle, som kloning eller forskning på embryonale stamceller.

Reproduksjonsteknologi oppfattes ikke som et farlig eller etisk vanskelig tema, mener hun. Det har i løpet av kort tid blitt en del av den vanlige måten å bli gravid på.

I dag blir ikke en kvinne oppfattet som ufrivillig barnløs før hun har vært igjennom infertilitetsbehandling uten resultat. For få år siden var hun ufrivillig barnløs hvis hun ikke kunne bli gravid på «naturlig vis».

Eksperter og legfolk

Merete Lie har ledet en studie som har studert kulturendring knyttet til reproduksjonsteknologi. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program «Etikk, samfunn og bioteknologi».

Sammen med kollegene Malin Noem Ravn og Kristin Spilker har hun intervjuet grupper som av ulike årsaker er berørt av de nye reproduksjonsteknologiene. Blant dem er eksperter (medisinere, filosofer og jurister), heteroseksuelle par som ikke kan få barn, homoseksuelle og enslige.

Gjennom intervjuene konstaterer forskerne at det er store forskjeller mellom legfolk og eksperter i synet på denne nye teknologien.

– De som driver med lovgivning og normer innenfor bioteknologifeltet, er opptatt av konsistens med hensyn til lovgivningen på dette området. De skiller ikke mellom reproduksjonsteknologi og annen bioteknologi.

– Men «folk flest» er svært pragmatiske. Holdningene deres til lovgivningen knyttet til egg- og sæddonasjon er positiv. For dem er sosial kontekst viktigere enn logisk konsistens, sier Lie.

Språket har endret seg


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Uansett hva ekspertene skulle mene, så flyttes samfunnets grenser for hva som oppleves som naturlig eller kunstig.

– Politikerne er med på denne flytteprosessen. Hvilket språk vi bruker når vi snakker om reproduksjonsteknologi, er et eksempel på det, mener Lie.

– Endringen i språkbruk fra «kunstig» til «assistert» befruktning forteller at det har foregått en normalisering av denne måten å få barn på. Det har stor betydning hvilke ord vi setter på nye fenomen, for språket bidrar til å forme det vi snakker om, mener hun.

Begrepet assistert befruktning forteller at man yter hjelp for å få kroppen til å fungere slik den skulle. Det er en hjelpende hånd for å få de naturlige prosessene til å fungere.

– Dette er også i overensstemmelse med en politikk som definerer barnløshet som en dysfunksjon eller sykdom som medfører rett til behandling i det offentlige helsesystemet.

Den norske debatten om reproduksjonsteknologi er spesiell, mener Lie.

– Det dreier seg i stor grad om at alle har rett til å få egne biologiske barn. Moderskapet og faderskapet står sterkt i Norge.

– Derfor blir reproduksjonsteknologi ikke forbundet med noe truende. I den politiske debatten er det en selvfølge at vi alle ønsker oss egne, biologiske barn.

Hva er naturlig?

Skapelsen av et barn blir i dag mer og mer sett på som en biologisk prosess, fremfor et romantisk møte mellom to mennesker, mener Lie.

– Er vi vitne til en utvikling hvor befruktning ikke lenger ses på som et møte mellom mann og kvinne, men et møte mellom en eggcelle og en sædcelle? Disse cellene begynner å leve sitt eget liv, som illustrasjoner vi ofte støter på i mediene. Da spiller det ikke så stor rolle lenger om disse cellene forenes i eller utenfor kroppen.

– Vi ser at hva som blir oppfattet som naturlig, hele tiden er i endring. Samtidig er oppfatningen av hva som er naturlig, svært viktig for hva vi er villig til å godta innenfor den nye bioteknologien, sier Merete Lie.

Lenke: 

Forskningsrådets program: Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bio-, nano- og nevroteknologi (ELSA)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse