Forskere har nå vist at et fostre kan skille mellom ulike former og at de foretrekker ansiktslignende fasonger framfor andre. (Illustrasjon: Sebastian Kaulitzki, Shutterstock / NTB scanpix)
Fosteret kan se ansikter gjennom magen
Ny studie viser at babyen er spesielt interessert i ansikter allerede mens den ligger i livmoren.
Tidligere forskning har vist at babyhjernen reagerer på samme måte som en voksen hjerne når den ser et ansikt. Det tar bare litt lengre tid.
– Det går 300 millisekunder før voksne blir bevisste om det som er foran dem. For barna det helt opp mot 800–900 millisekunder – altså to–tre ganger langsommere, har forsker Sid Kouider fra Danmarks Tekniske Universitet tidligere uttalt her på forskning.no.
Han målte de elektriske signalene i hjernen mens babyer så på forskjellige ansikter.
En studie fra Universitetet i Oslo viste at to til tre dager gamle spedbarn kan se ansikter og skille mellom ulike ansiktsuttrykk på en avstand av 30 centimeter.
Men er det noe de lærer seg etter at de har sett sitt første dagslys?
Noen forskere hevder at ansiktsgjenkjennelse mest av alt har å gjøre med læring, hukommelse og tilvenning. Det kan du lese mer om her: Hvorfor ser de andre likere ut?
Men ifølge en nyforløst studie fra Storbritannia er denne fasinasjonen for ansikter til stede allerede i fosterstadiet.
– Vi har vist at fosteret kan skille mellom ulike former, sier professor Vincent Reid ved Lancaster University.
Og ikke minst:
– Fostrene foretrekker ansiktslignende fasonger framfor andre, sier han i en pressemelding.
Mindre interessant opp-ned
39 fostre fikk se lysmønstre danse over magen. Noen lignet ansikter, andre ikke. Noen kom seilende opp-ned, andre riktig vei.
Samtidig filmet de reaksjonen til de ufødte, som alle befant seg i siste trimester, med 4D-ultralyd.
Dette er 4D-ultralyd av et foster som følger med når synssansen blir pirret av de tre røde prikkene. (Foto: Kirsty Dunn og Vincent Reid)
Filmene viste at de små der inne oftere snudde hodet for å se når de ble vist en ansiktslignende fasong som var riktig vei sammenlignet med en som var snudd på hodet.
– Det var mulig at fostrene synes enhver fasong var interessant, bare fordi det var en ny form for stimuli, sier Reid.
Da ville de ikke sett noen forskjell på opp-ned og riktig vei.
Annonse
– Men det viste seg at de reagerte lignende vis som småbarn, sier professoren.
Og han trekker den slutning at babyers forkjærlighet for ansikter starter i livmoren, og at det ikke er nødvendig med læring eller erfaring etter fødselen.
Selv om studien bekrefter at de kommende barna har nok lys der inne til at de kan ha synsopplevelser, fraråder Reid gravide å sende sterke lysstråler mot magene sine.
Referanse:
Reid mfl: The Human Fetus Preferentially Engages with Face-like Visual Stimuli. Current Biology, juni 2017, doi: 10.1016/j.cub.2017.05.044. Sammendrag
