Derfor avslører ansiktet følelsene våre

Ansiktsgrimasene våre kan sende budskap til andre om hvordan vi har det, men kan også gi fysiske fordeler.
28.4 2014 05:00

Hvorfor uttrykker vi følelsene med ansiktsuttrykk? Det er et spørsmål som forskere har vært opptatt av i over 150 år. Selv Charles Darwin forsøkte å finne ut av ansiktsuttrykkenes evolusjon.

Nå mener forskere fra Cornell University i New York å ha funnet frem til en del av svaret.

Mer eller mindre lys

Normalt ser vi ansiktsuttrykk som nettopp det: Uttrykk som viser våre reaksjoner og følelser om noe bestemt, og dermed fungerer som et redskap for kommunikasjon.

Men som det fremgår av videoen over, går Cornell-forskernes teori ut på at det er rene fysiske mekanismer som inntreffer når vi reagerer med bestemte ansiktsuttrykk.

De viser at hvis man sperrer opp øynene, kan vi se flere detaljer ved lavere lysstyrker, for eksempel når man jages av øksemordere ved skumringstid. Når man vemmes, slipper øyet inn mindre lys, noe som fokuserer synet.

Følelser påvirker synet

Forskerne mener fysiske reaksjonen påvirker oppfatningen av den situasjonen man befinner seg i. Det man føler, utløser en reaksjon som påvirker måten man ser ting på.


Guillaume Duchenne de Boulogne (1806–1875) var en fransk nevrolog som undersøkte følelsenes fysiologi i det store verket «Mécanisme de la physionomie humaine», som blant annet inspirerte Darwin. Ved hjelp av små støt utløste han ansiktsuttrykk, som ble fotografert. Her er han i ferd å sette strøm i yndlingsmodellen sin.

– Normalt ser vi på oppfatningen som noe som skjer etter at et bilde er mottatt av hjernen. Men faktisk kan følelser påvirke synet, sier studiens hovedforfatter, Adam Anderson, førsteamanuensis i menneskelig utvikling ved Cornell University i en pressemelding.

Undersøkelsen er utført i samarbeid med University of Toronto og University of Waterloo med optometrisk standardutstyr – akkurat som det optikeren bruker – som målte hvordan lyset nådde øyets retina under forskjellige ansiktsuttrykk.

Evolusjonen har skapt ansiktsuttrykket

Ansiktsuttrykkene våre har altså ikke oppstått som et sosialt kompass, men snarere for skjerpe oppfatningen av forskjellige situasjoner.

Den nye studien støtter den teorien Charles Darwin fremsatte i 1872: At det er evolusjonen som skapte ansiktsuttrykkene våre som en tilpasning til omgivelsene.

Nå vil forskerne fra Cornell University forsøke å finne frem til hvordan ansiktsuttrykk har utviklet seg til å styre vår ikke-verbale kommunikasjon.

Referanse:

Daniel H. Lee m.fl.:Optical Origins of Opposing Facial Expression Actions,Psychological Science (2014), DOI: 10.1177/0956797613514451.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.