Forrige vinter brakte lite snø til Svalbard.

Deretter ble sommeren rekordvarm.

Akkurat som ventet førte dette til at isbreene på Svalbard tapte mye masse og flere isbreer trakk seg tilbake.

Samtidig opplever flere breer nå det spesielle fenomenet breforskere kaller surge.

Dette er isbreer som også har tapt mye masse –men hvor fronten likevel rykker raskt framover. Mange av disse breene har våknet etter 50 til 100 års «søvn».

Det er fire isbreforskere som forteller dette i et innlegg i Svalbardposten, som siteres av nettstedet geoforskning.no.

Farlige breer

– Disse surge-breene er det spesielt mange av på Svalbard, forteller Jack Kohler til forskning.no.

Seniorforskeren hos Norsk Polarinstitutt advarer om at disse breene ofte kan være spesielt farlige for dem som ferdes på Svalbard.

– Det skumle med surge-breene er at de kan framstå trygge over mange tiår. Så begynner de å rykke fram.

– Da oppstår det farlige sprekker på steder hvor snøscooter-kjørere og skiløpere ikke har sett sprekker tidligere.

Ekstra farlig er det om disse sprekkene ligger usynlig under snøbruer. Om snøbruene bærer snøscooteren eller skiløperen, avhenger både av snømengden og hvor godt snødekket har satt seg.

Kan få veldig fart

Satellittbilder viser forskerne at nærmere 40 breer på Svalbard nå er i en surge-fase.

Ytterligere 11 breer viser tegn på surge-aktivering, blant annet den kjente Kongsvegen nær Ny-Ålesund.

En surge-isbre kan på det raskeste bevege seg flere titalls meter framover på en dag!

Isbreene på Svalbard er kjent for å «sove» lenge. Det vanlige er altså 50 til 100 år. Så kan de gå inn i en surge-fase over flere år.

På fastlandet i Norge finnes det ingen slike surge-isbreer.

Vokser og krymper

Isbreene på Svalbard vokser om vinteren og krymper om sommeren.

Summen av denne veksten og krympingen kalles bremassebalansen.

Siden midten på 1960-tallet har Norsk Polarinstitutt målt denne prosessen og dette er nå en av de lengste slike tidsseriene i verden. Slikt ser forskerne at breene som overvåkes, har smeltet ekstra mye de siste tiårene. Dette er helt i samsvar med hva breforskere ser andre steder i verden.

Klimaendring er utvilsomt den viktigste årsaken.

Vet ikke årsaken til surge

Men det er altså ikke bare økt sommervarme som gjør at det kan bli flere farlige sprekker i isbreer på Svalbard.

– Surge er også en årsak, framholder Kohler.

Om fenomenet surge er knyttet til at det blir varmere på Svalbard, vet ikke forskerne sikkert. De vet heller ikke mye om hvorfor isbreer plutselig kan skyte fart framover, slik innpå 40 Svalbard-breer gjør nå.

– Det vi vet er at det må skje noe med vannet i bunnen av isbreen, sier Kohler.

– Vi er overbevist om at det har noe med vanntrykket på undersiden av breen å gjøre. Men vi må forske mer for å finne ut av dette. I dag står vi uten noen sikker forklaring.

Det er når tilførselen av smeltevann øker at vanntrykket går opp under isbreen. Dette er noe de fleste breer opplever om sommeren.

– Vi tror surge oppstår når dreneringen av vannet under breen, ikke fungerer ordentlig.

– Noe skjer i samspillet mellom isen, vannet og sedimentene på undersiden av breen, som kan få den til å bevege seg mye raskere framover.

Starter surge-forskningsprosjekt

Glasiologer fra Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt, sammen med flere andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner, går nå i gang med forskningsprosjektet MAMMAMIA.

Navnet er en forkortelse for Multi-scAle-Multi-Method Analysis of Mechanisms causing Ice Acceleration.

Forskerne har fått det som kalles fri prosjektstøtte fra FRIPRO-programmet i Norges forskningsråd. Slik kan de blant annet bore instrumenter ned i breisen for å forske på surge.

Forskerne håper at MAMMAMIA skal gi dem mer kunnskap om den dårlig forståtte isglidningen på Svalbard.

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen i Hardangerfjorden med opptil ti meter per dag

Slutten av istiden her i Norge ligner Grønland i dag.