Taperaper har dårlig immunforsvar

Makakeaper i bunnen av hierarkiet har dårligere immunforsvar enn andre. Sosial status påvirker nemlig opp mot tusen gener som blant annet kontrollerer immunforsvaret.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Makakaper nederst i hierarkiet blir ofte bitt og slått av de andre apene. Overgrepene gjør apene stresset, noe som svekker immunsystemet deres. (Foto: Colourbox)
Makakaper nederst i hierarkiet blir ofte bitt og slått av de andre apene. Overgrepene gjør apene stresset, noe som svekker immunsystemet deres. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Gener er ikke alltid «slått på», noe som vil si at de ikke blir uttrykt hele tiden. Kroppen kan skru av og på gener etter behov. For eksempel er det ikke nødvendig at hele immunsystemet er mobilisert hele tiden.

Dette reguleres blant annet ved metylering av DNA-et, hvor et lite, organisk molekyl (metyl-gruppe) binder seg til arvematerialet.

Ny forskning viser at aper øverst i hierarkiet har markant annerledes uttrykk av genene sine enn de som befinner seg lenger nede.

Dessuten kan uttrykket av genene endre seg raskt når den sosiale rangen skifter. Også immunforsvaret blir påvirket.

– Vi vet at sosialt stress kan ha innflytelse på helsen. Det gjelder både mennesker og aper. Vi har undersøkt hvilke molekylære mekanismer som ligger bak dette, forteller danske Kasper Daniel Hansen, som er postdoktor ved Johns Hopkins University i USA.

Brukte hierarki og gen-chiper

Makakeaper arver sin plass i hierarkiet etter moren, og den blir løpende justert gjennom kamp om mat, vann og lignende.

I fangenskap vil nye aper oftest havne nederst, noe som ga forskerne muligheten for å undersøke hvordan sosial status har innflytelse på uttrykket av makakeapens gener.

Ved hjelp av gen-chip-teknologi kunne forskerne måle en spesifikk signatur i uttrykket av 6000 gener hos hunnaper med forskjellig sosial rang i gruppen. De kunne dessuten se hvordan genuttrykket skiftet i nesten 1000 av genene, når apene ble flyttet til en annen gruppe, hvor de automatisk inntok laveste sosiale status.

Samtidig kunne forskerne se en endring i genene når aper plutselig ble tatt ut av gruppen og havnet nederst i en ny gruppe. Forskningen viste at genuttrykket endret seg etter bare noen uker.

Målingene var så håndfaste at forskerne kunne avgjøre apenes sosiale status bare ved å se på den genetiske signaturen.

Genene styrer immunforsvaret

Forskerne fant markante endringer i 987 gener, blant annet 112 som er knyttet til immunforsvaret.

Tidligere forskning har dokumentert at kronisk stress blant lavt rangerte aper gir et dårlig immunforsvar. Mye tyder på at det samme gjelder for mennesker, hvor økonomisk og sosialt stress øker risikoen for forskjellige sykdommer. Forkjølelsessår kommer for eksempel ofte når en person er stresset.

– Generelt forventer vi at resultatene våre kan overføres til mennesker, men det er naturligvis ikke sikkert enda. Dessuten skal man huske på at makakeaper lavt i hierarkiet er utsatt for mer ekstremt stress enn mennesker normalt opplever. Det er for eksempel sjeldent mennesker blir bitt og slått av sjefen sin, forteller Kasper Daniel Hansen.

Stress på det molekylære nivået

Når makakaper har lav sosial status, forfølges de ofte av de som har høyere status. Det aktiverer stresshormonet gluccorticoid, ifølge forskerne, noe som bidrar til å endre gen-uttrykket.

Samtidig viste de at også metylering av genene – noe som avgjør om genene er «av» eller «på» – var påvirket av den sosiale statusen. Ofte var gener metylerte, og dermed slått av når apene rangerte lavt.

– Forskningen vår er et lite skritt på veien til å forstå hvordan stress påvirker kroppen på det molekylære nivået. På lang sikt åpner det opp for at vi kan redusere eller fjerne effekten av stress og forstå hvordan kroppen reagerer på sine sosiale omgivelser, forteller Hansen.

Kollega vil se mer

På Københavns Universitet sitter Jan Pravsgaard Christensen, førsteamanuensis ved Institutt for Internasjonal helse, immunologi og mikrobiologi, og ekspert på immunsystemet.

Han hilser studien velkommen, men han synes det mangler et vesentlig element: – Studien bekrefter det vi vet om immunsystemet og stress. Stresshormoner regulerer en prosent av genene våre, så det er ikke så rart at forskerne finner fram til nettopp de resultatene.

– Jeg kunne ønske meg at forskerne samtidig hadde relatert opp- eller nedreguleringen i gener til en undersøkelse av om apene ble mer syke. Ofte kan genene bli regulert uten at det går direkte ut over immunsystemet, mener han.

Referanse:

Dominance ranking affects genetic regulation in captive rhesus macaque monkeys, PNAS, doi: 10.1073/pnas.1202734109

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS