Mobbing gjør oss fysisk svake
Sjikane, sosial isolasjon eller andre overgrep på arbeidsplassen er ikke bare psykisk nedbrytende – det stresser også fysisk. Effekten kan være den samme som ved posttraumatisk stress.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mobbing kan gjøre fysisk skade ved å redusere kroppens evne til å frigi energi fra depotene sine.
Det viser en ny undersøkelse som er gjennomført av blant andre førsteamanuensis Annie Høgh fra Institut for Psykologi på Københavns Universitet og professor Åse Marie Hansen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab og det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Psychosomatic Research.
– Studien bekrefter mistanken om at mobbing ikke bare stresser kroppen psykisk, men også fysisk, ved å hemme kroppens evne til å starte produksjonen av stresshormonet kortisol om morgenen, sier Hansen.
Hun mener oppdagelsen er bekymringsfull fordi kroppen trenger kortisol for å kunne frigi energi fra lagrene av fett og glukose.
– Konsekvensen kan være at mobbeofferet ikke får dekket sitt daglige energibehov og dermed blir ute av stand til å løse hverdagens oppgaver, sier Annie Høgh.
Spørreskjema ble kombinert med spyttprøver
Forskerne gjennomførte i 2006 en spørreskjemaundersøkelse av i alt 1010 medarbeidere fordelt på 55 danske arbeidsplasser. Spørreskjemaet skulle kartlegge om den enkelte medarbeideren i det siste halve året hadde opplevd mobbing, hadde mobbet andre eller hadde sett andre gjøre det.
Deltakerne ble forelagt følgende definisjon:
«Mobbing er ansatte som blir utsatt for negative eller angripende handlinger, som gjentas over en betydelig periode, og som medarbeideren har problemer med å forsvare seg imot.»
Deltakerne kunne bedømme hvert spørsmål på en skala fra 1 til 5 (1 = aldri, 2 = nå og da, 3 = månedlig, 4 = ukentlig, 5 = daglig).
Hvis deltakerne mente de ble mobbet, skulle de angi hvor lenge det hadde foregått.
Forskerne tok også tre spyttprøver fra hver av medarbeiderne. To av prøvene ble samlet inn med en halv times mellomrom om morgenen, mens den siste ble tatt om kvelden. Ut fra deltakernes besvarelser kunne forskerne undersøke:
- Om personen har vært utsatt for mobbing
- Hvilken form for mobbing det i så fall var snakk om (sosial isolasjon, sjikane, intimiderende oppførsel, kritikk av arbeid)
- Graden av psykisk stress
- Graden av fysisk stress målt via spyttets innhold av stresshormonet kortisol
Målingene viste at alle former for mobbing både kunne framprovosere fysiske stressreaksjoner i form av lavere konsentrasjoner av kortisol, samt psykiske stressreaksjoner som for eksempel motløshet, depresjon, angst og en tendens til å trekke seg inn i seg selv.
Kroppen svekkes over tid
Funnet stemmer overens med forskernes hypoteser om hva mobbing gjør med offeret: Det hindrer helt grunnleggende menneskelige behov:
- Behovet for å høre til
- Behovet for å opprettholde selvtilliten
- Behovet for å føle at man har kontroll over eget liv
- Behovet for en meningsfull tilværelse
Manglende kontroll over eget liv spiller ifølge teorien en særlig viktig rolle i utviklingen av stress fordi den hindrer personen i å kunne forutsi hvordan en gitt situasjon vil utvikle seg.
– Teorien er en god forklaringsmodell for hvordan de negative handlingene kan påvirke helsen: Mobbeofferet vil automatisk forvente det verste, noe som framprovoserer stress som forhindrer offeret i å løse oppgavene sine optimalt, sier Høgh.
Den første av sitt slag
Tidligere studier har konsentrert seg om å avdekke enten fysiske eller de psykiske konsekvenser.
– Vår studie utmerker seg ved å undersøke begge faktorer, forteller Åse Marie Hansen.
Tidligere studier har blant annet avslørt at mobbeofre utviser tegn på posttraumatisk stress, som lavere konsentrasjon av kortisol i spyttet.
– Vi viser at en del mobbeofre utviser tydelige tegn på både psykisk og fysisk stress, noe som kan indikere en posttraumatisk stressreaksjon – man kan blant annet ha mareritt og flashbacks. Man kan også ha en tendens til å fare sammen, bli irritabel, få konsentrasjonsproblemer og ha problemer med å sove, noe som i seg selv kan gi problemer på jobben, sier Annie Høgh.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Referanse:
