Sjikane, sosial isolasjon eller andre overgrep på arbeidsplassen er ikke bare psykisk nedbrytende – det stresser også fysisk. Effekten kan være den samme som ved posttraumatisk stress.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange dansker blir hvert år sykemeldt på grunn av mobbing. De har samme symptomer som folk som lider av posttraumatisk stress. (Foto: Colourbox)
Fakta om mobbing:
Sjikane er når en eller flere kolleger med vilje skaper en plagsom eller stressbetont situasjon omkring en bestemt person eller gruppe.
Intimiderende atferd er at kolleger overtrer en annen kollegas personlige grenser.
Sosial isolasjon er at en person, for eksempel via avvisende kroppsspråk, blir holdt utenfor fellesskapet.
Ulike faser av mobbing:
Vektingen mellom fysisk og psykisk stress avhenger av typen mobbing.
Sosial isolasjon utløser for eksempel mest psykisk stress, mens sjikane og intimiderende mobbing først og fremst førere til fysisk stress.
En forklaring kan være at mobbing typisk gjennomløper flere faser. Den starter ut med sosial isolasjon, hvor personen stilltiende blir utelukket fra fellesskapet.
Med tiden blir mobbingen mer og mer åpenlys, aggressiv og direkte, hvor offeret for eksempel blir utsatt for raseriutbrudd, ydmykelser og latterliggjøringer.
Sykemeldt av mobbing:
I begynnelsen vil mobbingen stresse kroppen akutt, på samme måte som hard fysisk trening kan gjøre det. Det får kroppen til å øke mengden av kortisol for å kunne møte kroppens økte energibehov.
Men hvis mobbingen fortsetter og endrer karakter, havner kroppen i en kronisk, utmattende stressreaksjon. Den reagerer ved å sette på bremsene og redusere produksjonen av kortisol.
– Vi vet fortsatt ikke hvilke konsekvenser dette har for kroppen på sikt, men en ting er sikkert: Personer som er utsatt for mobbing, har mer sykefravær. En rekke studier har vist at mobbing gir en større risiko for langtidssykemeldinger enn vold, trusler og seksuell trakasering, og at mange av ofrene ender med å forlate arbeidsplassen, sier Annie Høgh.
Mobbing kan gjøre fysisk skade ved å redusere kroppens evne til å frigi energi fra depotene sine.
Det viser en ny undersøkelse som er gjennomført av blant andre førsteamanuensis Annie Høgh fra Institut for Psykologi på Københavns Universitet og professor Åse Marie Hansen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab og det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Psychosomatic Research.
– Studien bekrefter mistanken om at mobbing ikke bare stresser kroppen psykisk, men også fysisk, ved å hemme kroppens evne til å starte produksjonen av stresshormonet kortisol om morgenen, sier Hansen.
Hun mener oppdagelsen er bekymringsfull fordi kroppen trenger kortisol for å kunne frigi energi fra lagrene av fett og glukose.
– Konsekvensen kan være at mobbeofferet ikke får dekket sitt daglige energibehov og dermed blir ute av stand til å løse hverdagens oppgaver, sier Annie Høgh.
Spørreskjema ble kombinert med spyttprøver
Forskerne gjennomførte i 2006 en spørreskjemaundersøkelse av i alt 1010 medarbeidere fordelt på 55 danske arbeidsplasser. Spørreskjemaet skulle kartlegge om den enkelte medarbeideren i det siste halve året hadde opplevd mobbing, hadde mobbet andre eller hadde sett andre gjøre det.
Deltakerne ble forelagt følgende definisjon:
«Mobbing er ansatte som blir utsatt for negative eller angripende handlinger, som gjentas over en betydelig periode, og som medarbeideren har problemer med å forsvare seg imot.»
Deltakerne kunne bedømme hvert spørsmål på en skala fra 1 til 5 (1 = aldri, 2 = nå og da, 3 = månedlig, 4 = ukentlig, 5 = daglig).
Hvis deltakerne mente de ble mobbet, skulle de angi hvor lenge det hadde foregått.
Forskerne tok også tre spyttprøver fra hver av medarbeiderne. To av prøvene ble samlet inn med en halv times mellomrom om morgenen, mens den siste ble tatt om kvelden. Ut fra deltakernes besvarelser kunne forskerne undersøke:
Om personen har vært utsatt for mobbing
Hvilken form for mobbing det i så fall var snakk om (sosial isolasjon, sjikane, intimiderende oppførsel, kritikk av arbeid)
Graden av psykisk stress
Graden av fysisk stress målt via spyttets innhold av stresshormonet kortisol
Målingene viste at alle former for mobbing både kunne framprovosere fysiske stressreaksjoner i form av lavere konsentrasjoner av kortisol, samt psykiske stressreaksjoner som for eksempel motløshet, depresjon, angst og en tendens til å trekke seg inn i seg selv.
Kroppen svekkes over tid
Funnet stemmer overens med forskernes hypoteser om hva mobbing gjør med offeret: Det hindrer helt grunnleggende menneskelige behov:
Annonse
Behovet for å høre til
Behovet for å opprettholde selvtilliten
Behovet for å føle at man har kontroll over eget liv
Behovet for en meningsfull tilværelse
Manglende kontroll over eget liv spiller ifølge teorien en særlig viktig rolle i utviklingen av stress fordi den hindrer personen i å kunne forutsi hvordan en gitt situasjon vil utvikle seg.
– Teorien er en god forklaringsmodell for hvordan de negative handlingene kan påvirke helsen: Mobbeofferet vil automatisk forvente det verste, noe som framprovoserer stress som forhindrer offeret i å løse oppgavene sine optimalt, sier Høgh.
Den første av sitt slag
Tidligere studier har konsentrert seg om å avdekke enten fysiske eller de psykiske konsekvenser.
– Vår studie utmerker seg ved å undersøke begge faktorer, forteller Åse Marie Hansen.
Tidligere studier har blant annet avslørt at mobbeofre utviser tegn på posttraumatisk stress, som lavere konsentrasjon av kortisol i spyttet.
– Vi viser at en del mobbeofre utviser tydelige tegn på både psykisk og fysisk stress, noe som kan indikere en posttraumatisk stressreaksjon – man kan blant annet ha mareritt og flashbacks. Man kan også ha en tendens til å fare sammen, bli irritabel, få konsentrasjonsproblemer og ha problemer med å sove, noe som i seg selv kan gi problemer på jobben, sier Annie Høgh.
