Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
Norske og finske forskere setter søvnløshet, eller insomni, i sammenheng med en rekke lidelser og sykdommer, 11 år etter søvnvanskene oppstår.
Det gjør de i en ny studie som nettopp er publisert i Journal of Sleep Research.
Et omfattende datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-2008) utgjør grunnlaget for analysene.
Insomni er en tilstand der en person over lengre tid har store problemer enten med innsovning, eller nattlig oppvåkning og tidlig våkning om morgenen.
Slik blir det for lite sammenhengende søvn.
- Falle ut av arbedslivet
- Når man ofte har problemer med innsovning og oppvåkninger, og dette gir sterk trøtthet eller generell nedsatt funksjon på dagtid, har man kjernesymptomer på insomni, sier professor Børge Sivertsen til forskning.no
Sivertsen er førsteforfatter på den nye studien. Til daglig er han søvnforsker og leder for Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet i Bergen.
- Trettheten og helseplager som insomnien kan gi, gjør at risikoen for å falle ut av arbeidslivet er stor.
- En ting er at kroppen ikke får nok hvile, og man blir trøttere. Dette fører som regel også til at man beveger seg mindre, og trener mindre, noe som igjen kan gi mer smerter, sier Sivertsen.
Interessant infarkt-kobling
I den nye studien peker det norsk-finske teamet ut insomni som en selvstendig risikofaktor for både depresjon, angst og somatiske sykdommer som hjerteinfarkt, astma, fibromyalgi, leddgikt, slitasjegikt og benskjørhet.
For eksempel mer enn dobles risikoen for å få angst eller depresjon, sammenlignet med personer som ikke sliter med søvnen på denne måten.
Risikoen for slitasjegikt øker med 87 prosent, mens faren for hjerteinfarkt øker med rundt 50 prosent.
- Sammenhengen med hjerteinfarkt er spesielt interessant. En mulig forklaring kan være at søvnplagene fører til en økt stressrespons i kroppen som negativt påvirker hjertets funksjon, sier Sivertsen.
- Ingen kobling til kreftsykdommer
Annonse
Sammenhengen er sterk også for fibromyalgi, en forholdsvis ny diagnose som kjennetegnes med kroniske smerter flere steder i kroppen.
Sivertsen og hans kolleger viser at det er dobbelt så stor risiko for å få fibromyalgi dersom man sliter med lite og dårlig søvn.
Samtidig som forskerne kobler søvnløshet til utvikling av en rekke tilstander, er det ikke slik at søvnvansker gir en generell risiko for all mulig sykdom:
- Vi fant ingen sammenheng til overvekt, ei heller type 2 diabetes eller kreftsykdommer, sier Sivertsen.
Ukjente årsaker
Mekanismene som virker bak sammenhengene forskerne viser mellom søvnproblemer og ulike helseplager er ikke kjent.
Men de trekker blant annet fram tidligere studier som viser endringer i kroppens immunsystem, og et høyere nivå av betennelser i kroppen, som mulige forklaringer på at man blir mer sykdomsutsatt.
Rundt fem av 100 nordmenn tilfredsstiller kriteriene for en insomni-diagnose i Norge.
Sivertsen sier at langt flere har de typiske symptomene som er det forskerne har tatt utgangpunkt i, når de har definert insomni i denne studien.
Kan ha viktige konsekvenser
Forskerne mener studien kan ha viktige kliniske konsekvenser:
Annonse
- Hvis man kan komme inn på et tidlig tidspunkt og forhindre og behandle søvnvansker, så er det mulig at man det i større grad går an å hindre utvikling av angst og depresjon, eller somatiske sykdommer som hjerteinfarkt, sier Sivertsen.
Han mener dette kan gjøres gjennom lavterskeltilbud, som for eksempel selvhjelpsbehandling.
- Da slipper man å henvise til søvnspesialister eller søvnsentre, som det finnes svært få av i Norge, sier Sivertsen.
Han legger til at det første man gjerne foreskriver i et behandlingsopplegg for insomni, er å komme seg ut i frisk luft og innarbeide gode søvnrutiner.
Kognitiv atferdsterapi med terapeut er ellers den tradisjonelle behandlingen.
Omfattende materiale
Personene i studien, som hadde kjernesymptomer på insomni i perioden 1995-97, behøvde ikke å ha hatt slike vansker helt fram til 2006-2008 for å få økt risiko for helseplager, påpeker Sivertsen:
- Vi har vurdert risikoen for alle som rapporterte typiske symptomer i minst én måned.
- Det unike med vår studie er at vi i store utvalg, på flere titalls tusen mennesker, kan kontrollere for samme plager hos de samme personene 11 år senere, og studere risiko, påpeker han.
