– Småbarnsforeldre forteller hele tida om toåringen som ikke sover eller har problemer med spisingen. Store barn med spiseproblemer er mye vanskeligere å snakke om, sier forfatter Guro Hoftun Gjestad. (Foto: Morten Holm, NTB scanpix)
– Småbarnsforeldre forteller hele tida om toåringen som ikke sover eller har problemer med spisingen. Store barn med spiseproblemer er mye vanskeligere å snakke om, sier forfatter Guro Hoftun Gjestad. (Foto: Morten Holm, NTB scanpix)

Mødre sliter mer med ungdommer enn babyer

Den tøffeste perioden for mor er den med tenåringer i huset, antyder en amerikansk spørreundersøkelse. «Storbarnsliv»-forfatter Guro Hoftun Gjestad kjenner seg igjen.

Published

Puberteten setter inn, barna kommer i opposisjon til foreldrene og må tilpasse seg en mer krevende skolehverdag og sosial setting.

Det er bare noen av omveltningene som skjer når poden nærmer seg tenårene.

Da mistrives også mor i større grad, skal vi tro en amerikansk spørreundersøkelse blant noen høyt utdannede mødre i USA.

Mistilpassede unger

Det er ikke en undersøkelse som kan si noe om mødre generelt. Men blant de rundt 2000 mødrene som valgte å melde seg på nettundersøkelsen om hvordan de følte seg, er dette mønsteret:

Mødre med barn mellom 12 og 14 år sliter mer enn småbarnsmødre og foreldre til eldre barn. Ifølge mødrene er de mindre tilfredse med livet i denne perioden. De er også mindre fornøyde med foreldrerollen. De melder at barnet har flere tilpasningsproblemer og oftere er uhøflige mot foreldrene, og de føler seg i større grad avvist av barna sine.

Forskerne har ikke fulgt mødrene over tid, så det er ulike mødre som svarer i de ulike barnefasene.

Skrev bok om bekymringene

Trebarnsmor Guro Hoftun Gjestad ble irritert fordi mange snakket om hvor vanskelig det er å ha småbarn, men få nevnte storbarnsfasen. Det endte med en bok om de vanskelige tenårene. (Foto: Morten Holm/NTB scanpix)
Trebarnsmor Guro Hoftun Gjestad ble irritert fordi mange snakket om hvor vanskelig det er å ha småbarn, men få nevnte storbarnsfasen. Det endte med en bok om de vanskelige tenårene. (Foto: Morten Holm/NTB scanpix)

Guro Hoftun Gjestad kjenner igjen bekymringene for de store barna. Hun er forfatter av boka «Storbarnsliv». Trebarnsmoren har selv følt på vanskelighetene ved å ha tenåringer i huset.

– Jeg er kjempebekymret for barna mine hele tida, for en skolehverdag med mange prøver, hvordan de takler det å få seg en smell i sosiale sammenhenger, og for at de tar seg jobb i tillegg, sier Gjestad, som jobber som journalist i VG.

Mens foreldrene uroer seg, mister de noe av kontakten med barna som helst vil kommunisere med andre, gjerne via nettet, innelåst på rommet sitt.

– Det er en mye mer utfordrende rolle å stå i enn småbarnsfasen, sier Gjestad.

– Snakker ikke om de store barna

Likevel er det problemene til småbarnsforeldrene det blir snakket mest om, opplevde hun.

– Småbarnsforeldre forteller hele tida om toåringen som ikke sover eller har problemer med spisingen. Store barn med spiseproblemer er mye vanskeligere å snakke om. Selv om disse problemene kan være dødelige.

Hun var irritert fordi hun hørte så lite om utfordringene ved å ha større barn. Det ble ideen til en kommentar i VG, som utløste et skred av tilbakemeldinger i innboksen til journalisten.

– Det var åpenbart et behov for å ta den samtalen, sier Gjestad.

Både under arbeidet med boka og etterpå har mange foreldre, lærere og andre tatt kontakt med henne for å fortelle om ungdommer som har problemer.

– Det er skremmende mange barn som synes det er vanskelig å gå på skolen, som sliter med det sosiale, som ikke kommer seg ut av huset. Og foreldrene føler seg ofte alene med det.

Forsker ikke på fedrene

Hvordan fedrene opplever denne perioden, får vi ikke vite noe om i den amerikanske undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 2005 og 2010. Forskerne har utelukket fedrene blant annet fordi noen undersøkelser tyder på at mødre bekymrer seg enda mer intenst for barna og fordi de antar at barnas stress lettere smitter over på mødrene enn på fedrene.

Norske Guro Hoftun Gjestad har møtt mange fedre som er like opptatt av barna som det mødrene er.

– I dagens norske samfunn er det ikke sikkert at svarene hadde vært så annerledes om de hadde spurt fedre i en slik undersøkelse, tror jeg. Men mødrene er kanskje mer vant til å snakke om det, sier hun.

Hjemmeværende, høyt utdannede mødre

Langt de fleste mødrene i den amerikanske undersøkelsen har høyere utdanning. Forskerne ville studere denne gruppa fordi annen forskning har vist at disse amerikanske mødrene bruker mer tid på barna enn det mødre med lavere utdanning gjør, særlig gjennom et tettpakket program av organiserte aktiviteter.

De fleste mødrene bodde i områder utenfor byen og hadde god økonomi. En av tre jobbet ikke.

Forskerne vet ikke om noen av dem, uavhengig av barna, kan ha hatt sine egne tilpasningsproblemer. Perioden der barna blir tenåringer sammenfaller ofte med et aldersmessig veiskille i foreldres liv. Det er ikke godt å si om det er endringene barna går gjennom eller 40-årskrisa som gjør livet vanskeligere.

Dessuten er mødrene omtrent like stresset når barna er i førskolealder som i tidlig ungdomsskolealder. Så her er det ikke noe entydig bilde.

Motsatt av andre funn

Annen forskning tyder på at småbarnsfasen er særlig krevende for foreldrene. Når nye funn strider mot tidligere funn, er det alltid grunn til å være på vakt. De andre studiene sammenlignet riktignok ikke med tenåringsfasen, men de amerikanske forskerne understreker selv at det må langt mer forskning til før de kan slå fast at tenåringsfasen er den vanskeligste for mødrene.

En stor svakhet ved studien er at det var færre som svarte i nettopp gruppa mødre av barn mellom 12 og 14 år og blant mødre med eldre tenåringer. Kanskje mødrene som svarte, også var de mest misfornøyde. Det vet ikke forskerne.

Referanse:

Suniya S. Luthar og Lucia Ciciolla: What it feels like to be a mother: Variations by children’s developmental stages. Developmental Psychology, 52 (1), januar 2016. DOI: dx.doi.org/10.1037/dev0000062