I boka “A Demon Haunted World” bruker Carl Sagan et helt kapittel på å fremstille Edward Teller som “verdens ondeste vitenskapsmann”.

Teller befant seg nok, både som person, vitenskapsmann og politiker, et stykke unna de politisk korrekte idealer - men var han ond? Neppe!

Kontroversiell i atombombeprogram

Han var en av de mest kontroversielle figurene i det amerikanske atombombeprogrammet, både under og etter den andre verdenskrig. Videre var han patriot, og en bortimot fanatisk motstander av totalitære regimer.

Han sa en gang at “ingen kunne ha hatt større innflytelse på meg enn Hitler, som fikk meg til å forstå klinkende klart at ingen vitenskapsmann kan ignorere politikk, og særlig ikke politikkens verste ondskap”.

Dette kan forklare mye av det han senere ble kritisert for - kanskje til og med affæren med Robert Oppenheimer tidlig på 1950-tallet.

Vitne til revolusjon

Edward Teller ble født i Budapest i 1908. I 1919 fikk han en avgjørende opplevelse, da han var vitne til en voldelig revolusjon i Ungarn som resulterte i et protonazistisk styre.

På 1930-tallet studerte han fysikk i Tyskland, sammen med blant andre Werner Heisenberg, den senere sjefen for nazistenes atombombeprogram. Teller var imidlertid jøde, og måtte rømme i 1934 sammen med 3 500 andre jødiske vitenskapsmenn og -kvinner.

Blant disse var Leo Szilard, Eugene Wigner og John von Neumann, som alle var viktige for utviklingen av den allierte atombomben. Alle kom fra samme del av Budapest som Teller, og alle var omtrent like gamle?

Isolert fra staben

Samtlige havnet med tiden i Manhattan-prosjektet i Los Alamos, New Mexico, men Teller fikk aldri den ledende rolle han hadde forestilt og tiltenkt seg selv. Dette førte til en rekke konflikter, som Manhattan-prosjektets vitenskapelige leder Robert Oppenheimer løste ved å la Teller i stor grad jobbe isolert fra resten av den vitenskapelige staben.

Det var antagelig på denne tiden Teller begynte å utvikle sine egne ideer om atombombens fremtid: Atombomben, fisjonsbomben, var innenfor rekkevidde.

Men hvorfor stoppe der, når man kunne lage en bombe ved hjelp av fusjon - selveste hydrogenbomben?

Fusjon i stedet for fisjon

En hydrogenbombe, laget ved å tvinge atomkjerner sammen i stedet for å splitte dem, ville bli mange, mange ganger kraftigere. Vanlige atombomber ville få rollen nærmest som tennsats.

Han la fram planene ved flere anledninger, men Oppenheimer og de andre mente at selv om hydrogenbomben var mulig, hadde de mer enn nok å gjøre med å ferdigstille atombomben - og det hastet!

Hydrogenbomben ble dermed satt på vent, og Teller følte seg nok ikke så rent lite forbigått.

Etter krigen klarte Teller og andre å få politikerne med på å forsøke å bygge en hydrogenbombe, noe de også klarte. Den første hydrogenbomben ble detonert i 1952.

Teller og Oppenheimer

En historie alle trekker fram når de skal karakterisere Teller, var hans opptreden i forhold til Robert Oppenheimer, da sistnevnte ble utsatt for politiske granskninger under McCarthy-perioden tidlig på 1950-tallet.

Overklasegutten Oppenheimer hadde i ungdommen vært uforsiktig nok til å dyrke et forhold til en kvinnelig kommunist - og for å vinne henne meldte han seg like godt inn i kommunistpartiet, forteller han selv. Han ble der kun en kort tid, men i de dager var det mer enn nok til å fremstå som suspekt.

Den venstreorienterte Oppenheimer og den høyreorienterte Teller var uansett ikke godvenner etter Los Alamos, og i prosessen mot Oppenheimer vitnet Teller mot sin kollega og tidligere sjef. Oppenheimer mistet sin sikkerhetsklarering, og var dermed ferdig i det offentliges tjeneste.

Angret etterpå

Teller sa senere at han angret på dette, blant annet i selvbiografien “Memoirs - A Twentieth-Century Journey in Science and Politics”, som ble utgitt i i 2002. Der gir han sine egne versjoner av denne og andre historier.

I boka kan man også lese at Teller fungerte som sikkerhets- og forsvarspolitisk rådgiver for mange presidenter etter krigen, blant annet Reagan på 1980-tallet.

Teller var hele tiden en sterk tilhenger av kjernefysisk opprustning, og var en varm støttespiller for Reagans såkalte Star Wars-prosjekt - det planlagte og meget kontroversielle rakettskjoldet over USA som ennå ikke er skrinlagt.