Planeten WASP-39b går rundt en stjerne som ligner på vår egen sol. Den er større enn kjempeplaneten Jupiter, men går tjue ganger nærmere stjerna si enn Jorda går rundt sola. Atomosfæren er varm – over 700 grader – og inneholder mye vanndamp. Astronomene har funnet ut dette ved å se hvordan enkelte farger – bølgelengder av lyset – blir borte når stjernelyset går gjennom atmosfæren til planeten. De har brukt romteleskopene Hubble og Spitzer for å lage det beste fargespekteret som noen sinne er målt fra en eksoplanet – en planet i et annet solsystem. (Illustrasjon: NASA, ESA, and G. Bacon (STScI))
Planeten WASP-39b går rundt en stjerne som ligner på vår egen sol. Den er større enn kjempeplaneten Jupiter, men går tjue ganger nærmere stjerna si enn Jorda går rundt sola. Atomosfæren er varm – over 700 grader – og inneholder mye vanndamp. Astronomene har funnet ut dette ved å se hvordan enkelte farger – bølgelengder av lyset – blir borte når stjernelyset går gjennom atmosfæren til planeten. De har brukt romteleskopene Hubble og Spitzer for å lage det beste fargespekteret som noen sinne er målt fra en eksoplanet – en planet i et annet solsystem. (Illustrasjon: NASA, ESA, and G. Bacon (STScI))

Fant dampende het planet

Kom inn fra kulda i fjernt solsystem.

Den ligner ikke noen av planetene i vårt solsystem. Og for en planet!

Den er svær, nesten 15 ganger bredere rundt magen enn vår moder Jord, større enn kjempeplaneten Jupiter i vårt eget solsystem – og full av vann.

Ikke som skvulpende hav, men som damp. Planeten WASP-39b svirrer nemlig tett rundt stjerna si, Wasp-39 i stjernebildet Virgo – Jomfruen.

Den har det hett – over tre ganger så varmt som når du fyrer opp en ferdigpizza.

Stjerna som blunket

700 lysår fra oss er den, og kraftige teleskop må til for å se moderstjerna Wasp-39, for ikke å si planeten.

Det vil si – astronomene kan ikke se selve planeten. Det var ikke sånn de oppdaget Wasp-39b i 2011.

De var på utkikk etter stjerner som blunket litt. Disse blunkene kommer av planeter som glir foran stjerna med jevne mellomrom og skygget litt for lyset.

Astronomene brukte et spesialteleskop på kanariøya La Palma som skannet over himmelen automatisk i store sveip – Wide Angle Search for Planets – WASP. Sånn fikk stjerna og planeten navnet sitt – i 2011.

Fargene som ble borte

Men en ting er å oppdage at det er en planet der, noe annet er å se hva som er i atmosfæren til planeten. Hvordan klarer astronomene det?

Det er sånn at når lyset fra stjerna går gjennom atmosfæren, så blir noe av lyset borte. Du ser litt av det samme når kveldssola vår skinner skrått gjennom tjukke luftlag. Lufta tar bort mye av det blå lyset – solnedgangen ser rød ut.

Hvis du sprer lyset ut til en regnbue, kan du se at det er helt spesielle farger som blir ekstra mye borte. Hvert stoff – også vanndamp – tar bort sine spesielle farger.

Sånn kunne astronomene se at det var vanndamp i atmosfæren til Wasp-39b – og andre planeter i fjerne solsystemer.

Den blå kurven viser hvordan fargene fordeler seg i lyset fra stjerna, sett gjennom atmosfæren til kjempeplaneten WASP-39b. Under viser regnbuen omtrentlig området for synlig lys. Til venstre er de korteste bølgelengdene, ultrafiolett lys. Til høyre er infrarødt lys med de lengste bølgene. (Bilde: NASA, ESA, G. Bacon and A. Feild (STScI), and H. Wakeford (STScI/Univ. of Exeter) – bearbeidet av forskning.no)
Den blå kurven viser hvordan fargene fordeler seg i lyset fra stjerna, sett gjennom atmosfæren til kjempeplaneten WASP-39b. Under viser regnbuen omtrentlig området for synlig lys. Til venstre er de korteste bølgelengdene, ultrafiolett lys. Til høyre er infrarødt lys med de lengste bølgene. (Bilde: NASA, ESA, G. Bacon and A. Feild (STScI), and H. Wakeford (STScI/Univ. of Exeter) – bearbeidet av forskning.no)

Det umulige tok litt lengre tid

Det høres lett ut – men det er nesten umulig å få til. Planeten er jo så liten, sammenligna med stjerna! WASP-teleskopet var altfor lite.

Selv i de største teleskopene ser stjerna bare ut som en lysprikk. Og hadde vi kunnet sett stjerna som vår egen sol, ville planeten Wasp-39b bare sett ut som en liten mørk flekk når den gled over stjerneskiva.

Mesteparten av lyset fra stjerna blir ikke skygget for av planeten Wasp-39b. Og bare litt av det som skygges for, går gjennom atmosfæren. Du må ha veldig gode teleskop for å se det bitte lille som blir borte av lysfargene.

Og det har astronomene. De har romteleskopet Hubble. De går i bane rundt jorda, der oppe hvor himmelen alltid er svart og full av stjerner og lufta ikke sprer stjernelyset og grumser til bildene.

Isbomber

Med Hubble og andre gode teleskop har astronomene sett fargene til Wasp-39b bedre enn noen andre planeter i fjerne solsystemer.

Sånn kunnskap kan brukes til å finne ut mer om fortida til planetene også. Man kan for eksempel spørre seg – hvordan kan en så gloheit planet ha så mye vann? Hvorfor har den ikke tørket ut? Hvor kommer vanndampen fra?

Astronomene tror den har kommet langt utenfra. En gang har den gått i en bane mye lenger vekk fra stjerna si. Der ute er det is. Planeten ble bombet av isklumper, tror astronomene.

Ujevnt stekt

Så har den skiftet bane – kanskje etter kollisjoner med andre planeter. Tettere og tettere inn mot stjerna Wasp-39 har den falt, helt til den fant en ny bane, 20 ganger nærmere stjerna enn Jorda går rundt vår sol.

Så nær stjerna går den, at tyngdekreftene til stjerna holder planeten fast som i en skruestikke. Derfor har den alltid samme sida vendt mot stjerna.

Det er evig dag på den ene siden av planeten og evig natt på den andre siden. Den blir med andre ord litt ujevnt stekt – 777 grader på dagsida!

Nytt romteleskop

Astronomene vil gjerne vite mer om atmosfæren til planeter i andre solsystemer – eksoplaneter. Da trenger de enda bedre romteleskop.

Neste år skal det nye romteleskopet James Webb skytes opp. Det kan se i farger som viser andre stoffer i atmosfæren, for eksempel oksygen og karbon.

Jo mer astronomene vet om atmosfæren, desto mer kan de si om hvordan planeten ble laget. De kan også lære mer om alle de forskjellige typene planeter og solsystemer som finnes der ute.

Lenke og referanse:

Nyhetsmelding fra NASA.

H.R. Wakeford m.fl: The Complete Transmission Spectrum of WASP-39b with a Precise Water Constraint, spacetelescope.org:.

Powered by Labrador CMS