I USA er den sosiale tilliten mellom innbyggerne blitt kraftig redusert de siste 50 årene. Fra nesten 70 prosent som sa at man generelt kan stole på andre mennesker, til under 40 prosent som svarer det samme i dag. I flere land er det under 10 prosent av innbyggerne som mener at andre er til å stole på.
I USA er den sosiale tilliten mellom innbyggerne blitt kraftig redusert de siste 50 årene. Fra nesten 70 prosent som sa at man generelt kan stole på andre mennesker, til under 40 prosent som svarer det samme i dag. I flere land er det under 10 prosent av innbyggerne som mener at andre er til å stole på.

Fører innvandring til mindre tillit mellom folk?

I Norge og Sverige har folk høy tillit til hverandre. Svenske forskere har nå sett nærmere på om denne tilliten blir mindre i områder der det bor mange mennesker med ulik etnisk bakgrunn.

Noen studier har tidligere vist at den sosiale tilliten mellom folk svekkes i mangekulturelle områder. Andre studier har gått i motsatt retning.

En gruppe samfunnsforskere ved Gøteborgs universitet har over flere år fulgt utviklingen i den sosiale tilliten mellom folk i samtlige 290 svenske kommuner.

De finner ut at tilliten mellom folk i Sverige holder seg stabilt høy over tid. Den store innvandringsbølgen til Sverige i 2015 har i liten grad endret på dette, mener forskerne.

Nordmenn har høy tillit til hverandre

Norge er trolig det landet i verden der folk har aller mest tillit til andre mennesker. Sverige ligger også høyt.

Høy tillit til andre har også folk i Nederland, Finland, Vietnam og New Zealand.

I land som Brasil, Peru og Tanzania er det under 10 prosent som mener at andre generelt er til å stole på. Aller minst tillit til andre har antakelig folk i Tyrkia og Filippinene.

Over hele verden spør samfunnsforskere mennesker om de er enige eller uenige i den samme formuleringen. Den lyder slik:

«Synes du at man generelt kan stole på de fleste mennesker?»

Da SSB sist spurte nordmenn om dette i 2019 så svarte 75 prosent bekreftende. Det var om lag samme andel som da folk ble spurt i 2008.

Den sosiale tilliten i det norske samfunnet virker altså stabil.

Heller ikke gruppen som velger det motsatte svaret – «Man kan ikke være forsiktig nok i møtet med andre mennesker» – har endret seg. I Norge ligger den stabilt på 17 prosent. De resterende prosentene svarte «Vet ikke».

I langt de fleste land i verden er det under halve befolkningen som svarer bekreftende når forskere spør dem om folk flest er til å stole på. Det vanlige er at flertallet svarer det motsatte, at man ikke kan være forsiktig nok i møtet med andre mennesker.

Andel av befolkningen som svarer bekreftende på at «de fleste mennesker er til å stole på.» I 2014 var det bare i ni land at over halvparten av innbyggerne svarte bekreftende. Flest i Norge.
Andel av befolkningen som svarer bekreftende på at «de fleste mennesker er til å stole på.» I 2014 var det bare i ni land at over halvparten av innbyggerne svarte bekreftende. Flest i Norge.

Hvem er de med lite tillit?

Da Digitaliseringsdirektoratet gjorde den siste innbyggerundersøkelsen sin i 2019, kikket de litt nærmere på de 17 prosent blant nordmenn som har lav sosial tillit. Gruppen som altså bekrefter at de stoler lite på andre mennesker.

Noen kjennetegn ved disse er at de oftere er under 35 år, har lav utdannelse, jobber i privat sektor, går på trygd, er født i utlandet eller har foreldre som er født i utlandet.

De med lav sosial tillit i Norge er også mer negative til myndighetene. Spesielt er de negative til politikere. De mener klart oftere enn andre at politikere er korrupte.

Mye tyder altså på at tillit til andre mennesker og tillit til offentlige institusjoner går hånd i hånd. Og omvendt.

Hva når innvandrerne kommer?

Hva skjer da når relativt mange mennesker fra andre deler av verden – land der folk gjerne har svært lite tillit til hverandre – kommer som innvandrere til land som Norge og Sverige?

I amerikansk samfunnsforskning på dette området har det i visse kretser vært en etablert sannhet at den sosiale tilliten risikerer å bli svakere i samfunn med mange etniske grupper.

– Sosial tillit er selve kittet som holder samfunn sammen, sier professor i statsvitenskap ved Gøteborgs universitet Bo Rothstein i en pressemelding.

– Å studere dette i relasjon til flerkultur oppleves derfor som ekstra viktig, når tydelige motsetninger mellom grupper fører til spenninger som de vi ser i dagens USA.

Bo Rothstein er professor i statvitenskap ved Gøteborgs universitet.
Bo Rothstein er professor i statvitenskap ved Gøteborgs universitet.

Stabilt også i Sverige

I den siste studien av sosial tillit som Rothstein og kollegene fikk utført i 2019, så finner de at 57 prosent av befolkningen i Sverige tilhører gruppen med høy sosial tillit og 12 prosent tilhører gruppen med lav sosial tillit.

Akkurat som i Norge, så har den sosiale tilliten mellom mennesker i Sverige holdt seg veldig stabil over tid.

Også i Sverige finner forskerne at det er unge, lavt utdannede og utenlandskfødte som har lavest tillit til andre mennesker.

Innvandring førte ikke til mindre tillit

Samtidig finner de svenske forskerne at i kommuner med mange innvandrere, så er tilliten mellom folk like høy som i kommuner med liten innvandrerbefolkning. De finner altså ikke noen sammenheng mellom høy andel utenriksfødte og lav sosial tillit.

Forskerne kan heller ikke se at den høye innvandringen til Sverige, spesielt etter 2015, har påvirket den sosiale tilliten mellom folk i svenske kommuner.

Under det som i Sverige ble kalt flyktningskrisen i 2015, så registrerte forskerne en nedgang i den allmenne tilliten. Men forskerne setter dette mer i sammenheng med det harde debattklimaet som var da, enn selve innvandringen.

– At tilliten mellom folk ikke påvirkes nevneverdig av en voksende andel utenlandskfødte i landet, peker på at vi har en utvikling som skiller seg fra hva vi ser gjennom amerikansk forskning.

– Men dette er noe vi må følge med på, sier Bo Rothstein.

Som advarer mot å ta tilliten mellom folk i det svenske samfunnet for gitt.

Høy tillit gir mange fordeler

Høy sosial tillit mellom innbyggerne gir oss et samfunn med mange fordeler.

For eksempel blir det enklere å få i stand et velfungerende skattesystem, som igjen gjør det enklere å finansiere en velfungerende velferdsstat.

Vi får bedre helsevesen, bedre skoler og bedre transport.

Dersom tilliten i stedet er lav og mange i samfunnet tror at andre lett slipper unna å betale skatt, er det større sannsynlighet for at man selv forsøker å slippe unna skatten. Slik svekkes velferdsstaten.

Tilliten folk har til hverandre i Norge er svært høy sammenlignet med andre land.
Tilliten folk har til hverandre i Norge er svært høy sammenlignet med andre land.

Forskjellen på Sør-Italia og Nord-Italia

Den kanskje mest kjente internasjonale forskeren på dette området er statsvitenskap-professoren Robert Putnam ved Harvard-universitetet i USA.

Han er blant annet kjent for boken «Making Democracy Work» fra 1993 der han så på forskjellen mellom samfunnene i Sør-Italia og Nord-Italia, og den store ulikheten mellom dem. Putnam mente at mye av denne forskjellen skyldes ulikheter i sosial tillit, altså ulikheter i oppfattelsen av andre mennesker som noen man kan stole på.

Samme Putnam har senere også interessert seg for i hvilken grad innvandring til et land fører til redusert sosial tillit.

Han har pekt på at det finnes to herskende teorier her. Den optimistiske som sier at mennesker som lever i flerkulturelle samfunn blir mer tolerante og får økt tillit til hverandre, og den pessimistiske som sier at folk som lever i flerkulturelle samfunn søker seg mer til «sine egne» og får økt mistillit til andre.

Putnam mener selv at det siste nok stemmer best (noe han som liberalt innstilt amerikaner dypt beklager) og støtten for dette mener han å finne i innsamlede forskningsdata om det amerikanske samfunnet.

Har Putnam rett?

Senere har forskere i en rekke andre land brukt Harvard-professorens teori som utgangspunkt for egne studier.

Resultatene fra undersøkelser i ulike land går i ulike retninger. Grovt regnet går rundt 30 prosent i retning av å støtte Putnams teori, rundt 30 prosent peker motsatt vei og rundt 40 prosent gir ikke noe svar verken den ene eller den andre veien.

Generelt gir studier gjort på USA mest støtte til Putnams teori om at økt etnisk mangfold fører til mindre sosial tillit mellom menneskene i samfunnet.

Men i Sverige og Norge – begge land med stor innvandring – har den sosiale tilliten mellom folk vært oppsiktsvekkende stabil, påpeker altså Bo Rothstein og kollegene hans i en ny forskningsartikkel.

Den store andelen mennesker i disse landene som sier at de har høy tillit til andre, er ikke blitt vesentlig redusert etter innvandringen.

———

Denne forskning.no-artikkelen finnes også på engelsk.

Kilder:

Sören Holmberg og Bo Rothstein: «Minskar mångkulturella samhällen den sociala tilliten?», i boka «Regntunga skyar» fra Göteborgs universitet, 2020. Kapittelet.

Gøteborgs universitet: «Mångkultur påverkar inte den svenska tilliten», pressemelding, 8. juni 2020

Digitaliseringsdirektoratet: «Innbyggerundersøkelsen 2019»

Digitaliseringsdirektoratet: «Tillit er ikke tilfeldig fordelt», Difibloggen, 2019

Powered by Labrador CMS