- Beslutningen om å flytte en del statlige virksomheter ut av byene, skjedde ut fra distriktshensyn, men beslutningen har hatt store sosiale omkostninger.

- Hadde man bevisst brukt en type lykkemåling i slike sammenhenger, og tatt dette med i regnestykket, ville det vært et viktig innspill som kunne gi andre politiske beslutninger, mener professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ottar Hellevik.

Boka hans, ”Jakten på den norske lykken”, kom ut i 2008, men i går holdt forfatter Ottar Hellevik foredrag om materialet sitt ved Universitetet i Oslo.

Den bygger på det store intervjuprosjektet Norsk Monitor, som har blitt utført annethvert år siden 1985 av Synovate (tidligere MMI).

- Debatt om FN-målinger

- Fordelen ved denne type lykkemålinger som boka bygger på er at de overlater til folk selv å fortelle om de er lykkelige eller ikke. Du slipper et vanskelig måleproblem.

Han legger vekt på at i Norsk Monitor svarte de spurte på et skjema, og ikke ansikt til ansikt med en intervjuer. I slike undersøkelser oppgir nemlig flere at de er ”meget lykkelige” enn hvis de sitter alene og svarer skriftlig.

Dessuten mener han det er verdifullt at forskerne selv kan se dataene om personen, og finne mønstre i hvorfor noen er mer lykkelige enn andre.

- Jeg er jo ikke psykolog, men også for statsvitere er dette interessant, som en viktig indikator på samfunnskvalitet. Man kan for eksempel ikke bare se på økonomi. Her er det mange som er uenige.

- FN utarbeider jo en utviklingsindeks, som Norge har toppet. Denne er kritisert for å være for snever; hvilke kriterier skal tas med, og hva skal de veie likt? Fra 1985 til 2003 hadde Norge en stor velstandsøkning, men likevel lå lykkenivået flatt i perioden, sier Ottar Hellevik til forskning.no.

Ulykkelige av sportssendinger

- Du skriver at lykken bokstavelig talt snudde litt for nordmenn etter 2003, og at flere nå oppgir at de er lykkelige. Hva skjedde?

- Det er mange tegn på at kjøpefesten fortsatte etter 2003. Likevel mener folk at de ble fornøyde. Nå er det en slags følelse av at man har fått nok – streben etter enorme materiell velstand har kanskje flatet ut litt, det virker som mange er litt mettet.

- Dermed kan vi si at oppskriften på lykken kan ligge i at kravene til tilværelsen ikke overstiger mulighetene, så en løsning er kanskje å senke kravene litt, sier Hellevik.

Av Norsk Monitor-undersøkelsen viste det seg også at nordmenn blir litt lykkeligere av å være begeistret for nasjonen. I 1994 ser Hellevik en opptur i lykken, og tror det kan komme av den nasjonale begeistringsrusen for OL på Lillehammer og delvis for EU-avstemningen.

- Men et annet funn som er litt mer kuriøst, er at de menneskene som var misfornøyde med at det sendes så mye sport i helgene, faktisk oppga å være mindre lykkelige. Kanskje har dette med at slike frustrasjoner går ut over samlivet, sier Hellevik.

Kilde:

O. Hellevik (2008) Jakten på den norske lykken. Universitetsforlaget, Oslo