Aldri før har så mange satt sin lit til forskerne og satt seg inn i forskning. Aldri før har så mange forskere fra så mange land jobbet så fort.

All forskeraktiviteten til tross, har den til nå bare frambrakt brokker og biter av kunnskap om koronaviruset og sykdommen. Det er en lang vei fram før forskerne får god oversikt.

Det samme gjelder tallene for smittede, syke og døde som presenteres av helsemyndighetene og mediene hver dag – og som vi kaster oss over. Selv om helsestatistikk fra hele verden kommer i rasende fart, så er disse tallene også usikker og fragmentert kunnskap.

Kolonnene med tall gir oss tilsynelatende god oversikt over virusets herjinger. Mediene har blitt flinke til å presentere og visualisere statistikken i forståelige grafer med enkle symboler og forklarende farger. Vi blir lettet og trøstet av lave norske tall.

Men det er lett å la seg lure når tallene viser helt forskjellige ting.

Smittetallene viser bare hvor mange som er testet

For eksempel har åpne Sverige nå rundt 14 000 smittede, mens nedstengte Nederland har 32 000, ifølge vg.no. Dette sier oss lite.

For tallene sier ikke noe om hvor mange de har testet i hvert land, om de bare har testet risikogrupper eller et tverrsnitt av befolkningen, eller om de er over kneika eller midt i virusutbruddet.

Island er det landet i verden som har testet flest innbyggere. En fersk studie viser at 0,8 prosent i et tverrsnitt av befolkningen testet positiv for covid-19. Men fordi de testet mange, fant de mange. Derfor er Island nær smittetoppen i verden.

I Hellas er det få smittede, ifølge statistikken, men så har de heller ikke testet mange.

Smittetallene gir kun mening om vi sammenligner land med lik praksis for testing.

Hadde vi i Norge gjort samme testing som på Island, ville det kanskje vært 40 000 smittede, ikke 7000 som statistikken til Folkehelseinstituttet viser.

Å telle eller regne seg fram til de døde

Det samme gjelder antall døde. Her teller også landene forskjellig.

Noen land bruker ikke knappe helseressurser på å undersøke om eldre som dør hjemme eller på sykehjem har vært smittet av covid-19. Mange av dødsfallene var dessuten forventet.

Allikevel teller noen land alle døde på sykehjem som korona-dødsfall, mens andre teller bare de som er bekreftet smittet av viruset.

Flere land regner seg fram til dødstallene.

New York har de for eksempel økt dødstallene med folk som myndighetene antar har dødd av koronaviruset, men som ikke har testet positivt, ifølge New York Times. Dette er ikke sikre tall.

Hva er et korona-dødsfall?

I Norge dør det til vanlig 40 000 personer hvert år. Rundt 1000 av disse dør av influensa. De fleste av dem er gamle mennesker som er svært syke, ofte helt på slutten av livet.

Nå ser det ut til at smittetiltakene mot covid-19 har hjulpet mot årets influensa, derfor kan færre dø av influensa i år. Men kanskje fikk de koronaviruset isteden og er blant de som har dødd av det? Da kan det telles som korona-dødsfall.

Koronaviruset kan også ligge gjemt under andre dødsårsaker. For eksempel om en eldre person får hjerneslag og dør, men kunne kanskje stått imot om ikke kroppen var svekket av uoppdaget koronasmitte. Legen fører opp hjerneslaget som dødsårsak. Og det vil ikke telles som korona-dødsfall.

I noen land dør dødssyke mennesker noen uker eller måneder tidligere enn de kunne ha gjort uten koronapandemi.

I andre land dør folk fordi det er mangel på respiratorer og press på helsevesenet. De kunne vært reddet med mer ressurser eller flatere smittekurve.

I kolonnene med tall er de døde helt like.

Mange svar når året er omme

Svaret på hvor mange som har tapt livet i pandemien, får vi når året er omme. Vil det dø flere enn vanlig i Norge i 2020?

Tall fra Storbritannias statistiske byrå viser at det i løpet av en uke døde 6000 flere enn det som er normalt på denne tiden av året. Det er en indikasjon på hvor mange liv koronaviruset tar - iallefall i Storbritannia.

EU-prosjektet Euro Momo ble i sin tid startet for å holde oversikt over døde i Europa, i tilfelle virusutbrudd og andre helsefarer. De rapporterer hvor mange flere som nå dør, sammenlignet med vanlige år. Det retter opp noen skjevheter.

Men dødstallene gir ikke alle svar. For vi vet ikke hvor mange som ville dødd uten de omfattende smittetiltakene.

Ikke mer tall, men bedre tall

Det har skjedd masse bra både hos helsemyndighetene og mediene når det gjelder å presentere statistikk. Og tallene gjør oss informerte og trygge eller redde.

Men selv om tallene kommer fort og er lettleste, mangler forklaringene på hva de faktisk betyr, hva som ligger bakom.

Er det døde mennesker med bekreftet smitte eller en beregning av hvor mange det kan være? Ligger for eksempel Nicaragua nederst på smittelistene fordi pandemien ikke har nådd dem - eller fordi de ikke deler informasjon med resten av verden? Kan vi stole på kinesiske tall når vi ikke kan stole på kinesiske myndigheter?

Det er behov for veiledning i å lese tallene, bedre utvelgelse av sammenlignbare tall og god informasjon om hva som ligger bak de enkelte statistikkene.

Her er det fortsatt en vei å gå.

Artikkelen er endret 19.4.20

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.