Å bruke stamceller til å behandle sykdommer har vært diskutert helt siden starten av 1960-årene.

Nå er forskere endelig klare for de første kliniske forsøkene på mennesker; som kan inkludere danske sklerosepasienter.

Københavns Universitet og det danske Rigshospitalet har etablert en forskningsgruppe med noen av verdens ledende forskere på området. Blant annet har den internasjonalt kjente hjerne- og stamcelleforskeren Steve A. Goldman blitt hentet inn fra USA til å lede gruppen.

Målet er å gjennomføre forsøk på sklerosepasientene ved å behandle dem med hvit hjernesubstans, som er laget av pasientens egne stamceller.

Hjelp mot flere sykdommer

– For to år siden klarte vi å sette inn stamceller som kan danne hvit substans i hjernen på mus. Nå har tiden kommet til mennesker, og vi håper at de første forsøkene vil være underveis allerede i 2015. Stamcellebehandling kan kanskje reparere skaden sykdommen har forårsaket, forteller Steve A. Goldman.

Goldman har, sammen med en håndfull andre internasjonale forskere, nettopp publisert en artikkel om emnet i tidsskriftet Science.

I artikkelen gjør forskerne opp status på områder der stamcellebehandling kan testes på mennesker og hvilke hindre som må overvinnes.

Ifølge forskerne kan stamcellebehandling hjelpe folk med sykdommer i en rekke organer: lever, blod, hjerte, skjelett, muskler, nerver og hjerne.

Her er forskningen så langt fremme i dag at det allerede er gjennomført mange vellykkede forsøk på dyr. Det neste naturlige skrittet er, ifølge Goldman, forsøk på mennesker.

Men det finnes noen utfordringer: godkjenninger fra myndighetene, godkjente lokaler og utstyr til å lage celler og endring i prosedyrene for å kunne dyrke menneskeceller, ikke dyreceller.

Praktiske hindre

Dette er på ingen måte uoverkommelige utfordringer, mener professoren:

– Hindringene er mer praktiske enn vitenskapelige, sier Goldman, som har skrevet om mulighetene for stamcelleterapi i behandling av hjerne- og nervesykdommer.

Det gjelder blant annet Parkinsons, Huntingtons, epilepsi og sklerose, mens sykdommer som Alzheimers ikke ser ut til å kunne bli behandlet med stamceller i nærmeste fremtid.

Tatt tid

Steve A. Goldman har planene klare for de neste årene, og de vil at forskningen skal munne ut i forsøk på danske sklerosepasienter.

Først skal forskere setter inn stamceller tatt fra et foster i hjernen på sklerosepasienter. Dette forsøket, som skal foregå i New York, avventer klarsignal fra amerikanske myndigheter.

Hvis forsøket er vellykket, er forskerne klare til å gå videre med forsøk der de bruker pasientenes egne stamceller.

– I mange år har man trodd at stamcellebehandling var rett rundt hjørnet. Pressen har nok ikke formidlet at det ville ta mange år før vi kom til det punktet vi står i dag. Nå forventer vi at behandlingen med stamceller vil bli brukt på en lang rekke sykdommer om bare noen få år, sier Goldman.

Mer realistisk med knokler og brusk

Allan Flyvbjerg, som er professor ved Aarhus Universitet, har fulgt stamcelleforskningen i mange år.

Han er enig i at mulighetene er store, men er allikevel skeptisk.

– Det kommer til å ta en del år. Det fortsatt er mange hindre. Hjernen og nervesystemet er et utrolig kompleks vev, noe som gjør arbeidet veldig vanskelig for forskerne, sier Flyvbjerg.

Hen tror den første bruken av stamceller kommer på sykdommer som diabetes, der det bare dreier seg om én celletype.

– Det er mer realistisk å begynne med å erstatte knokler eller brusk, som for eksempel menisken, med vev som er laget av stamceller, mener Flyvbjerg.

Referanse:

Ira j. Fox m. fl.:Use of differentiated pluripotent stem cells in replacement therapy for treating disease, Science (2014), DOI: 10.1126/science.1247391

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.