Fagspråk hjelper forskere med å skrive konsist. Men det kan bli for mye akademisk sjargong, skal vi tro italienske forskere.
Fagspråk hjelper forskere med å skrive konsist. Men det kan bli for mye akademisk sjargong, skal vi tro italienske forskere.

Synes du akademisk språk er vanskelig? Det synes forskere også

En studie viser at vitenskapelige artikler som inneholdt mye faglig sjargong, ble brukt mindre av andre forskere.

Nå har akademia slett ikke monopol på fagspråk- eller sjargong. Snakker du med en snekker, får du kanskje høre om bindingsverk eller D-glass.

Men to forskere fra Det nasjonale forskningsrådet i Italia har undersøkt sjargong-situasjonen i akademia. Studien deres er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Det var New York Times som først omtalte saken.

Sjekket språket i 21 000 artikler

De italienske forskerne tok for seg 21 486 vitenskapelige artikler om huleforskning. Hvorfor huleforskning? Fordi i hulene samles forskere fra mange ulike fagfelter som geologer, arkeologer, antropologer, økologer og zoologer.

- De er interesserte i steinene, insektene, rester etter mennesker eller veggmalerier, sier Alejandro Martínez, en av forskerne bak studien, til New York Times.

Og huleforskningen har, ifølge artikkelforfatterne, mange spesielle faguttrykk - og forskere er uenige om bruken av de forskjellige uttrykkene.

Forskerne i språkstudien plukket også ut 1500 ulike ord fra diverse bøker om huleutgravinger. Disse ble lagt inn i et dataprogram, som søkte gjennom de mer enn 21 000 vitenskapelige artiklene. Slik fant forskerne ut hvor ofte ordene var brukt.

Mye sjargong ga færre siteringer

– Vi viser et negativt forhold mellom antallet sjargongord i tittelen og sammendraget og antallet siteringer artikkelen får, skriver forskerne i artikkelen.

Antall siteringer handler om hvorvidt andre forskere trekker inn artikkelen i sin forskning.

De fant dessuten ut at ingen av de mest siterte artiklene, med over 450 siteringer, hadde faglig sjargong i tittelen. Nesten alle disse hadde sammendrag med maksimalt 1 prosent fagsjargong.

Og som forsker betyr det mye å bli sitert. Det betyr at man har innflytelse i vitenskapens verden, og antall siteringer er med på å måle hvor mye gjennomslag du har som forsker.

Kompenserte for lav status

En annen studie på faguttrykk ble omtalt av forskning.no i 2020. Den viste at universiteter med lavere status brukte flere unødvendige fagord enn universiteter med høyere status.

Angivelig for å «kompensere for den lave statusen», konkluderte forskerne bak studien.

Jon Christian Fløysvik Nordrum forsker på juss ved Universitetet i Oslo. Han kommenterte i artikkelen at det er lett å kjenne seg igjen i konklusjonene til forskerne - også på et personlig nivå.

− Dess mer faglig sikker jeg er, dess lettere er det å bruke et enkelt språk, sa Nordrum til forskning.no. Selv jobber han med å forenkle det ofte litt tunge juss-språket.

− Jeg har jo hatt behov for å vise at jeg fortjener min plass rundt bordet. Da har jeg tatt meg selv i å bruke flere fagord eller vise til prestasjoner og slenge rundt meg med navn på viktige folk, sa Nordrum i 2020.

Fagspråk og sjargong har også en nytte

Men sjargong har også et formål, påpeker kommunikasjonsforsker Hillary Shulman til New York Times. Hun poengterer at en slik sjargong rett og slett kan være tidsbesparende.

Ordene beskriver ofte veldig presist ulike fenomener - så forfatteren slipper å gå rundt grøten med mer banale ord.

Og det skal nevnes at ikke alle studier taler for at faguttrykk bare er negativt. I 2019 publiserte forsker David M. Markowitz en studie i tidsskriftet Journal of Language and Social Psychology.

Den viste at å bruke mindre vanlige ord, altså en form for sjargong, tvert imot kunne være en fordel.

De som brukte flere uvanlige ord i abstraktet, fikk mer finansieringsmidler til forskningen sin.

- Sjargong er ikke alltid assosiert med negative følger, konkluderte Markowitz.

– Trenger et visst vokabular for å formidle forskning

Og kanskje finnes det en gyllen middelvei også i akademia, med tanke på fagspråk- og sjargong. I 2018 skrev forskning.no om forskere som hadde laget en akademisk ordliste.

Formålet var å hjelpe studenter med å lære seg et akademisk språk - for det er nødvendig i alle fall til en viss grad, kommenterte professor i leksikografi ved UiO, Ruth Vatvedt Fjeld.

– Du trenger et visst vokabular for å formidle forskning. For å relatere funnene dine til en teori trenger du disse begrepene og det abstrakte språket. Kompliserte sammenhenger kan ikke formidles på en veldig enkel måte. Men det betyr ikke at du skal jåle deg til med vanskelige ord og uttrykk.

Referanse:

Martínez, Alejandro og Mammola, Stefano. (2021). Specialized terminology reduces the number of citations of scientific paper. Proceedings of the Royal Society B.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS