Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Eksempler på tvetydige ord:
Stamme: en trestamme, et problem med å snakke, å stamme fra noe, en folkegruppe.
Bane: en togbane, en fotballbane, en satellitt går i bane, man baner seg vei, det blir min bane (død).
Bar: et utested, en måleenhet for trykk, granbar, naken.
Måke: en fugl, noe man gjør med snø.
Rot: en plantedel, et uttrykk i matematikken, uorden.
Kart: umoden frukt, et kart over et område.
Det har lenge vært et paradoks innen språkforskningen: Hvorfor inneholder språkene våre en rekke ord som kan ha vidt forskjellig mening?
Ordet tre kan for eksempel referere til både et tall, en plante og et materiale. I tillegg kan man tre inn på scenen eller tre i ei skolisse eller tre en tråd i ei nål.
Dersom meningen med språket er å overføre presis informasjon mellom mennesker kan vel slike tvetydigheter umulig være av det gode?
Mange prominente lingvister har lurt på om språket i det hele tatt er utviklet for kommunikasjon. Kanskje er skravling bare et biprodukt av et system som skulle tjene andre hensikter, for eksempel strukturering av egne tanker?
Men nå snur Ted Gibsom og kollegaene hans ved MIT saken på hodet. Tvetydigheter er ikke bare uproblematisk i kommunikasjonen – de gjør også språket vårt mer effektivt, argumenterer de.
Resirkulering
Det er mulig å lage ufattelig mange ord med lydene vi har til rådighet i språkene våre. Men alle ord er ikke like korte og lette å uttale. Så hva om vi kunne resirkulere de korte, greie ordene våre?
Gibsom og kollegaene mener det er akkurat det som skjer. Når de ulike betydningene av ordet lett kan skilles ut ifra sammenhengen, er det ingenting i veien for gjenbruk av gode ord. Tvert imot gjør det kommunikasjonen enklere, skriver forskerne i tidsskriftet Cognition.
- Da er ikke tvetydigheten et problem – den er noe du kan dra fordel av fordi du kan resirkulere lette ord i ulike sammenhenger om og om igjen, sier Gibsom ifølge en pressemelding fra MIT.
Lette etter lette ord
Forskerne har gjort analyser av både engelsk, nederlandsk og tysk for å teste om ideen holder vann. Dersom hypotesen stemmer, burde det være slik at nettopp korte, enkle og vanlige ord har flest betydninger.
Og det mener forskerne nå å ha funnet i alle tre språkene.
Det er heller ikke vanskelig å se at de snakkende har fordel av et språk med tvetydige ord, argumenterer de.
Den som prater er interessert i å overføre mest mulig informasjon med færrest mulig ord. Lytteren ønsker å danne seg en presis forståelse av hva den andre mener.
I denne situasjonen er det rett og slett mer effektivt at lytteren trekker noen slutninger ut ifra sammenhengen enn at fortelleren skal bruke tid på lengre og mer kompliserte ytringer.
- Tvetydighet er faktisk noe man ønsker i kommunikasjonssystemet, sier Steven Piantadosi som ledet studien.
