Når nynorsk er nesten ikke-eksisterende i årsrapportene kan det reises spørsmål om levedyktigheten til den offisielle språkpolitikken i Norge – som har som mål å fremme nynorsk på alle samfunnsområder. Det mener en kommunikasjonsforsker.
Når nynorsk er nesten ikke-eksisterende i årsrapportene kan det reises spørsmål om levedyktigheten til den offisielle språkpolitikken i Norge – som har som mål å fremme nynorsk på alle samfunnsområder. Det mener en kommunikasjonsforsker.

Nynorsk er ikke et språk for «big business»

Av de nærmere 500 største bedriftene i Norge er det bare 1 prosent som bruker nynorsk i sin årsmelding. Samtidig har 20 prosent fått dispensasjon fra loven og skriver på engelsk.

Publisert

Guro Sanden forsker på kommunikasjon ved Göteborgs universitet. Hun har gjort en analyse av det økonomiske tidsskriftet Kapitals årlige liste over avkastningen i landets 500 største bedrifter i 2015.

Sanden var interessert i hvilket skriftspråk de brukte i sine årsrapporter.

Norsk lov sier at norske bedrifter skal skrive sine årsmeldinger på norsk. Men det blir ikke nevnt hvilket skriftspråk de skal bruke. Men vil de skrive årsmeldingen sin på engelsk, må de søke om dispensasjon. Det er det flere som gjør, viser studien.

Bare fem skrev på nynorsk

I en større studie var forskeren i utgangspunktet mest interessert i bruken av engelsk i skandinavisk bedriftskommunikasjon. Men så ble hun oppmerksom på hvor få som brukte nynorsk og gjorde en egen studie på dette.

Det viste seg at bare fem av de nær 500 bedriftene skrev årsmeldingen sin på nynorsk. Dette var: Coop Vest SA, Bremnes Fryseri AS, Fjord1 AS, Sogn og Fjordane Energi AS and Sparebanken Sogn og Fjordane.

Disse fem selskapene er alle på den nederste halvdelen av Kapitals rangering. Totalt sysselsatte de rundt 2600 ansatte og hadde 8,3 milliarder i samlet omsetning. De fordelte seg på ulike næringer.

Til sammenlikning sysselsatte de som skrev årsmeldingen på engelsk nær 234 000 ansatte og hadde en samlet omsetning på 752 milliarder kroner.

– Ikke overraskende

Målet med norsk språkpolitikk er å opprettholde nynorsk som et sterkt og levedyktig språk på alle samfunnsområder.

– Hadde jeg gjort denne analysen i offentlige etater, hadde nok resultatet blitt annerledes. Der er bruken av skriftspråk strengere regulert, sier Sanden til forskning.no.

Når det er så lite bruk av nynorsk i norsk næringsliv, er det ikke overraskende, mener hun.

Guro Sanden er ikke overrasket over at nynorsk nærmest er fraværende i norske bedrifters årsmeldinger.
Guro Sanden er ikke overrasket over at nynorsk nærmest er fraværende i norske bedrifters årsmeldinger.

– En årsberetning skal kommunisere informasjon effektivt til investorer og de som er interessert i selskapets virksomhet. Innenfor denne sjangeren er nynorsk lite brukt. Da er det andre hensyn enn de demokratiske som er viktig.

Et levedyktig språk?

Når nynorsk er nesten ikke-eksisterende i årsrapportene, mener Sanden at det reiser spørsmål om levedyktigheten til den offisielle språkpolitikken i Norge – som har som mål å fremme nynorsk på alle samfunnsområder.

De ideologiske skillelinjene mellom bokmål og nynorsk som vi kjenner fra begynnelsen av 1800-tallet, henger fortsatt igjen. Det er fortsatt to motpoler i denne debatten, mener hun.

Nynorsk brukes først og fremst i de tynt befolkede områdene på Vestlandet i Norge, ikke blant de som er de mest sentrale aktørene i norsk næringsliv, som ofte befinner seg på Østlandet og bruker bokmål.

Hvorfor er det ikke reguleringer?

Sanden mener at nynorsk vil bli ytterligere marginalisert i Norge så lenge det ikke finnes noen reguleringer for språkpolitikken i næringslivet.

– Dette er litt merkelig med tanke på den lange og innviklede historien som ligger bak politikken for at de to skriftspråkene skal få lik status i samfunnet, sier hun.

Når elever som har nynorsk som skriftspråk ikke opplever at dette blir verdsatt og akseptert på samme måte som bokmål på alle samfunnsområder, er det uheldig, mener hun.

Engelsk har overtatt debatten

Sanden mener at det er en tendens til at kampen for nynorsk er overtatt av debatten for eller mot engelsk i det norske samfunnet.

Det er tydelig også i hennes studie at engelsk tar over bedriftsspråket mer og mer.

– De er de tunge aktørene som har stor innflytelse i norsk økonomi som bruker engelsk i størst grad. Hele 30 prosent av dispensasjonene til å skrive årsmeldingen på engelsk var gitt til selskaper innen industrisektoren.

Begrunnelsen var vanligvis at de hadde utenlandske eiere, at de tilhørte en internasjonal bransje eller at de brukte engelsk som konsernspråk.

Språkrådet vil ikke gi pålegg

Det norske lovverket regulerer at offentlig sektor skal gjøre begge de norske skriftspråkene synlige i samfunnet.

Lovverket slår også fast at korrespondansen med enkeltborgere fra statens side skal foregå på det skriftspråket borgeren ønsker.

– Språkpolitikken legger opp til å stimulere til at også privat næringsliv tar i bruk nynorsk i sin kommunikasjon. Samtidig er nok ikke en ønsket politikk at staten skulle ha fullmakt til å gi enkeltvirksomheter i privat sektor pålegg om hvilket av de to norske skriftspråkene de skal bruke, skriver direktør i Språkrådet, Åse Wetås i en epost til forskning.no.

Hun forteller at Språkrådet har tidligere (i 2015 og 2016) fått utført undersøkelser av språkvalg i det private næringslivet.

Disse viser at det primært er pragmatiske grunner bak språkvalgene, snarere enn vedtatte retningslinjer.

– Det er grunn til å tro at det faktisk er de som har valgt nynorsk i årsrapporten som i størst grad er blant virksomhetene som har tatt et aktivt språkvalg, sier hun.

Hun reagerer på at forskeren i studien omtaler nynorsk som er et minoritetsspråk i Norge.

– Den norske språkpolitikken legger til grunn at det er formell likestilling mellom de to norske skriftspråkene. Som mindre brukt språk er nynorsk likevel under sterkt press i hele samfunnet, sier hun.

Gjelder også i akademia

Det er ikke bare i næringslivet at nynorsk er på vikende front. Nynorsk er nærmest utradert som fagspråk blant master- og doktorgradsstudenter, skrev forskning.no om i 2018.

Også i akademia ser det ut til at engelsk tar større og større plass. Kun 10 prosent skriver nå doktorgradsavhandling på norsk, og under 1 prosent skriver på nynorsk.

Kilde:

Guro Sanden: The second-class Norwegian: marginalisation of Nynorsk in Norwegian business, Current Issue In Language Planning, Volum 21, 2020