Den norske hytteboka har mange likhetstrekk med krøniken, men det er ikke godt å si om det er Snorres kronologisk framstilte kongesagaer, eller det første Fantomets Krønike  som er inspirasjonskilden til hyttebokforfattere over det ganske land. Kanskje henter vi noe fra begge.

En krønike er en historisk oversikt i kronologisk rekkefølge av hendelser over tid. I middelalderen var krøniken typisk organisert i annaler. Informantene i en undersøkelse om lesing og skriving i hyttebøker forteller at de skiver kronologisk om henholdsvis hva de gjør, hvem som er med, dato for oppholdet og været på hytta.

Forteller om fiske og gult gull

Særlig skrives det om tema som har med fisking og sanking å gjøre, for eksempel skrytehistorier om hvor mange fisk de fikk på garn, hvor stor fisken var, og hva de sanket i naturen av sopp og bær.

Ifølge seg selv har hyttebokforfatterne mye fokus på de nære ting som for eksempel mat, oppskrifter, dagens meny, grilling og om de spiste ute eller inne. Mat var neppe tema  i krønikene for verken Snorre eller Fantomet, men nedtegnelser om naturobservasjoner kan nok ligne både fra Sagaøya og jungelen.

Hyttebokforfattere skriver videre gjerne om fugleobservasjoner og dyreliv, vær og temperaturer. Badetemperaturen i bekken eller kulderekordens målinger og år må med. Og i samme stil som vi i Fantomets Krønike 2 kan lese om skatten fra Rhodos, kan vi i hyttebøker lese om det gule gullet fra multeturen.

En viktig byggebok

Fantomet drev ikke oppussingsarbeid i Hodeskallegrotten, i alle fall loggfører han ikke slikt i krøniken. Det gjør derimot hyttebokforfatterne. For mange er hytteboka en viktig byggebok. Det vil si at det er en loggbok over arbeid på hytta, det være seg gjennomført arbeid, hva som snart må tas, om reparasjoner, fargekoder, når det blir skiftet gass og hvilken maling som er brukt.

Om Fantomet nedtegnet historier om kampen mellom ondt og godt, så kan vi i hyttebøker lese resultat på Yatzy-turneringer og sport på TV. En av informantene fører inn norske OL- og VM-medaljer i hytteboka.

Hytteboka kan være en konfliktløser

Hytteboka fungerer som et oppslagsverk for hyttefolket, enten de lurer på noe som angår familiehistorien, for eksempel barnefødsler og bryllup, eller de må sjekke fakta ved hvordan og når de ulike delene av bygget skal vedlikeholdes.

Når to eller flere oppholder seg innenfor hyttas fire vegger over tid, kan det fort oppstå uenigheter om hvorvidt det var onkel Ole som først gikk opp på Mimretind, eller om kulderekorden for området var i 1972 eller 1999.  Da kan man slå opp i riktig bok av hyttekrøniken, og finne svar. Hytteboka brukes altså for å mimre over tidligere besøk.

En av informantene i hyttebokundersøkelsen rapporterte at:” Vi bruker hytteboka for å finne svar ved diskusjoner. Når var ditt og datt. Hvordan været var. Om stormen var så sterk som de sier. Når bygde vi på hytta, når fikk vi vann. Barnas kjærester. Hva de het og når”.

Funksjonen til hytteboka er altså som et oppslagsverk hvor man har tillit til sannhetsgehalten. Ikke noe ”fake news” i hytteboka. Dette forutsetter selvsagt at forfatterne er sannferdige.

Skaper et fellesskap

Opplesning fra hytteboka kan skape fellesskap for hyttedeltagerne, og være kilde til fornøyelse og mimring over svunne tider. En sier at hytteboka er ”underholdning ved senere anledninger og samlende for familien”.

Hen fortsetter med at hytteboka også er ” konfliktdempende”. Her aner vi at det har blåst opp til heftige diskusjoner om hvem som gikk den lengste turen påska 2000, eller hvem som vant flest Master Mind-runder i vinterferien året etter. Da er det godt å kunne dvele ved resultatlista i hytteboka.

Graden av hyttebokas konfliktdempende funksjon avhenger imidlertid av hvem leseren er. En informant fortalte om den sjalu kjæresten som rev ut siden i hytteboka der ekskjæresten til dama hadde skrevet. Tanken om at en annen hadde kommet han i forkjøpet med hyttekos ble for sterk.

«Litt som å lese andres brev»

Hytteboka regnes som en privat sjanger. En informant slo fast at hun aldri leste i andres hyttebøker.

En annen skriver at de smugleste i noen annens hyttebok: ” En gang fikk vi låne nøkkel for å se på ei hytte vi vurderte å kjøpe. Vi hadde god tid til å se oss rundt både ute og inne, og en av dem som var med oss begynte å lese i hytteboka. Hen leste noen historier høyt for oss, vi reflekterte litt om snømengder, framkommelighet (“veien åpna ikke før …”), og lo litt av artigheter. Men etterpå angra vi på at vi hadde lest i den: vi følte vi sneik oss til å se i noe vi ikke hadde blitt invitert til - litt som å lese andres brev.  “

Som leser føler man at man må få tillatelse til å lese om familiens gjøren og laten på hytta. Og at det ligger forventninger til hyttelivet er det ikke tvil om. Flere er opptatt av gjester skal takke for oppholdet i hytteboka. I det minste bør man skriver navnet sitt. Andre har forventninger om at barn og barnebarn kan ha glede av å lese i familiens historiedokument. Igjen andre er opptatt av at de selv er bærere av tradisjonene og forpliktelsene ved skriving i hytteboka, men også for vedlikeholdet av hytta som tidligere eiere, særlig egne foreldre og svigerforeldre, definerte.

Hytteboka er det som gir hytta liv

Både den eksplisitte og den tause kunnskapen om hyttelivet kan være vanskelig å forstå for mennesker som ikke har vokst inn i det. En besøkende på hytta som hadde flyktet fra krig undret seg over trivselen over det primitive hyttelivets utedo, i 20 minusgrader, med den kalde lufta opp i stumpen. Et ganske eksotisk fenomen i verdens rikeste land, men som i overraskende liten grad loggføres i hytteboka.  

Til tross for forventningene nevnt over, er hytteboka en fri sjanger som inneholder elementer av både sakprosa og skjønnlitteratur, fakta og fiksjon. Hytteboka omtales som historiebok for hytta og for familien, minnebok, personlig dagbok, loggbok, byggebok, oppslagsverk, dokumentasjon og register over antall besøk og overnattinger fra år til år.

Dessuten er det gjerne kreative fortellinger, og barns kommentarer, skriftutvikling og tegninger. Både leserne og skriverne velger temaene de vil, selv om det hos noen ligger forventninger til hva som skrives og hvem leserne er. Slik konstruerer hyttebokeierne sine egne sjangre, avhengig av hva som foregår i og rundt hytta.

Selv om noen påstår at det som står i hyttebøkene er lite viktig sier mange at de elsker hyttebøker. Som det gamle jungelordet sier: ”Fantomet har tusen øyne og tusen ører”. Kanskje er det nettopp det generasjoner med hyttebøker representerer? Hytteboka er det som gir hytta liv.