Mangfoldig språk om Gud

Vi må ikke innskrenke Gud ved å bare omtale Gud som en far og mann, mener norsk teolog. I Det gamle testamentet omtales Gud på mange måter, både i kvinnelig og mannlig språk.

Publisert
(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Forsker Hanne Løland ved Det teologiske menighetsfakultetet har skrevet avhandling om det kjønnede språket i Det gamle testamentet.

Hun har forsøkt å rydde opp i en komplisert debatt om Gud og kjønn.

Foruten nærlesninger av gammeltestamentlige tekster, tilbyr hun et teoretisk rammeverk som er relevant for gudsspråket generelt.

Debatten

Løland har alltid hatt stor interesse for språket om Gud, som hun omtaler som ”gudsspråk” etter det engelske ”god-language”, en av bærebjelkene i teologien:

- Vårt språk om Gud er med på å forme våre forestillinger om Gud. Det er derfor svært viktig å befatte seg med både bibelspråk og liturgispråk, forteller hun.

Helt siden 1970-tallet har det vært en pågående debatt om Gud og kjønn både innen fagteologien og i kirken.

Man begynte nå for alvor å stille spørsmål ved Guds kjønn og det patriarkalske gudsspråket i den jødisk-kristne tradisjon.

En klassisk kritikk av det tradisjonelle maskuline gudsspråket ble formulert av Mary Daly: ”If God is male, then the male is God”. Var Gud noe annet enn far, herre og konge?

Kvinnelig

Man begynte å lete etter tekster og tradisjoner der Gud også omtales i såkalt kvinnelig språk og bilder. Slike tekster fant en blant annet i Det gamle testamentet (GT).

-Men det var ingen som virkelig diskuterte konsekvensene av denne kartleggingen på en skikkelig måte.

- Man hadde funnet frem til en håndfull kvinnelige bilder og språk, men hva betydde det? Dette var utgangspunktet for min arbeid, forteller Løland.

Er kjønn viktig?

Løland har undersøkt hvorvidt kjønn er viktig når kjønnet gudsspråk finnes i en bibelsk tekst. Hun definerer ”kjønnet gudsspråk” som det språk om Gud som vekker assosiasjoner eller forestillinger om ”kjønn”:

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

- For eksempel er ”Gud vår far” og ”Gud som skriker som en fødende kvinne” begge kjønnede metaforer. Spørsmålet er om kjønn er viktig i disse metaforene, sier Løland.

Løland forteller at en vanlig innvending mot å bruke såkalt feminint språk for Gud i liturgiene, er at ”Gud vår far” ikke sier noe om kjønn.

Underforstått vil dette si at det ikke er noen hensikt med å innføre kvinnelige bilder til å ”balansere” gudsspråket.

Assosiasjoner

Denne innvendingen har Løland problemer med, for det er klart at ”Gud vår far” er en kjønnet metafor:

-Fedre er menn, og metaforen er dermed åpen for å skape assosiasjoner til maskulint kjønn. Når det er sagt, er ikke alltid kjønn fremtredende når kjønnet gudsspråk finnes i en tekst. Det må faktisk avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Løland er inspirert av teologen Elizabeth Johnsen og spør med hennes ord ”Hvis det ikke er ment at Gud er mann når mannlige bilder er brukes, hvorfor denne innvendingen når kvinnelige bilder introduseres?”

Fødende kvinne

Løland tar dessuten utgangspunkt i en teori om ”salient features” (fremtredende trekk) og viderefører denne for å lage kriterier for hvordan man kan si at kjønn er mer eller mindre fremtredende i konkrete tekster.

Tre gammeltestamentlige tekster fra Jesaia, 42:13-14, 46:3-4 og 49:14-15, nærleses i avhandlingen.

GT var et naturlig valg. Her brukes det et kvinnelig språk om Gud, hvilket ikke er tilfelle i Det nye testamentet:

- Bare tenk på hvordan Gud omtaler seg selv som en fødende og skrikende kvinne i Jesaia 42. I kapittel 49 sammenlignes Gud med en mor som ikke kan glemme sitt diende spedbarn, forteller Løland.

Kropp og biologi

Løland drøfter ikke hvilket kjønn Gud har, men konkluderer med at studiet av gudsspråk ikke kan sees løsrevet fra diskusjonen om Guds kjønn

- Både kvinnelige og mannlige bilder brukes side om side i GT. Man kan lese om Gud som en ”veldig kriger” i ett vers og som ”fødende kvinne” i det påfølgende vers.

Det viser seg også at de kvinnelige gudsbildene i GT ofte er relatert til fødsel og svangerskap. Kvinnens kropp og biologi er ofte fremtredende i bildene, forteller Løland

Ingen forskjell

Løland konkluderer i avhandlingen med at det ikke noen prinsipiell forskjell mellom å omtale Gud i kvinnelige eller mannlige bilder i GT.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Det er heller ingen prinsipiell forskjell mellom metaforer og sammenligninger.

- Dette er en viktig nyansering også i den aktuelle debatten om gudsspråk, fordi flere hevder at vi for eksempel kan sammenligne Gud med mor, men ikke tiltale Gud som mor.

- Metaforene har tradisjonelt blitt forstått som mer ”definerende” for hvordan Gud er enn sammenlikningene:

- Det er på tide at dette skillet forsvinner. Nyanser kan revolusjonere vårt syn på Gud, konkluderer forskeren.

- Beste medisin

Lølands påvisning av GTs kjønnede språk er også viktig for hvordan vi selv omtaler og tiltaler Gud.

Vi kan lære av GT som har en stor variasjon i sitt gudsspråk. Her brukes kvinnelige og mannlige bilder om hverandre.

- Vi kan snakke om Gud på mange ulike måter. Et mangfoldig språk er beste medisin mot et innskrenket Gudsbilde.

Pris

Løland har fått den prestisjefylte prisen The John Templeton Award for Theological Promise, for fremragende forskning innen teologi.

Prisen er for unge forskere som arbeider med tematikken Gud og spiritualitet i vid forstand.

Løland var eneste norske forsker av tolv vinnere. De øvrige var fra blant annet Princeton, Cambridge, Heidelberg og Göttingen

Referanse

Hanne Løland: Silent or Salient Gender? The Interpretation of Gendered God-Language in the Hebrew Bible, Exemplified in Isaiah 42, 46, and 49. Avhandling, Det teologiske Menighetsfakultet , Oslo, 2007. Publiseres I Forschungen zum Alten Testament. Mohr Siebeck, Tübingen høsten 2008.

Lys og Liv, 4/07

Lenke:

Det teologiske menighetsfakultetet: Prestisjetung pris til Hanne Løland