Etter 30 dager i det hvite hus valgte Donald Trump i helgen å tale til sine støttespillere i en flyhangar i Florida.

– Jeg er her fordi jeg vil være blant mine venner, sa presidenten til stormende jubel fra publikum.

Et publikum bestående av dedikerte Trump-supportere.

Valgkamparrangementet sendte samtidig et tydelig signal om at Trump verken ønsker eller forsøker å være en president for hele det amerikanske folk – langt mindre en samlende leder for hele verden.

Splitter landet i to

Allerede under presidentinnsettelsen kunne man se den tydelige splittelsen mellom Trumps hengivne støttespillere og de massive motdemonstrasjonene. Til sammenligning var Barack Obamas innsettelsesseremoni i 2009 en av de mest samlende begivenhetene i moderne tid. Han satte rekord i oppmøte på Capitol Hill.

Det var fest i gatene og feiringen fortsatte lenge etter at det offisielle programmet var over. Gleden over å ha valgt den første afroamerikanske presidenten i amerikansk historie fant man ikke bare i Washington, men i hele verden. Det var fest fra New York til Berlin til Sydney, og spesielt i Kogelo i Kenya hvor Obama hadde sine røtter.

Med sitt budskap om håp og forandring, fremstod han som et samlende symbol for hele verden. Med Donald Trump var ting annerledes. Innsettelsesseremonien hans ble utført etter alle kunstens regler og verdens medier brøt inn i sin vanlige sendeplan for dekke begivenheten live, men festen uteble. Det var ikke den samme folkeansamlingen og feiringen som for åtte år tilbake, verken i Washingtons gater eller noe annet sted i verden.

Snakker til sine supportere

Det er flere grunner til at ikke Trumps presidentinnsettelse ble til en global mediebegivenhet som folk kunne samles om.

Den første, og kanskje den mest selvsagte, er at Donald Trump er ikke noe samlende symbol. Gjennom sine uttalelser, taler og Twitter-meldinger har han heller lagt opp til en svært splittende retorikk. Han har støtt fra seg kvinner, homofile, muslimer, journalister og klimaforskere, og hans støttespillere har elsket ham for det.

Selv i innsettelsestalen, hvor hans oppgave var nettopp å samle folket, snakket han primært til sine supportere. Han fremstilte seg selv som en frelser og som svaret på det amerikanske blodbadet. Han skjøv vekk resten av verden ved å si at han ville sette Amerika først.

Det var ikke et godt utgangspunkt for feiring – med unntak av de som feiret han fra før av.

Mediene spilte ikke på lag

Den andre og vel så viktige grunnen er at Trump ikke hadde mediene med på laget. En presidentinnsettelse krever medienes mer eller mindre ukritiske dekning, at de underkaster seg ritualet og inviterer publikum med på festen. Ingen av delene var mediene særlig interessert i å gjøre under innsettelsen av Trump.

I stedet brukte de dagene før innsettelsen til å skrive om hvordan Trump planla å stenge ute enkelte redaksjoner fra sine pressebriefinger og fokuserte på de store protestene mot den kommende presidenten. Etter fire uker med Trump i det hvite hus har forholdet mellom presidenten og media gått fra vondt til verre. I helgen valgte Trump på ny å gå i strupen på pressen.

Vil aldri kunne samle noen andre enn sine egne

Den tredje og siste grunnen til at Trumps presidentinnsettelse ikke ble en samlende mediebegivenhet, har med publikum å gjøre. Uansett hvilke president det er snakk om, vil vi ikke møte et like lojalt mediepublikum i dag. Til det er mediene for mange, publikumet for oppstykket og oppmerksomheten for kortvarig.

Vi får det med oss i bruddstykker, men vi sitter ikke klistret til skjermen. Vi samles ikke som en familie i TV-stuen, men velger våre egne meningsfeller på sosiale medier.

Trumps første måned i presidentstolen har vært identisk med hans valgkamp – splittende og isolerende.

Debatten som har rast om falske nyheter og alternative fakta viser med all tydelighet at dagens publikum ikke kan samles om en virkelighet, men heller at hver enkelt velger sin egen sannhet på nett.

Så når verken budskap, medium eller mottaker bygger oppunder presidentskapet, vil Trump aldri kunne samle noen flere enn sine egne. Og det ser ut som han er fornøyd med det.