Vitenskapelig ordspill: Gravitasjon er et populært studium fordi det er et veldig tiltrekkende felt. HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-! (Illustrasjonsfoto: HomeArt / Shutterstock / NTB scanpix)
Vitenskapelig ordspill: Gravitasjon er et populært studium fordi det er et veldig tiltrekkende felt. HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-HA-! (Illustrasjonsfoto: HomeArt / Shutterstock / NTB scanpix)

Vil du vite hvordan hjernen forstår et ordspill? Ja, gjerne.

JEG BARE ELSKER FORSKNING: For å forstå et ordspill må venstre og høyre hjernehalvdel spille på lag.

Publisert

Når Nytt på nytt-gjengen plinger pennen i glasset, vet du at en av dem har levert et ordspill. Plinget får sjelden følge av gapende skratt. Heller et litt oppgitt og småirritert stønn.

Denne humorformen er kanskje billig, men det koster mye (Pling!) for hjernen å skjønne det. Begge hjernehalvdelene må nemlig bidra, viser en studie fra Universitetet i Windsor i Canada.

Jeg, som var uoffisiell Blindern-mester i dårlige ordspill fire år på rad på begynnelsen av 1990-tallet, ville nok kost meg som deltaker i ordspillstudien til Tara McHugh og Lori Buchanan.

Plagsomt ordspillgyteri (Pling!)

Jeg bare elsker forskning:

Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål.

Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.

Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom.

På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.

Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller.

Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.

Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.

Hvis du lider av ordspillintoleranse eller ordspillallergi, ville  nok opplevelsen vært en annen. Tenk deg da å sitte foran en skjerm og lese disse mer eller mindre vellykkede ordspillene mens sensorer i hodebunnen registrerer hjerneaktiviteten din:

  • Gravitasjon er et populært studium fordi det er et veldig tiltrekkende felt.
  • De som utfører eksperimenter på tynn is, vil oppnå et gjennombrudd.
  • Naturfaglærerne gikk fra hverandre fordi de hadde dårlig kjemi.
  • Da den menneskelig kanonkula gikk av med pensjon, fant man ikke en erstatter av samme kaliber.

Pling! Pling! Pling! Pling!

Ordspillkløveri i hjernen (Pling!)

Noen deltakere måtte lese med venstre øye, andre med høyre og av og til byttet forskerne ut ordet som utgjorde punchlinen. Alt for å undersøke blødmenes ferd gjennom hjernen.

Ordspill som ble spilt av (Pling!) for det høyre øyet, viste seg å bli oppfattet kjappere. Forskerne tror dette henger sammen med at hjernen speilvender, slik at synsinntrykk fra høyre blir behandlet i venstre hjernehalvdel.

– Venstre hjernehalvdel behandler de fleste språklige aspektene ved ordspillet, mens den høyre hjernehalvdelen slår inn litt senere, sier Buchanan til Scientific American.

Et ordspill kjennetegnes ved at ett av ordene kan ha flere betydninger. Først forstår venstresiden dette ordet i en bestemt betydning. Deretter kommer høyresiden opp med en annen og overraskende betydning. Og vipps, så har vi humor.

Eller som det heter på forskersk: «Vi antar at denne forskjellen mellom aktiveringen av venstre og høyre hjernehalvdel, signaliserer det humoristiske aspektet ved ordspillet», som McHugh og Buchanan skriver i studien.

Det er med andre ord nødvendig med lagarbeid for å trenge gjennom de ulike lagene (Pling!) i ordspillet.

Trist etterordspill (Pling!)

Et ordspill eller to kan være fint, men det kan også bli for mange av dem. Noen klarer nemlig ikke å stoppe. Dette kalles witzelsucht og betyr rett og slett vitseavhengighet.

Dette er ikke noe å le av og kan tyde på en skade i høyre hjernehalvdel, ifølge en annen humorstudie.

Elias Granadillo og Mario Mendez har undersøkt to pasienter som lider av witzelsucht. De klarer ikke å la være å fortelle vitser, og de klarer ikke å slutte å le av dem. Samtidig synes de ikke andres vitser er særlig morsomme.

– De ser ikke sammenhengen mellom punchlinen og vitsen, sier Mendez til BBC.

Årsaken finner de i en dårlig fungerende høyre hjernehalvdel.

Referanser:

McHugh og Buchanan: Pun processing from a psycholinguistic perspective: Introducing the Model of Psycholinguistic Hemispheric Incongruity Laughter (M.PHIL). Laterality: Asymmetries of Body, Brain and Cognition, mars 2016, doi: 10.1080/1357650X.2016.1146292. Sammendrag

Granadillo og Mendez: Pathological Joking or Witzelsucht Revisited. Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences, februar 2016, doi: 10.1176/appi.neuropsych.15090238. Sammendrag