Ravkraft: ordet som kom og gikk

FORSKERENS FAVORITT: Spiller du ravkraftgitar? Pusser du tennene med ravkraftbørste? Om bare flere hadde tatt ordet i bruk for hundre år siden, ville vi i dag sagt ravkraft i stedet for elektrisitet.

Ravkraft gjør byen til et vakkert smykke (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
Ravkraft gjør byen til et vakkert smykke (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Elektrifiseringen av Norge begynte på slutten av 1800-tallet: industrien fikk ny kraft og hjemmene lys. Men hva skulle det nye fenomenet kalles?

I andre europeiske land ble den nye energikilden kalt elektrisitet.

Noen ville det annerledes i Norge. Ordet elektrisitet kommer opprinnelig fra et gresk ord, elektron, som betyr rav.

- Elektrisitet betyr egentlig noe som er ravaktig. Gnir du på rav, merker du fort statistisk elektrisitet. Derfra lagde grekerne ordet, forteller ordboksredaktør Kari-Anne Selvik ved Norsk Ordbok på Universitetet i Oslo.

Opprinnelsen var rav, formålet var kraft. Så i stedet for å importere det fremmede ordet elektrisitet, ble ordet ravkraft lansert.

- Vi vet ikke akkurat hvem som fant på ordet ravkraft, men folk som var opptatt av språk den gangen, ville helst ikke ta inn de utenlandske ordene, men heller lage norske, sier Selvik.

Dette kalles oversettelseslån - når man oversetter et ord fra et fremmed språk til et hjemlig ord i stedet for å importere det fremmede ordet mer eller mindre som det er

Ofte lever nye norske ord og importerte ord side om side, som weekend og helg, kalkulator og regnemaskin. Men like ofte vinner det ene ordet over det andre i folks daglige språkbruk.

Billig ravkraft til folket!

Ordet ravkraft kom så vidt i bruk.

Allerede i 1894 nevner Ivar Aasen at det kan være mulig å bruke ravkraft til teiknestreng, det vil si telegrafen.

“På Stortinget er alt en tanke uppe um aa gjeva folke tilføre til billegt ravljos og billeg ravkraft ; den bør vinne fram”, skrev forfatteren Hulda Garborg i 1910.

Mannen hennes, Arne Garborg, skrev om sporveier drevet av ravkraft.

Selvik har også funnet ordet i noen gamle fysikkbøker og ordbøker fra begynnelsen på 1900-tallet. Sammensetninger som ravkraftlys og ravkraftovn dukker også opp.

Elektrisitet vant

Ordboksredaktør Kari-Anne Selvik bader i ravkraft. (Foto: Ida Kvittingen)
Ordboksredaktør Kari-Anne Selvik bader i ravkraft. (Foto: Ida Kvittingen)

Men så blir ravkraft borte. Elektrisitet vinner fram.

- Ordet festet seg ikke, det kom og gikk. Det illustrerer godt at man kan lage ord og ønske seg det inn i språket, men hvis ikke folk tar det i bruk, så forsvinner det, sier Selvik.

Nå finnes ravkraft bare som et historisk fenomen og som et oppslag i Norsk Ordbok, som dokumenterer det norske språket fra 1600-tallet og fram til i dag.

- Det fortjener en plass i ordboka vår, fordi ravkraft er omtalt i litteraturen, da må vi også kunne slå det opp, forklarer Selvik.

Fotfeste må til for nye ord

Ravkraft døde i Norge, men det islandske ordet rafmagn lever i beste velgående. 

- Islendingene er fryktelig gode på å lage oversettelseslån. Og ordene går inn i språket og blir der. På norsk er dette gjort i mye mindre grad, sier Selvik.

Det var ikke bare Ivar Aasen og hans medforkjempere for det norske språket, som har lagd nye ord. Vi gjør det alle sammen hele tiden, men de aller fleste nye ord og sammensettinger varer bare et øyeblikk,  fordi ingen tar tak i dem. Andre nyord får fotfeste.

- I gamle dager måtte nye ord spres gjennom bøker og aviser. I våre dager kan de spre seg kjempefort i sosiale medier. Og sjansen for at et ord fester seg øker når det spres til så mange, sier Selvik.

En liten plass i språkhistoria

Ravkraft er hennes favorittord i Norsk Ordbok. Det er et sterkt og godt ord, som illustrerer at det ikke nytter å lage fine ord, om de ikke kommer i bruk.  Og ravkraft forteller godt om opprinnelsen.

- Du skal være veldig språkinteressert for å vite at ordet elektrisitet har noe med rav å gjøre. I ravkraft er forbindelsen synlig, i ordet elektrisitet er det borte, mener Selvik.

Ravkraft får bare par-tre linjer i ordboka, mens andre ord Selvik har jobbet med, som ut og slå, får flere sider.

Men hadde ravkraft vært livskraftig, hadde vi brukt det i dag.

For eksempel når vi bruker et annet nytt norsk ord som ser ut til å feste seg: rekkeviddeangst. Det er det du får når batteriet i ravkraftbilen din begynner å gå tomt.

Powered by Labrador CMS