Da Ruth Vatvedt Fjeld var fersk student, leste hun ei bok som forandret livet hennes, men også hele fagfeltet. Noam Chomskys bok Syntaktiske strukturer kom ut i 1957. (Foto: Nina Kristiansen)
Da Ruth Vatvedt Fjeld var fersk student, leste hun ei bok som forandret livet hennes, men også hele fagfeltet. Noam Chomskys bok Syntaktiske strukturer kom ut i 1957. (Foto: Nina Kristiansen)

Mine fagbokfavoritter: - Det gikk en strøm gjennom kroppen da jeg leste denne boka

Ruth Vadtvedt Fjeld ble sittende på lesesalen til hun hadde lest ut Noam Chomskys bok om syntaktiske strukturer. Men hun er ikke glad i kjendisklovner som tar snarveier når de lager ordbøker.

Publisert

Ruth Vatvedt Fjeld har du møtt på. Hun skrev forklaringen på ordet du slo opp i Bokmålsordboka, og hun snakket om språk da du slo på radioen. Hun har påvirket hvordan NRK-journalistene snakker, og språket i brevet du fikk fra en offentlig etat. Eller kanskje leste du om feiden mellom Fjeld og rektor på Universitetet i Oslo i fjor, da hun forlot prorektorjobben i protest mot å ha mistet arbeidsoppgaver.

Men hun er aller mest interessert i vaghet. Hun startet med å skrive om lese- og skrivevansker hos voksne og har siden vært opptatt av forståelighet i tekst.

Fjeld er professor i leksikografi og målføregransking ved Universitetet i Oslo. En leksikograf jobber praktisk og teoretisk med ord og ordbøker.

Men hun har altså også vært språkkonsulent i NRK og har gitt utallige kurs for kontoransatte i å skrive enkelt og klart språk, og var i mange år lærer for barn og voksne.

Hva er den beste fagboka du har lest?

Hun er den andre lingvisten vi intervjuer til denne bokspalten. Og Ruth Vatvedt Fjeld er medievant, hun vet at vi ikke er glad i gjentakelser. Så hun passer på å velge en annen bok enn sin kollega.

Terje Lohndal valgte Noam Chomskys Syntactic Structures. Fjeld velger Paul Diderichsens Elementær Dansk Grammatik som sin favorittfagbok.

Men sjekk hva hun sier om sitt møte med boka til Chomsky.

– Det gikk en strøm gjennom kroppen. Det var så spennende. Jeg fikk svar på så mye. Jeg forsto hvordan språket blir laget i mitt eget hode. Jeg kunne ikke gå hjem, jeg måtte lese ferdig boka.

Det var denne boka som endret livet hennes, fra et liv i skolen til et liv blant ordbøker på universitetet.

– Chomsky ga meg en helt annen interesse for språkstudiene. Språkvitenskap ble morsomt. Han tenkte seg fram til hva som skjer oppi hodet til folk, når vi lager setninger. Han beskrev språkmaskinen vår.

– Dette var en helt ny tilnærming til å finne ut hva språk er og hvordan vi bruker det. Og det er blant annet forløperen til kunstig intelligens og språkbehandling.

– Men hva med Paul Diderichsens grammatikk?

– Før Chomsky revolusjonerte språkvitenskapen, var det vanlig å studere ferdigprodusert tekst. Diderichsen står for den tradisjonen.

– Boka ble publisert i 1946 og presenterer det Diderichsen kaller feltanalysen. Den bruker han til å beskrive setninger systematisk. Han setter opp hovedreglene for hvilket ledd som kommer på hvilken plass. Dermed ser vi også avvikene, og det er ofte disse som betyr noe.

Her må det eksempler til, og språkprofessoren begynner enkelt:

Britt kastet ballen.
Ballen ble kastet av Britt.
Av Britt ble ballen kastet.

– Fokuset er helt forskjellig i de to første setningene. I den første på Britt, i den andre på ballen. Hvor vi setter setningsleddet avgjør hvem vi snakker om. Den tredje vil vi som regel ikke akseptere, mener Fjeld.

– Men dette lærer vi å bruke allerede som små barn, hvorfor er dette så genialt?

– Vi er interessert i systematikken. Diderichsen laget et kart for landskapet vi vandrer rundt i. Når vi har kartet, kan vi sjonglere med strukturene og se hva som skjer og hvorfor. Hvorfor noe blir feil, hva det ikke går an å si.

Det geniale med Diderichsen er at man plutselig forstår hva grammatikken kan brukes til, forklarer Fjeld.

– Dette var den første boka jeg hadde på norskstudiet, og jeg skjønte at grammatikk var noe annet det det jeg hadde lært på gymnaset. Der pugget vi for å lære oss begrepene, men skjønte ikke hva vi skulle bruke dem til.

– Diderichsen vil at vi skal lære grammatikk for å forstå språket, hvor utrolig fleksibelt og mangfoldig det er. Det handler ikke om å rette opp feil, men at mennesker skal kommunisere bedre med hverandre.

Selv har Fjeld brukt språkanalyse til å undersøke fagspråk. Det siste prosjektet var for  Domstolsadministrasjonen: Hva det er som skiller språket i dommer fra allmennspråket, hva er det som gjør at de får dommen, ofte ikke forstår hva som står der.

Nå går det snart ut en instruks til alle dommere i landet, basert på Fjelds analyser. Rettsspråket skal bli enklere, dommerne skal kommunisere bedre.

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

– Hvis du vil lage ordbøker, så er det Handbok i leksikografi av svenske Bo Svensén som er best. Den beskriver absolutt hele fagfeltet og går utrolig grundig til verks.

– Den starter med det aller viktigste spørsmålet: Om du har lyst til å lage en ordbok fra egen dialekt, må du finne ut om det er gjort før. Det er selvinnlysende, men allikevel viktig. Så må du spørre deg: Er det noen som vil bruke denne ordboka? Er det behov for den? For det er altfor mange som lager ordbøker som allerede finnes. Det er høl i huet, mener Fjeld.

Fra de første, grunnleggende spørsmålene fortsetter håndboka å guide deg gjennom leksikografiens smale og brede stier.

– Den tar for seg metoder, teorier og modeller, alt du trenger. Det er rett og slett en perfekt kokebok for å lage ordbøker. Jeg har ikke oppdaget en eneste faglig snarvei. Det synes jeg er imponerende.

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

Ruth Vatvedt Fjeld er derimot ikke begeistret for mange av de populærvitenskapelige ordbøkene som kommer ut til stadighet.

Et eksempel er Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Den har solgt i tusenvis og fikk Brageprisen, men det imponerer ikke Fjeld.

– Caprona er ikke språkforsker. Han har plukka inn fra veldig mange andre ord- og språkbøker og det har blitt et oppkok av tidligere forskning, med litt av hans synsing og gjetninger i tillegg. Det kan føre til at folk blir lurt, mener Fjeld.

Hun gir Caprona ros for å være ærlig om at han har lånt fra andre ordbøker, men er skeptisk til at feilinformasjon om ord og språk spres videre.

– Det liker ikke vi som er fagfolk. Du kan jo tenke deg om en hobbymatematiker kom ut med masse regneregler. Det går jo ikke an. Det er noe som heter skomaker bli ved din lest.

Fjeld har en bokhylle full av populærvitenskapelige ordbøker hun ikke liker. Det faglige håndverket er for dårlig, mener hun. Og hun har flere eksempler.

Et av dem er Sylfest Lomheims Ord om ord. Frå Amerika til Åmot. Lomheim gir språkråd på radio og i flere medier, men Fjeld mener at det ofte ikke er faglig holdbart.

– Dette er mye tull. Lomheim sprer så mye feil informasjon om det norske språket. Problemet er at han tar en dommerrolle – han sier at dette er feil og dette er riktig. Og når du har professortittel, så tror folk på det han sier. Alle kan gjøre feil, men når det blir feil på feil på feil, er det ikke morsomt lenger.  

Fjeld beskriver faget sitt som et møysommelig strev der pinlig nøyaktighet og grundig systematikk er det eneste saliggjørende. Derfor har hun ikke mye til overs for de som tar snarveiene.

– En enda verre bok er Nostalgisk ordbok av Petter Schjerven. Kjendiser og andre som gjennom lettvinte løsninger tar for seg på leksikografifeltet, og selger på sitt gode navn som klovner og annet, skader omdømmet til faget leksikografi, sier Fjeld.