Fart på humaniora

Humaniora må tenke nytt. De humanistiske fagene må i dialog med samfunnet, hevder HF-forskere i ny bok.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Boken Tekst og historie. Å lese tekster historisk ble nylig lansert på Litteraturhuset i Oslo. Forfatterne har bakgrunn fra litteratur, tekstvitenskap, lingvistikk og historie.

Kristin Asdal, Kjell Lars Berge, Karen Gammelgaard, Trygve Riiser Gundersen, Helge Jordheim, Tore Rem og Johan L. Tønnesson utgjør den tverrfaglige forskergruppen bak seminarrekken Tekst/Historie som startet opp i 2004. Boken er et produkt av samarbeidet.

I anledning lanseringen arrangerte Universitetsforlaget et mini-seminar om ”Humanioras kraft” som tematiserte humanioras vesen og forskningspolitiske utfordringer.

Forhold mellom tekst og historie

Boken er en lærebok for studenter i litteratur. Forfatterne viser eksempler på hvordan man kan lese tekster i forhold til tiden og kulturen tekstene ble skrevet i. Forfatterne slår et slag for at tekstene ikke kan sees løsrevet fra samfunnet.

Med utgangspunkt i teksteksempler som blant annet et indianerbrev, et byråkratisk saksdokument fra det norske industrisamfunnets glansdager og viktorianske føljetonger, introduseres faglige perspektiver fra hele det humanistiske feltet, fra lingvistikken til historievitenskapene. Slik tilbyr boken tverrfaglige modeller for tekstlesning.

- Vi ser på samspillet mellom tiden og datidens tekster. Det kan være forholdet mellom industri, ekspertise og begynnende forurensningsbekymringer i 50-tallets Norge eller forbindelsen mellom Jens Stoltenbergs nyttårstaler og en søvnløs orientalsk despot i en obskur tysk 1700-tallsroman, innledet forfatter Tore Rem

Humaniora i krise?

Humaniora omtales stadig som å være i krise. De humanistiske fagene sliter i konkurransen med de mer nytteorienterte vitenskaper, de er marginalisert i offentligheten og er perifere i forhold til samfunnets egentlige interesser.

Mange tror også at humanistene sliter i egne rekker. Tidligere i år avslørte en undersøkelse fra HF-fakultetet at en stor andel forskerne føler seg mobbet på arbeidsplassen:

- Færre har fått med seg at rapporten også viste at hele 86 prosent anser arbeidet som meningsfylt og at 83 prosent møter positive utfordringer på arbeidsplassen, fortalte Tore Rem

Forfatterne ønsket å markere at de humanistiske fagene ikke har mistet sin slagkraft. For å håndtere konflikter i samfunnet trengs det kompetanse i både språk og kulturer. Humanister kan tilby en viktig innsikt i vår kulturs kompleksitet.

-Men skal vi utnytte humanioras kraft, må vi tenke nytt. De forskjellige humanistiske fagmiljøene må stå i en langt tydeligere dialog med det samfunnet de er en del av. Og med hverandre. Boka er ment som et bidrag til en slik samtale.

Fra seminaret Humanioras kraft. Fra venstre: fv. ordstyrer Anne Eriksen, Toril Moi, Fredrik W. Thue, Kristin Asdal, Tore Rem og Helge Jordal. (Foto: Ingunn Haraldsen).
Fra seminaret Humanioras kraft. Fra venstre: fv. ordstyrer Anne Eriksen, Toril Moi, Fredrik W. Thue, Kristin Asdal, Tore Rem og Helge Jordal. (Foto: Ingunn Haraldsen).

Svaret ligger i tverrfaglighet

Forskerne har derfor utfordret hverandres faggrenser. De har sammen tatt utgangspunkt i felles problemstillinger, med tilbyr ulike perspektiver i sin diskusjon av disse.

Forfatterne fremhever at humaniora innad har vært preget av uheldige skillelinjer. Det har lenge vært en motsetning mellom de fagene som har tekst (skrift, språk eller litteratur) som sitt forskningsobjekt, og de som har sett på historien (virkelighet, samfunn eller politikk) som sitt anliggende.

Boken problematiserer dette skillet. Disiplinene bør forholde seg både til tekst og historie, heri ligger en utfordring for fremtidens humanvitenskaper:

- Vi kan møtes over disiplingrensene, og dermed får vi også mer plass i offentligheten, hevdet Tore Rem.

- Det er på tide med en tverrfaglig debatt om hva humanioras egenart er og hva humaniora kan bidra med, vi håper boken kan være en start, fortsatte Rem.

Tverrfagligheten gjenspeiles også i bokens form. Forskerne har forfattet samtlige kapitler kollektivt, dette er ikke en antologi i tradisjonell forstand:

- Dette tydeliggjør at vi tenker tverrfaglig. Vi er slettes ikke enige om alt, men vil på denne måten vise at vi likevel står sammen om produktet, at vi tenker i fellesskap. Boken er skrevet i dialog, og som en dialog, fortalte forfatter og litteraturviter Trygve Riiser Gundersen.

Mangler mangfold og kvinneperspektiv

En av seminardeltakerne, historiker Jarle Simonsen, påpekte at Humaniora har et rekrutteringsproblem:

- Vi må ta innover oss at vi lever i en flerkulturell virkelighet. Omlag en tredjedel av elevene på videregående skoler i Oslo har innvandrerbakgrunn. Disse søker seg videre til realfag og profesjonsstudier på universitetet. De velger ikke humaniora. Vi må spørre oss hva som er grunnen, og hva kan vi gjøre med det?

En av opponentene på seminaret, litteratuviter Toril Moi etterlyste både utenomeuropeiske tekster og tekster forfattet av kvinner i bokens tekstsamling:
- Det er en kritikk som svir, vi legger oss flate, var forfatter Helge Jordheims kommentar

 

Referanse:

Kristin Asdal, Kjell Lars Berge, Karen Gammelgaard, Trygve Riiser Gundersen, Helge Jordheim, Tore Rem og Johan L. Tønnesson (2008): Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Universitetsforlaget

Mer informasjon:

Prosjektet Tekst/Historie

18. september setter Universitetsforlaget nytt fokus på humaniora: lansering av Jordheim, Rønning, Sandmo og Skoie: Humaniora. En innføring.